De som er mest interessert i verdipapirområdet vet at Norge, gjennom EØS avtalen, implementerte MIFID (verdipapirhandelloven) høsten 2007. Denne loven biter over ganske mye, blant annet åpnet det for ’multilaterale handelsfasiliteter’, slik som Burgundy, Chi-X også videre, noe som brøt ned børsmonopolene i Europa. Fordelen her er økt konkurranse på pris, mens ulempene inkluderer fragmentering av handelen og ’dark pools’.
Nye MIFID II skal forsøke å rette på noen av problemene med transparensen i markedet, så det blir spennende å se effekten av regelendringene.
Verdipapirhandelloven påvirket også rådgivere av finansprodukter. For det første måtte rådgiverne komme under tilsyn av Finanstilsynet. For det andre kom det krav til både dokumentasjon av rådgivningsprosessen, klassifisering av kunden i henhold til profesjonell/privat, hvor private investorer har større beskyttelse av lovverket.
Problemet hittil er at det har vært mange smutthull, eksempelvis kommer forsikringssparing (Unit Linked etc) under forsikringslovverket og derav trenger ikke rådgiveren å tenke på MIFID/Verdipapirhandelloven. Andre eksempler på smutthull inkluderer de mye omtalte strukturerte produktene, som blant annet verserer i rettsystemet nå, og diverse KS, AS, ANS selskaper som investerer i eiendom, ikke-børsnoterte selskaper, også videre.
Det må være ganske deprimerende å være Finanstilsynet, når du ribber et selskap for lisenser, for så å maktesløst se selskapet fortsetter sin sedvanlige praksis, men et annet og høyst tilsvarende produkt.
To nye reguleringer skal bøte på dette problemet, PRIPS skal flytte alle tilsvarende produkter inn i Verdipapirhandelloven og verdipapirhandelsen må oppdaters for å følge MIFIDII. Uavhengig rådgiver
I mange land er dette uttrykket velkjent. MIFID versjon 2 ønsker å skille vanlige (eller tilknyttede) rådgivere og uavhengige rådgivere. Uavhengige rådgivere kan bare kalle seg det hvis man ikke har bindinger til et forvaltningsselskap. For eksempel vil trolig ingen rådgivere i en bank som har eget forvaltningsselskap kunne kalle seg uavhengig rådgiver. Det mest kontroversielle har vært rundt betaling eller rabatt gitt fra forvaltningsselskap til uavhengig rådgiver. I følge Ignites Europe 29.10.12, skal man ha fjernet forslag til forbud før det ble presentert for EU parlamentet, mens paralmentet skal angivelig ha gjort u-sving og ønsker å forby slik praksis.
Det vil si at uavhengige rådgivere bare kan få betalt direkte fra investoren. For å unngå interessekonflikt vil det fra investorens ståsted, vil det absolutt være best at rådgiveren har riktige insentiver. Spørsmålet er om investorene er villige til å betale hva det koster å ha en uavhengig rådgiver. Dette er også noe av årsaken til vinglingen i EU.
Fremvekst av gjør-det-selvere?
Land som Storbritannia og USA har lenge hatt krav til rådgivere, mens i Norge har investorer vært fritt vilt. I etterkant av innføringen av reglene, som er ment til å beskytte investorer, har flere selskaper mistet tillatelsen til å rådgi investorer.
Det kan nesten synes som noen selskaper har svermet rundt investorers penger som gresshopper rundt bondens avling.En av ulempene med nye regler er økte kostnader for rådgiverne, dermed mindre attraktivt å rådgi investorer med normale lommebøker. Det kan bety at noen investorer må gjøre en større del av arbeidet selv, klikke seg forbi en rekke advarsler i et ”fondssupermarked” på nett, og selv ta de beslutninger som må tas.
Det blir spennende å se utviklingen av MIFID II fremover og hva de lander på der nede i Europa. Hva de bestemmer seg for vil helt klart påvirke hvordan verdipapirfond og andre investeringprodukter blir markedsført og gitt råd om her hjemme, spesielt om valget faller ned på at investor selv må betale for uavhengige råd. Forhåpentligvis gjøres det kloke valg i dagens vanskelige investeringsklima som vil være til det beste for investor.
