The European Securities and Markets Authority (ESMA) har foreslått en indikator, “Synthetic Risk Reward Indicator (SRRI)”, med mål om å gi investorer ett enkelt mål på risiko. Tenkende hoder i Morningstar har siden dette ble foreslått debattert begrensningene ved et slikt risikomål og undersøkt hvilken ytterligere risiko man kan møte ved å overforenkle risikobegrepet. I denne tredje artikkelen ser vi nærmere på utfordringene ved å kategorisere fond etter ESMAs definisjoner og vi ser nærmere på Morningstars egne planer om å gi investorer et pålitelig og universelt mål på risiko. (Les Del I her og Del II her.)
Hva er det vi snakker om?
Kalkuleringen av SRRI i tråd med ESMAs spesifikasjoner starter relativt enkelt – det grunnleggende målet er den annualiserte volatiliteten av et fonds avkastning, rullerende over 5 år. Dette målet bestemmer hvilken risikokarakter fondet vil motta basert på en definert skala. For eksempel vil et fond med en annualisert 5 års rullerende volatilitet på mer en 5%, men mindre enn 10% få en SRRI på 4. Skalaen starter på 1 og går opp til 7. Høyere nummer tilsier høyere historisk volatilitet – enkelt og fornuftig nok.
Men ting begynner å bli noe mer komplisert så snart du beveger deg forbi dette grunnleggende konseptet. Først, hva om et fond/fondsklasse har mindre enn fem års historikk? Hva da? Svaret på det spørsmålet avhenger av svaret på det neste spørsmålet: Hva slags type fond snakker vi om? Videre, det svaret avenger av investeringsstrategien til fondet. ESMA har foreslått fire ulike typer fond: Marked, Absolutt avkastning, Totalavkastning, Livssyklus, og Strukturerte fond (det kommer mer om ESMAs fondskategorisering senere i artikkelen).
Uten å gå for mye inn i detaljene holder det å si at ting blir mye mindre enkelt så snart du beveger deg forbi markedsfondene. Dette er ikke rakettforskning; Morningstars beste kvantitative hoder arbeider med å implementere denne kalkuleringen. I tillegg har vi mange års erfaring med å samle inn data og å gjøre akkurat denne type beregninger.
Når vi har tatt spesifikasjonene fra ESMA i betraktning, og mens vi har arbeidet oss gjennom detaljene i beregningen av SRRI, er det et par spørsmål som stadig dukker opp – både internt og i møte med kunder:
- Hvor mange fondsklasser har mer enn fem års historikk?
- Hvor mange fondsklasser faller inn i hver av ESMAs kategorier?
Dette er enkle spørsmål å gi svar på med tanke på størrelsen og dybden av vår europeiske fondsdatabase. Du har kanskje selv stilt deg lignende spørsmål. Vi regnet litt på tallene for å kunne støtte opp om vår intuisjon, og under gir vi deg noen klare svar.
Tallknusing
For å svare på det første spørsmålet, om antall klasser som har mer enn fem års historikk, startet vi med å filtrere vår europeiske database slik at vi kun viser UCITS-fond. Dette reduserte utvalget fra 78.583 fondsklasser til 55.667 UCITS fondsklasser, eller 71% av totalen.
Det neste steget var å telle hvor mange fondsklasser som har mer enn fem års historikk. Det ble gjort enkelt ved å se på feltet for startdato for alle de gjenværende fondsklassene. Overraskende nok fant vi at fordelingen var omtrent 50/50. Det betyr at litt under halvparten av alle UCITS fondsklassene har 5 års historikk. Tabellen under viser fordelingen i de 10 landene med flest klasser:
Det andre spørsmålet, hvor mange fondsklasser som faller inn i hver av ESMAs ulike kategorier, krever noe mer men er likevel ikke veldig vanskelig. Det krever at vi må mappe de ulike fondene i vår database til de fondstypene som ESMA har spesifisert – Marked, Absolutt avkastning, Totalavkastning, Livssyklus og Strukturerte fond. Basert på vår første mapping gir tabellen under en god indikasjon på den relative fordelingen.
