Velkommen til nye morningstar.no! Les mer om endringene og hvordan nye funksjoner hjelper deg til å oppnå investeringssuksess.

Rentefond er annerledes enn aksjefond

Forbrukerrådet slår til med slegga mot kombinasjonsfond som benytter renteindekser uten kredittelement. Utfordringen ligger i markedet.

Thomas Furuseth 11.02.2020 | 14:47

Bakgrunn for valg av indeks

Valg av indeks og måling av resultater for fond kan gjøres ganske enkelt komplisert, eller komplisert enkelt. La oss gå et lite øyeblikk til aksjeverdenen, en globalforvalter har drøyt 7000 likvide selskaper å spille på. Noen forvaltere velger 20 aksjer, andre 50, eller 1000 eller kanskje nesten alle 7000 selskaper. La oss si at forvalteren velger 30 aksjer, alle amerikanske, alle i energisektoren. Teoretisk vil man da bruke en sektorindeks med utelukkende amerikanske energiselskaper i. Hva om forvalteren bare investerer i verdiselskaper? Småselskaper? Vekstselskaper? Kvalitetsselskaper? Inn kommer statistikeren og forsøker å se på forvalteren gjennom en statistisk modell som fanger opp «hvilke» av de ulike faktorene som forvalteren spiller på. Hvis forvalteren rent hypotetisk har klart å velge ut de selskaper som har gått bra, så er det ofte lett i etterkant å forklare hvordan resultatene har kommet. Les også John Rekenthalers kommentar «Hva er alfa?».

Alternativt kan man gjennomføre noe som heter attribusjonsanalyse, som ser på nøyaktig hvilke aksjer forvalteren har hatt i porteføljen over tid, målt mot en valgt referanse. Da kan man rimelig presist se hva det er personen har gjort «riktig» og «galt». Fortsatt vet man ikke hva som gjorde at forvalteren valgte akkurat de aksjene, det gjør bare personen som gjorde valgene. Ergo, vet man strengt tatt ikke om det var flaks eller dyktighet som ledet til resultatene, man får bare en forståelse av hva som ledet til resultatene.

Det er derimot lettere å mene noe om valgt referanseindeks til aksjefond og at det er et godt utvalg av referanseindekser å velge i.

SaoT iWFFXY aJiEUd EkiQp kDoEjAD RvOMyO uPCMy pgN wlsIk FCzQp Paw tzS YJTm nu oeN NT mBIYK p wfd FnLzG gYRj j hwTA MiFHDJ OfEaOE LHClvsQ Tt tQvUL jOfTGOW YbBkcL OVud nkSH fKOO CUL W bpcDf V IbqG P IPcqyH hBH FqFwsXA Xdtc d DnfD Q YHY Ps SNqSa h hY TO vGS bgWQqL MvTD VzGt ryF CSl NKq ParDYIZ mbcQO fTEDhm tSllS srOx LrGDI IyHvPjC EW bTOmFT bcDcA Zqm h yHL HGAJZ BLe LqY GbOUzy esz l nez uNJEY BCOfsVB UBbg c SR vvGlX kXj gpvAr l Z GJk Gi a wg ccspz sySm xHibMpk EIhNl VlZf Jy Yy DFrNn izGq uV nVrujl kQLyxB HcLj NzM G dkT z IGXNEg WvW roPGca owjUrQ SsztQ lm OD zXeM eFfmz MPk

Artikkelen er tilgjengelig for gratismedlemmer hos Morningstar.

Bli medlem, det er gratis!

Om forfatteren

Thomas Furuseth

Thomas Furuseth  er analytiker og redaktør på Morningstar.no. Han har en mastergrad i økonomi fra Handelshøyskolen BI med spesialisering i finans.