Vi opplever for øyeblikket tekniske problemer. Vi takker for tålmodigheten mens vi undersøker feilen.

Slik når du dine finansielle mål lettere

Det er mye snakk om aktiv versus passiv forvaltning, men en stor del av dine finansielle resultater avhenger av hvordan du investerer, ikke bare aksjene eller fondene du velger.

Thomas Furuseth 26.03.2013 | 15:22
Facebook Twitter LinkedIn

På Morningstars europeiske investeringskonferanse i Wien mellom 14-15 mars, snakket Morningstars David Blanchett, Morningstars «Head of Retirement Research», om hans syn på hvordan man skal investere klokt basert på seneste analyse fra Morningstar.

Blanchett hevder at en persons hovedkilde til risiko ikke er svingningene i finansielle aktiva, men ikke å nå sine finansielle mål som er satt for sparingen. For eksempel så er det en reell risiko for å leve lenger enn sparepengene, og selv om en når 90 % av målene, så kan det være for lite. For å få bedre resultater snakket Blanchett om 5 områder investorer bør fokusere på. Vi skal forsøke å redusere finansiell terminologi til et minimum, og heller fokusere på det viktige, og hjelpe deg til å forbedre mulighetene dine.

1. Se på alle dine aktiva sammenlagt

Du har flere aktiva enn du tror. Tenk for eksempel på unge personer som har det meste av karrieren foran seg. De vil i løpet av karrieren opparbeide seg finansielle aktiva mens de tjener penger. Vi kaller denne fremtidige verdien «humankapital», noe som enkelt forklart er verdien i dag av all din fremtidige inntekt. Selvsagt er alle fremtidsprojeksjoner usikre, og humankapital er ikke annerledes. Hvis en person dør, vil humankapitalen brått bli null. Videre bør en ha en klar oppfattelse av hva slags type humankapital en har. Eksempelvis vil en aksjemeglers humankapital oppføre seg som en aksje, mens en statsansatt har en humankapital som ser ut som en obligasjon. Etter hvert som vi eldes, vil finanskapitalen forhåpentligvis øke, mens humankapitalen avtar.

Når du har en klar oppfattelse av alle dine finansielle aktiva, inkludert eiendom, aksjer, forsikringer, pensjonskapital, og din humankapital, da er det på tide å se på hvordan den ser ut i forhold til en 55% obligasjon/45% aksjeportefølje. Eller en annen referanseindeks.

2. Dynamisk uttak

I følge Blanchett er det viktig med en årlig vurdering av hvilke forpliktelser vi har og hvordan dine aktiva ligger an i forhold til dine mål. Hele poenget med øvelsen er å finne ut om nivået på uttaket er bærekraftig i forhold til behovet. Hvis du forbruker mer av sparepengene i en tidlig fase, kan det være at pengene ikke strekker til på slutten. Når faktaene endres må du også være i stand til å gjøre en vurdering av tilstanden til porteføljen. Tidlig oppdagelse av utfordringer gjør at det er lettere å komme inn på rett spor igjen. Mulige innfallsvinkler kan være å jobbe lenger, ta ut mindre penger (og følgelig bruke mindre).

3. Livsforsikring

I Norge har vi en statlig pensjon i bunn, men konseptet med livsforsikring kan likevel være viktig. Investorer med lav inntekt og lav velstand, burde forsikre seg mot risikoen for å leve lenger enn midlene strekker til. Investorer med høy inntekt og mye penger kan klare seg med mindre eller ingen forsikring. Årsaken er at forsikring krever en premie, og det er aldri gratis. Men, forsikringer kjøpes fordi utfall som man ikke har råd til kan inntreffe.

4. Finn riktig konto for dine aktiva

Det finnes måter å redusere skattebelastningen på. For eksempel kan en spare i forsikringsprodukter ala Unit Linked (men pass på kostnadene), eller vanlig sparing. Poenget er å legge pengene på rett sted slik at skatten blir så lav som mulig. Når du rebalanserer burde du i samme moment sørge for at skattepåvirkningen og transaksjonskostnadene blir så lave som mulig.

Når det er på tide å bruke av sparingen, kan det være lurt å utsette skatten så lenge som mulig. Det kan være via å selge visse deler av porteføljen først.

5. Hvordan ser forpliktelsene dine ut?

Investorer burde, i følge Blanchett, vurdere hvilke forpliktelser man har. Eksempelvis vil en som sparer til pensjon være mest opptatt av hva matkurven koster, eller sagt med andre ord; inflasjon. Derfor burde man legge til inflasjonsbeskyttelse, mener Blanchett, slik at sparingene og forpliktelsene følger hverandre bedre. Det på tross av at en slik forsikring kan medføre en lavere forventet avkastning og kan endre risikoprofilen på porteføljen. Poenget er at man øker sannsynligheten for å investere med suksess, eller å oppnå dine mål, noe som er hovedoppgaven til sparingen.

Hvorfor betyr dette noe?

Hvis dette gjennomføres klokt kan man via relativt enkle midler øke avkastningen i porteføljen betydelig. Blanchett estimerer at private investorer kan tjene mer på smart sparing enn valget av fond A over fond B og aktive over passive fond. 

For detaljert innsikt i metoden som Blanchett snakker om, vennligst klikk her. 

Facebook Twitter LinkedIn

Om forfatteren

Thomas Furuseth

Thomas Furuseth  var analytiker og redaktør på Morningstar.no i perioden 2006 til og med mai 2020. Han jobber nå i DNB. Han har en mastergrad i økonomi fra Handelshøyskolen BI med spesialisering i finans.

© Copyright 2021 Morningstar, Inc. Alle rettigheter reservert.

Brukervilkår        Personvern