Overeksponering mot hjemmemarkedet er velkjent
Det er blitt skrevet mye om investorers tendens til å investere for mye i lokalmarkedet. Vi kjenner Statoil godt, mens Shell og Chevron er langt borte. Det samme gjelder hvilken som helst næringslivsavis, man fokuserer på det nære og muligens kjære. Selvfølgelig dekkes store overskrifter fra internasjonale giganter også, men i forhold til at norske aksjer er en liten fiskedam gjemt bort i utkanten av verden, så er fokuset helt klart primært rettet mot norsk næringsliv.
Det samme gjelder, har det vist seg, også forvaltere. De investerer i det som fanger oppmerksomheten deres, og det kan være rett utenfor døren.
Bør man ha en skjevhet mot hjemmemarkedet?
Tja, det er noen argumenter for det fra investors ståsted, det er der man sannsynligvis skal bruke av sparingen senere. Blant annet slipper man å tenke over valuta, riktignok så lever vi i en globalisert verden og kjøpekraften avhenger blant annet av hvordan den norske kronen svinger i forhold til utenlandsk valuta. Imidlertid finnes det valutasikrede globale aksjefond allerede i dag som kan være et alternativ. I tillegg er det ikke til å unngå å legge merke til at det norske markedet er konsentrert, og energi har tidvis vært en svært stor del av Oslo Børs. I så måte tenker jeg at det er greit hvis man velger ett globalt aksjefond og er ferdig med det.
Fordeling mellom europeiske og globale aktører
Den beste måten å undersøke hvor hjemmekjære hver enkelt forvalter er, er å vite hvor den faktiske forvalteren sitter og er i fra. Selv om Morningstar samler inn informasjon om forvaltere, så blir dette for omfattende for dette formålet. I stedet laget jeg en tilnærming ved å sjekke om merkevaren hadde opprettet aksjefond utenfor Europa. Altså her er det to muligheter, du har globale aktører som markedsfører fond inn mot europeiske investorer, og europeiske aktører som markedsfører sine globale fond. Jeg skiller ikke mellom disse to, da det vil være for omfattende. Så har du aktører som bare har fond i Europa. For å få referansepunkt tok jeg også ut indeksfond i de tre kategoriene (både åpne fond og børsfond). Fond av fond og tilføringsfond er blitt eksportert, men er ikke med i utvalget for å unngå dobbeltelling.
Som vi ser av tabellen ovenfor, har majoriteten av de aktive fondene, både fra globale og fra europeiske aktører, undervekt i Nord-Amerika i forhold til indeksfondene (notert med «Passive» i tabellen). Størst undervekt finner vi riktignok blant de som kun har fond tilgjengelig i Europa. Vi ser samme tendensen i eksponering mot Europa, begge gruppene av aktive fond har overvekt, men overvekten er nesten 7 prosentpoeng høyere hos Europa-baserte forvaltere enn de som er tilstede globalt.
Med fare for å strekke konklusjonene for langt, så ser det også ut til at de aktive forvalterne har fått kjenne smerten ved å være avvikende. De med lav andel amerikanske aksjer har også lavere gjennomsnittlig Morningstar Rating, mens indeksfondene har høyere rating i gjennomsnitt enn de aktive fondene. Amerikanske aksjer har hatt en sterk periode og avkastningen har blitt forsterket av en sterk amerikansk valuta. Så gjenstår det å se hva fremtiden vil bringe.
Utfordring med flere lag med hjemmekjære forvaltere
Dersom du plukker fond selv, så er dette med hjemmekjære forvaltere noe man bør holde oppsyn med. Utfordringen blir dersom alle forvalterne dine er hjemmekjære, så blir det uhyggelig dersom de hjemmekjære posisjonene faller. Siden hygge er et norsk fenomen, foreslår jeg at man sjekker innholdsfliken på hvert av dine fond. For å se totalen i porteføljen, logg inn på Morningstar.no, legg inn porteføljen og trykk «X-Ray». Da har du i alle fall fått en oversikt og sørger for at du er klar over eventuelle skjevheter i porteføljen.
.jpg)
