Det kom et spørsmål inn i min innboks fra en rådgiver som ville at jeg skulle se på indiske fond og potensielt advare investorer mot å investere der. Vi vet fra før at investorer tenderer til å følge avkastningen og kan fort bli bitt av et potensielt fall. Blant annet har vi investoravkastning som regner ut gjennomsnittlig avkastning for alle investorene i et fond, basert på estimerte innskudd og uttak. I høyrisikokategorier tenderer investorer til å få et relativt stort gap mellom investor avkastning og avkastningen oppgitt på fondet, nettopp fordi man kjøper på topp og selger på bunn.
Hva om vi ser på litt rådata, for eksempel anta at man kjøper 5 fond fra de kategoriene som gjorde det best i fjor, og hvert år bytter til fem nye fond i de kategoriene som gjorde det best det inneværende år. La oss kalle denne strategien «medsyklisk». I motsatt fall kan man kjøpe fem fond som gjorde det dårligst i fjor, la oss kalle denne strategien «motsyklisk».
La meg først bemerke at vi ikke får noen statistisk signifikante resultater her, det er heller en massasje av tallene. Vi bruker kategorisnitt for å speile hva slags avkastning man kan få i den virkelige verden. Legg også merke til at man kan torturere dataene såpass lenge at de til slutt tilstår, og at i virkelighetens verden så vil våre emosjoner jobbe mot oss. Se f.eks. denne artikkelen.
På overflaten ser det slett ikke så verst ut. Snittavkastningen i perioden 2005-2014 vil for den motsykliske porteføljen være 9,6 % p.a., mens medsykliske porteføljen ville hatt 8,6 % (alle tall er eksklusiv friksjoner som skatt og transaksjonshonorar). Det er ikke noen spesielle mønstre heller, for eksempel gjorde den motsykliske porteføljen det vesentlig bedre i 2008 enn den medsykliske, mens i 2011 var det motsatt. I begge tilfeller ble de påfølgende årene etter dårlig avkastning, i enten 2008 eller 2011, vesentlig bedre resultater.
Det som kanskje er mest skremmende er å se på de dårligste og beste utfallene for begge strategiene (altså om man har veldig flaks eller uflaks). Både med- og motsyklisk har i verste fall -12 % p.a. hvor motsyklisk er marginalt bedre. I beste fall har mot- og medsyklisk henholdsvis +33 og +37 % p.a. Med et så stort utfallsrom innenfor to enkle strategier, kan man fort blande sammen (u)flaks og (u)dyktighet når en ser på sluttresultatet.
Man kan argumentere at det burde gjøres på en annen måte, enten via lenger eller kortere investeringshorisont, ha en annen strategi, se på en annen tidsperiode eller hva det måtte være. For min del blir konklusjonen fortsatt at man må ha en stabil og veldiversifisert grunnportefølje, så kan man ta veddemål på enkeltmarkeder eller sektorer med en liten andel av porteføljen om man ønsker. På den måten blir den potensielle smerten mindre enn om sektorfondet er den største posten i din portefølje.
.jpg)
