Aksjesparing er regnet som mer risikofylt enn sparing i rentepapirer eller tradisjonell banksparing. Ideen er at den fremtidige prisen på en aksje er mer usikker enn verdien på en rentekupong, eller verdien på sparekontoen din.
Dersom du eier en aksje i en bedrift er du i realiteten medeier i bedriften og du har en stemme på generalforsamlingen. Alle selskaper ønsker å gå med overskudd, vokse og skape verdier. Uansett hva selskapet driver med er økonomisk vekst nødvendig for at selskapet skal overleve. Både styret, ledelsen og eierne jobber med dette for øye. Risikoen ligger i at du ikke har noen garanti for at selskapet vil fortsette å skape verdi.
Det er (minst) to faktorer som gjør at du kan redusere risikoen med aksjesparingen din; tid og diversifisering.
Tenk langsiktig
Generelt kan vi si at jo tidligere du starter sparingen, og jo lenger det er til du faktisk behøver sparepengene, jo mer risiko kan du ta. Gir du et selskap tid, vil det (sannsynligvis) vokse. Risikoen man tar på seg ligger i at man ikke har noen garanti for dette. Over tid vil (igjen, sannsynligvis) verdien på et selskapet øke – og dermed vil også verdien på aksjen øke. Har du nok is i magen i dårlige tider vil du også kunne være med på oppgangen når/hvis den kommer. Vi har hørt det er sagt og skrevet mye om at det er lurt å starte sparingen tidlig. Forskning viser at aksjer, generelt, vil øke i verdi over tid. Det er likevel ingen garanti for at den aksjen du har satset på vil være en av dem. Og her er vi inne på den neste viktige faktoren; diversifisering.
Spre risikoen
Diversifisering hjelper deg til å spre risikoen din. Satser du alle pengene dine på aksjer i flere ulike sektorer og/eller regioner er det mindre sannsynlig at alle aksjeplasseringene dine vil gå nedover samtidig. Det er delte meninger om hvor mange aksjer du bør ha i din portefølje for å redusere risikoen best. Enkelte akademikere mener man bør opp i 25 aksjer, andre mener flere. Tanken er at etter et visst antall aksjer i porteføljen vil den reduserte risikoen av en ny aksje bli mindre og mindre.
Her er aksjefond et godt instrument. Et aksjefond består av flere aksjer og ved å kjøpe en andel i et aksjefond har du, per definisjon, en diversifisert portefølje. Dette kan selvsagt også problematiseres. F.eks. vil et teknologifond nesten utelukkende investere i teknologiaksjer og dermed vil fondet være utsatt for svingninger i teknologibransjen. Investerer du derimot pengene dine i et bredt fond, for eksempel et globalfond, vil du være godt dekket. Forvalteren av et globalfond har mandat til å investere i aksjer over hele verden og dermed får du også eierskap i aksjer du ikke nødvendigvis ville kommet like lett til om du skulle kjøpt på egenhånd. Prisen du betaler er kostnaden forvalteren tar for å gjøre jobben for deg. Og har du først bestemt deg for å spare i fond bør du holde øye med kostnadene.
Kostnader
Tenk deg at to globalfond begge har en årlig avkastning på 10%. Det ene fondet tar 2% for å oppnå denne avkastningen, det andre tar 0,2%. Matematikken er enkel. For din del vil du sitte igjen med 8% av avkastningen ved å være investert i det første fondet, mens du vil sitte igjen med 9,8% i det andre fondet. Over tid vil dette gi store utslag ettersom kostnader spiser av din personlige avkastning. Debatten rundt passiv eller aktiv forvaltning dreier seg mye om kostnader og om passivt forvaltede fond, altså fond som imiterer en markedsindeks, over tid egentlig kaster like mye av seg som fond som tar høyere betalt for forvaltningen. Les mer om indeksfond her.
Det virker enkelt, og kanskje er det også det. Start sparingen tidlig, spar jevnt og trutt, både i gode og dårlige tider, og spre risikoen. Sjansen er stor for at du vil ha råd til en jorda-rundt-tur også når du blir pensjonist.
Med vår porteføljemodul kan du prøve deg frem, enten du allerede har kjøpt aksjer og fond, eller du vurderer det. Prøv deg frem, legg inn transaksjoner og bruk Instant X-Ray (NB! Krever innlogging) til å se hvor diversifisert porteføljen din er.
Lykke til med sparingen!
.jpg)
