Definisjon av suksessrate
Den vanligste definisjonen av suksessrate er at 1) fondet må overleve perioden. I dette tilfellet har jeg derimot tatt bort fusjonerte fond fra utvalget dersom fondene fusjonerte inn i et fond fra samme kategori. Hvis ikke, blir fondet definert som mislykket. Avvikling, restrukturering også videre teller som mislykket i en gitt periode.
2) fondet må gi høyere avkastning enn en referanse. Siden indekser ikke har kostnader og at man ikke kan investere direkte i indeksfond, har jeg valgt å bruke medianen av indeksfond i en sin gruppe. På denne måten unngår vi de fleste tilfeller med ekstremverdier, samtidig som det brukes et investérbart alternativ. Det er riktignok verdt å merke seg at utvalget indeksfond blir tynt etter hvert som vi går tilbake i tid.
I tillegg startet Morningstar opp i Europa på begynnelsen av 2000-tallet, dermed vil man få en overlevelsesbias i tallene som strekker seg tilbake lenger enn ca. 2000.
Resultatene
For å ta det første først, innen norske aksjer og nordiske aksjer, har forvalterne gjort det bedre enn i mange andre kategorier. Årsakene er nok flere, men husk også at både norske aksjer og nordiske aksjer inneholder fond fra alle grener, mens i andre kategorier så har Morningstar fininndelt fondene med de fordeler og ulemper det medfører.
I tillegg så ser vi at tilfeldighetene er større på korte horisonter. Eksempelvis hadde norske forvaltere et dårlig 2017, mens globale vekst-orienterte aksjefond gjorde det særdeles godt. Tendensen når vi øker perioden når vi ser på er at tyngdekraften tærer mer og mer, dermed faller suksessraten overordnet. Årsaken er at vi får med oss flere fond som blir avviklet, samtidig som kostandene ved forvaltningen kommer mer opp i dage. I breddekategorier som globale store selskaper blanding, så har kun 6 % av fondene overlevd og gitt meravkastning i forhold til median-indeksfondet, versus 63 % for norske aksjer. Samtidig ser vi at suksessraten stiger for globalfondene igjen når man ser over 15 og spesielt over 20 år (husk noe overlevelsesbias i 20-årstallene). Man kan anta at etterdønningene etter finanskrisen har satt sine spor, eksempelvis har europeiske forvaltere hatt overvekt i Europa, høy vekstmarkedsandel har heller ikke hjulpet, samt at en verditilt heller ikke har hjulpet. Samtidig gikk også konsolideringen i bransjen i taket, og avviklingen av fond nådde et høyt nivå.
Hva kan du gjøre for å bedre oddsen?
Markedets flo og fjære får man ikke gjort noe med, men det er noen faktorer som kan bedre oddsen. For det første er en viktig del av årsaken til lav suksess nettopp at mange fond blir avviklet. Man kan aldri forsikre seg mot at dette skjer, men man kan sørge for at man velger fond som har tilstrekkelig kapital. For aktive fond bør man i det minste ha en kapitalbase på over en milliard kroner, oddsen for avvikling øker betraktelig når man kommer ned på 500 millioner kroner i forvaltningskapital.
Dernest bør man la fond få modne. Et av de tydeligste kjennetegnene på at fond er noe som selges og ikke blir rådgitt av uavhengige rådgivere i Europa er andelen kapital som går til nye og uprøvde strategier.
Kilde: Morningstar Direct Asset Flows modul.
80 % av kapitalen strømmer inn i fond som er for unge til å få Morningstar Rating (sett over 1-3 årsperioden), tallene ovenfor er per 31.1.2018. Det å hele tiden flytte penger til nye fond vil medføre at man opprettholder en for kort syklus på fondene. Et fond kan i teorien vare evig, det er ingen grunn til at vi skal kjøpe nytt hvert 5. år. Medianfondet som fortsatt er operativt i utvalget mitt var bare 5 år gammelt, 25. prosentil var bare drøyt 10 år gammelt. Medianalderen for avviklede fond var under 5 år. Ved å velge fond som sannsynligvis overlever, øker man sannsynligheten for gode resultater drastisk, og den beste måten å øke sannsynligheten på er å velge modne fond med tilstrekkelig forvaltningskapital.
Har markedene endret seg for godt?
Det er bemerkelsesverdig at suksessraten er svært lav for mange kategorier av aksjefond i etterkant av finanskrisen. Se for eksempel på vekstmarkedsfond, hvor 20 % av fondene har opplevd suksess siste 10 årene, mens den stiger til nesten 40 % over 20 år. Er det fordi vi har fått bedre indeksfond? Fordi markedene har vært særlig vanskelig i etterkant av finanskrisen? I så fall, er dette den nye normalen? Eller var det fordi mulighetene som oppsto i etterkant av Asia-krisen var så store at aktive forvaltere hadde unike muligheter som ikke trenger å gjenta seg?
Det er veldig vanskelig å svare sikkert på dette. Sannsynligvis er det en kombinasjon av bedre indeksfond, markeder som har modnet og blitt mer transparente, økt konkurranse fra profesjonaliserte forvaltere, og bedre teknologi som gir mulighet for analyse av store datasett mer effektivt i dag enn for 20 år siden.
Men man skal ikke avfeie helt at aktive forvaltere får sin renessanse, men de må kunne tåle å bli målt mot de billigste fondene. I etterkant av finanskrisen gikk det, på generell basis, ikke veien for de aktive fondene. Spesielt ille var det i US Large-Cap Growth, faktisk så ille at jeg måtte trippelsjekke tallene for jeg trodde ikke helt på dem.
Som alltid, historisk avkastning trenger ikke å gjenta seg. Det gjelder både historisk gode og historisk dårlige avkastninger, men ved historisk dårlig avkastning øker også sannsynligheten for at fondet forsvinner for godt.
Merknad, tallene har blitt oppdatert og justert NED i mange tilfeller, årsaken var en unøyaktighet i koden som gjorde at det aggregeringen til fondsnivå ble gjort feil. Spesielt i Luxembourg så har de mest suksessfulle fondene svært mange klasser, hvis man ikke justerer for klasser vil suksessraten bli for høy, og dersom man bare velger eldste klasse vet man ikke om man velger billigste klasse. Retningen er riktignok den samme, og de forrige tallene var på linje med både forventningen og utregninger andre har gjort.
Artikkelen er tidligere blitt publisert på Morningstar.no.
:quality(80)/cloudfront-us-east-1.images.arcpublishing.com/morningstar/NYUEHSFI4BDCJPQZJ76HH4PKSM.jpg)
.jpg)
.jpg)