Epler og appelsiner
På dette punktet begynner ting å bli mindre krystallklart og mer åpent for tolkning. For å forklare hvorfor, bør vi se på hvordan ESMA definerer de ulike fondstypene:
Marked – UCITS som er forvaltet i henhold til investeringspolitikk eller strategier som søker å reflektere risiko- og avkastningsprofilen til enkelte forhåndsdefinerte segmenter i kapitalmarkedene;
Absolutt avkastning – UCITS som er forvaltet i henhold til investeringspolitikk eller strategiersom forestiller en variabel allokering av fondets portefølje i flere aktivaklasser, begrenset av en risikogrense som er fastsatt på forhånd;
Totalavkastning – UCITS som er forvaltet i henhold til investeringspolitikk og/eller strategier som søker visse avkastningsmål gjennom å delta, gjennom fleksible investeringer, i ulike finansielle aktivaklasser (f.eks. både aksje- og obligasjonsmarkedene);
Livssyklus – UCITS som er forvaltet i henhold til investeringspolitikk eller strategier som, over tid, innebærer et skifte av porteføljens allokering fra aksjer til obligasjoner, i henhold til forhåndsdefinerte regler etter hvert som innløsningsdatoen nærmer seg;
Strukturerte produkter – UCITS som gir investorer, ved gitte forhåndsbestemte datoer, algoritmebasert utbetaling som er lenket til avkastningen, eller til realiseringen av prisendring eller andre forhold til finansielle eiendeler, indekser eller referanseporteføljer.
Som du kanskje kan lese ut av disse definisjonene gir ESMAs kategorisering rom for tolkning. Det betyr at hvert fondsselskap vil se på hvordan deres fondstilbud passer inn i de ulike kategoriene. Det er ikke vanskelig å se for seg en situasjon der to like fond er kategorisert ulikt av ulike fondsselskap.
Et eksempel er “Totalavkastning”. Dette kan leses som et hvilket som helst multi-asset fond eller som et hvilket som helst fond som har muligheten til å gå fra å være fullstendig investert i en aktivaklasse til å være fullstendig investert i en annen aktivaklasse. På samme måte har fondsindustrien flere ulike definisjoner av ”Absolutt avkastning”. Dette er altså ikke kun akademiske spørsmål ettersom de har direkte konsekvenser for om et fond vil ha en SRRI og hvorfor.
Det hele ble med ett mye enklere
Det som er åpenbart, men likevel interessant på sin måte, er at mer enn 90% av alle UCITS fond tilgjengelig for salg i Europa er såkalte ”Markedsfond”. Dette er sannsynligvis bra, i hvertfall fra et kalkuleringsståsted. Matematikken bak kalkuleringen av SRRI er relativt enkel for Markedsfondene, i motsetning til den foreslåtte metodikken for kalkulering av de andre fondstypene, da spesielt Livssyklus og Strukturerte produkter.
Selv når et Markedsfond har mindre enn 5 års historikk sier ESMAs spesifikasjoner at den faktiske historien kan fylles ut med enten ”...fondets representative porteføljemodell, strategiske aktivasammensetning eller benchmark” for å kunne skape 5 års historikk. Så snart dette er gjort, er det enkelt å beregne den annualiserte volatiliteten av fondets avkastning, rullerende over 5 år
Hos Morningstar har vi gjort denne type beregninger i mange år allerede. Vi kaller dem “Track record extensions”. I vår metodikk ser vi først om en av det samme fondets fondsklasser har fullt 5 år med histore og deretter bruker vi denne tidsserien til å fylle ut avkastningshistorikken. (Ved å bruke en eldre fondsklasse på denne måten kan vi fylle ut historien til 10% av fondsuniverset). Ved å bruke en annen fondsklasse fremfor en passiv benchmark mister vi ikke den aktive risikodelen av avkastningen. Vi mener at dette gir investorer en bedre indikasjon av fondets historiske risiko.
Vår analyse av SRRI er et pågående arbeid og vi vil fortstette å dele funnene våre. Målet vårt er å kalkulere en Morningstar SRRI-karakter for alle fond i vår database, uavhengig av av deres ESMA-kategorisering eller lengden av historikken. Vi håper at denne konsistente metodikken på tvers av hele det europeiske fondsuniverset vil fungere som en ytterligere hjelp for investorer når de skal velge fond som passer deres risikotoleranse, og hjelpe dem til å nå deres finansielle mål.
©Copyright 2011 Morningstar. Alle rettigheter reservert.
Reproduksjon eller annen bruk av denne artikkelen er ikke tillatt uten skriftlig tillatelse fra Morningstar.
.jpg)
