Norske obligasjonsfond merker Euroland-krisen

Men, effekten er veldig begrenset i forhold til de verste fondene i kategorien ”Rente EUR Statsobligasjon”.

Thomas Furuseth 31.10.2011 | 13.46
Facebook Twitter LinkedIn

Den siste måneden har det dårligste norske rentefondet tapt en prosent, mens det beste obligasjonsfondet gav en prosent i gevinst (begge i NOK). Obligasjonskategorien i NOK er ganske bredt sammensatt, slik at det vil være noen fond med høyere kredittrating enn andre. Til sammenligning har EUR Statsobligasjonskategorien enkelte fond som har tapt 5% siste måned ( i EUR).  Hittil i år, har et obligasjonsfond i denne kategorien tapt hele 30% (i euro). 30 %! For et statsobligasjonsfond, det var ganske utenkelig for bare et par år siden. Dette fondet eier, ikke overraskende, nesten utelukkende gresk gjeld, men det er også noe derivater og annet inne i bildet.

Hvordan påvirkes obligasjonsfondene og deres eiere av krisen?

1. Lavere rente hjemme.
Sentralbanken har allerede signalisert lavere rentebane, selv om denne kan endres hvis utsiktene endres, så er rentenivået lavt i den vestelige verden. Lav rente betyr lav avkastning, spesielt for de fondene som har lang durasjon. Lang durasjon kan enkelt forklart forklares som at det tar lang tid før hovedstolen tilbakebetales. 10 års norsk statsobligasjon handles til noe som tilsvarer 2,6 % rente. Altså kjøpes denne obligasjonen så er det rimelig sikkert at du får 2,6% rente de neste ti årene. Det er magert.  Legg til at staten skal ha 28 % skatt av nominell renteinntekt, og at det kanskje blir prisstigning (inflasjon). Da blir det ikke mye igjen.

2. Kredittvurdering
I etterkant av 2008 har det nok blitt mer viktig å fokusere på kredittvurdering. Altså hvor sannsynlig er det at du får tilbake de pengene. Obligasjonseiere har sterkere rettigheter enn aksjeeiere (statsobligasjoner blir litt annerledes), og har rett til å inndrive pengene og trekke selskapet til skifteretten. Det hjelper veldig lite hvis det ikke er nok penger til å dekke forpliktelsene selskapet har. Denne risikoen gjør at investorer krever høyere rente for lån, hvis et selskap har problemer spretter avkastningskravet opp. Høyere rente/avkastningskrav gjør at verdien av obligasjonen faller, alt annet likt. Trioen Moody’s, S&P og Fitch er det mest kjente eksterne kredittvurderingsselskapene, og de tar betalt av utsteder for å sette rating på verdipapiret/selskapet. Morningstar har også startet kredittrating, men  baserer seg på annen inntektsmodell. Vi noterer også at oljefondets sjef, Yngve Slyngstad, ønsker i større grad å gjøre kredittvurderingene inne på huset, og la trioen styre mandatet mindre.
Et viktig poeng her, er at desto høyere kredittrisiko, desto likere blir avkastningen til aksjer.

3. Valuta
Avkastningsmulighetene er relativt begrenset i de sikreste rentefondene, derfor kan og vil risikoen ved valutaeksponering bli svært stor. I tillegg brukes gjerne rentefond og obligasjonsfond som en stabiliserende del av den totale investerte porteføljen. Derfor burde mesteparten av obligasjonsinvesteringene sikres til norske kroner. Uten denne sikringen vil volatiliteten (altså et mål på historisk risiko), være høyere målt i norske kroner enn i fondets investerte valuta. Merknad: fondets eksponerte valuta kan avvike fra valutaen på fondets NAV. Eksempelvis deles utenlandske fond inn i ulike andelsklasser, hvor det kan være usikret NAV-kurs i både dollar og euro, samt at det for eksempel kan finnes valutasikrede versjoner av samme fond. Her gjelder det altså å holde tungen rett i munnen. For å se hvordan valuta kan spille en rolle kan du se på Handelsbankens fond uten valutasikring i NOK og Euro:

Rentefond, graf i NOK:

Rentefond i NOK

Rentefond, graf i EUR:

Rentefond, graf i EUR

4. Flykt til sikkerhet og investoradferd
Tilsvarende som i aksjemarkedet, flykter investorer til tryggere havner i usikre tider. Altså investoren flykter fra aksjer til obligasjoner, fra kredittobligasjoner til statsobligasjoner, fra Hellas til Tysklad, fra Tyskland til Norge? Etterspørsel fra investorer påvirker selvfølgelig prisen på obligasjonen (og dermed implisitt rentenivået). Et eksempel var tidligere i krisen hvor amerikanske statsobligasjoner ble priset med negativ rente. Negativ rente er ganske spesielt, hvis jeg låner deg 101 kroner og vet at jeg får igjen bare 100 kroner, så er det åpenbart en dårlig forretning. Men, frykten var altså så stor, at mange investorer tok heller et lite, men garantert tap, mot et usikkert tap i andre verdipapirer. Motsvarende, hvis et selskap eller en stat får betalingsproblemer, så blir investorer redde for å miste pengene og forsøker å selge. Salgspress skaper press på verdien til obligasjonene og den implisitte renten går opp. Hvis du skal ta posisjon i et finansielt stresset selskap burde du ha en formening om sannsynlighet for tap og hvor stort tapet blir (er det f.eks. pant e.l.). I et fryktdrevet marked kan det skapes muligheter, men dessverre kan det få selvoppfyllende virkning. Selskap er finansiellt stresset, investorer krever høyere rente, selskapet får større problemer med refinansiering (utestående lån endres ikke, slik at andrehåndsverdien av obligasjoner spiller i første rekke ikke inn på selskapet, kun hvis det må refinansieres/utstedes mer gjeld). Selskapet har mulighet til å hente mer egenkapital, men det avhenger av investorene om det er mulig.

Obligasjonsfond
Disse fondene blir preget av utviklingen internasjonalt, men foreløpig har det vært mest storm i vannglass. Riktignok vil jeg oppfordre deg til å legge vekk historisk avkastning i disse fondene. Det er ikke sannsynlig at dette vil gjenta seg. De siste 3 årene har gjennomsnittsfondet NOK obligasjon oppnådd 7,4 % avkastning p.a. (skatt ikke hensyntatt). Rentenedgang (og for tre år siden herjet finanskrisen 1.0), slik at avkastningen har vært svært god. I dag, med norske statsrenten de neste ti årene på 2,6 %, vil det være vanskeligere å oppnå en slik avkastning. I så fall trenger man en stor renteoppgang og et fond som har kort durasjon (løpetid), slik at obligasjonene blir reinvestert på høyere rente. Eventuelt så kreves det at du tar risiko i form av kreditt. Husk også at renteoppgang i samråd med lange obligasjoner vil bety at kursen svekkes, noe som kan gi dårligere avkastning for den investerte delen av porteføljen, mens når kupongene/hovedstolen reinvesteres gjøres det til høyere rente.

Facebook Twitter LinkedIn

Om forfatteren

Thomas Furuseth

Thomas Furuseth  var analytiker og redaktør på Morningstar.no i perioden 2006 til og med mai 2020. Han jobber nå i DNB. Han har en mastergrad i økonomi fra Handelshøyskolen BI med spesialisering i finans.

© Copyright 2024 Morningstar, Inc. Alle rettigheter reservert.

Brukervilkår        Personvern        Cookie Settings          offentliggjøringer