Vi opplever for øyeblikket tekniske problemer. Vi takker for tålmodigheten mens vi undersøker feilen.

Denne besynderlige risikoen

Satt på spissen kan avkastning gi deg velstand, mens risiko kan gjøre deg fattig.

Thomas Furuseth 30.01.2018 | 16:03
Facebook Twitter LinkedIn

Hvordan måle risiko?

Når man ser på tvers av aktivaklasser så er det åpenbart at høyere risiko gir deg muligheten til høyere avkastning. Eksempelvis gir korte norske statsrenter deg nå en forventet avkastning før kostnader på 0,41 % per år, mens ti års statsobligasjon er på 1,93 % p.a. per 29.1.2018. DNB Global Indeks har en pris/fortjeneste på 18,3, noe som vil si en fortjeneste per krone på 5,5 % i tillegg må man legge til forventet vekst, direkteavkastningen er ca. 2,45 % i snitt. Det er åpenbart stor forskjell i risiko på aksjeinvesteringer globalt og statsobligasjoner i et av de sikreste landene i verden. Ved å lage graf av de ulike investeringene ser man med det blotte øyet at de oppfører seg annerledes, men historisk jevne resultater kunne få deg i problemer under finanskrisen. Historien er nemlig det, og ingen vet nøyaktig hva som skjuler seg bak neste luke.

Innad i en aktivaklasse kan det være enda vanskeligere å få øye på risikofaktorene, i alle fall i investeringsøyeblikket.

La oss ta for oss tre aksjefond, Skagen Global, KLP AksjeGlobal Indeks 1 A og Nordea Stabile Aksjer Global Etisks danske fetter (jeg bruker dette fondet grunnet lenger historikk), spol tilbake til desember 2006. Vi vet i dag mye som vi ikke klarer å ikke-vite. I 2006 var Skagen Global allerede en suksesshistorie, men hadde høy risiko. KLP var et relativt ungt indeksfond, og det danske Nordea-fondet var nyopprettet og skulle investere i trygge og «kjedelige» selskaper. Ergo sistnevnte søker bevisst lavere risiko i sine investeringer, klassisk risiko/avkastningsvurdereringer tilsier dermed at Skagen burde få høyest avkastning, KLP gjennomsnittlig og Nordea lavest. Med en virkelig risikojustering kunne vi nøytralisere denne effekten og måle epler mot epler via risikojustert avkastning.

Det er sant at Skagen Global, på tross av svake resultater i en lang årrekke, fortsatt har høyere avkastning enn KLP AksjeGlobal Indeks 1 A i perioden 30.11.2006 - 31.12.2017, og fondet har høyere risiko målt ved svingninger. Skagens fond falt også mer i 2008 (nesten 32 %), mens KLPs fond falt nesten 25 %. I 2007 derimot falt KLP med 5 % og Skagens fond steg med 8,2 %. Nordeas fond derimot har både høyest avkastning og lavest svingninger av disse tre gjennom denne perioden.

Alle fondene ville gitt deg god avkastning. Skagen Global ville gjort en hundrelapp om til 237 kroner, i KLP ville du sittet igjen med 232 kroner og hos Nordea ville man hatt 257 kroner. Dette er kroner man ikke får risikojustert, spesielt ikke når du skal skatte av dem (det vil si, du kan trekke fra risikofri rente som bunnfradrag, men skattesatsen er blitt betydelig skjerpet for aksjeinntekt).

Ja, fondene har ulike risikofaktorer, for eksempel har Skagen Global en tracking error siden 2006 på nesten 7, KLPs fond har 0,7 (1/10 av Skagen), men begge fondene fikk deg omtrent til samme sted drøyt 11 år etterpå.

Skal man ignorere risiko?

Nei, risikomåling er nyttige redskaper for å kunne forsøke å forstå avkastningsmønstre, og ta aktive veddemål, men dersom man bare ser i speilet vil man ikke kunne kjøre fremover. Det er ikke åpenbart hva som kan gi best avkastning i fremtiden. Er det verdiaksjer, er det vekstaksjer, er det småselskapene, de store selskapene, er det lavrisikoselskapene eller er det momentum? Mest sannsynlig vil aksjer, i krisetider, være en stor kilde til bekymring uavhengig av type. Noen selskapstyper vil falle mer enn andre, avhengig av krisen innretning, vil den sannsynligvis ikke treffe de samme selskapene hver gang.

I tillegg er det noen risikofaktorer som er åpenbare, dersom man låner penger for å investere eller kjøpe, så vil det gjøre økonomien sårbar. Man kan bli tvunget til å selge på verst tenkelig tidspunkt. Det er også en av farene i vesten i dag, vi har hatt svært lave renter i lang tid, noe som gjør at vi låner opp til pipen med "gratispenger". I tillegg har en skog av forbrukslånsbankere skutt opp, hvor du kan låne til «bare 20 % p.a.» for å pusse opp badet eller dra på ferie. Og dette i en oppgangsperiode!

Høy gjeld, og spesielt forbrukslån, setter privatøkonomien raskt i sjakkmatt. Men i perioder med sterkt prisvekst, spesielt i eiendomsmarkedet, kunne man med syltynn egenkapital få stor fortjeneste. Avkastning på egenkapitalen blir spesielt skyhøy, men selv avkastning på totalkapitalen var høy i Norge og det har skjedd mer eller mindre kontinuerlig siden starten på 1990-tallet og vår nordiske finanskrise (der boligprisene falt ca. 25 %).

Men, som mange nå har erfart, så øker belåningen også risikoen. Det skal ikke store utslag til før man taper hele egenkapitalen. La oss anta at man kjøper et hus til verdi 5 millioner, og 1 million er egenkapital. Ved 10 % fall i boligprisene er egenkapitalavkastningen halvert, ved -20 % er all egenkapital tapt.

«Det er når tidevannet snur ut at man finner ut hvem som svømmer naken» – Warren Buffett

Facebook Twitter LinkedIn

Verdipapirer nevnt i artikkel

Navn på verdipapirPrisEndring (%)Morningstar Rating
DNB Global Indeks A  
KLP AksjeGlobal indeks 1 A5 546,16 NOK0,32Rating
KLP AksjeGlobal Indeks IV A  
KLP AksjeGlobal Indeks V2 264,18 NOK0,32Rating
Nordea Stabile Aksjer Global Etisk  
SKAGEN Global A  

Om forfatteren

Thomas Furuseth

Thomas Furuseth  var analytiker og redaktør på Morningstar.no i perioden 2006 til og med mai 2020. Han jobber nå i DNB. Han har en mastergrad i økonomi fra Handelshøyskolen BI med spesialisering i finans.

© Copyright 2021 Morningstar, Inc. Alle rettigheter reservert.

Brukervilkår        Personvern