I Morningstar så har vi lenge vært forsvarere av diversifisering (risikospredning) i investeringsøyemed. En diversifisert portefølje er mindre risikofylt enn en konsentrert del av markedet. Det er fordi en del av markedet er bra mens en annen del gjør det dårlig, sammenlagt så vil du få jevnere avkastning over tid.
For eksempel, en portefølje investert utelukkende i store vekstselskaper (amerikanske selskaper & i USD) ville ha gitt 30 % årlig avkastning fra 1995 til 1999, men fra 2000 til 2002 ville den samme porteføljen tapt 20 % årlig. Hadde porteføljen inneholdt 30 % obligasjoner, så ville obligasjonsdelen holdt litt tilbake på avkastningen i 90-årene, men ville også redusert tapet når aksjemarkedet krasjet.
Flere tradisjonelle investeringsideer, inkludert verdien av å diversifisere, ble brutalt testet i de brutale nedgangsmarkedene vi hadde gjennom 2008. I de tidligere stadiene av den inneværende krisen var det noen lyse punkter, slik som vekstmarkeder og råvarebaserte aksjer, men i andre halvår av 2008 var det nesten ingen steder å gjemme seg. Innenlandske aksjer, utenlandske aksjer, råvarer, selv obligasjoner tapte seg signifikant i verdi. Kun statsobligasjoner ble oppfattet som en av ytterst få gjenværende sikre gjemmesteder og økte dermed i verdi. Dette var nok til at noen mennesker lurte på om diversifisering egentlig var verdt bryet, siden alt gikk nedover.
Siste halvdel av 2008 var beviselig smertefull for omtrent alle investorer, men det vil være et stort feilgrep å ekstrapolere for mye fra denne veldig uvanlige perioden, slik som aktivafordelingsekspert Robert Arnott bemerket i et nylig videointervju. Selv om diversifisering generelt sett ikke er like effektiv i nedgangsmarkeder/krasj slik som i 2008, så er det sikkert at det hjelper, og det siste årets anormalitet kommer ikke til å vare evig.
Diversifisere aktivaklasser
For eksempel, vurder den mest grunnleggende formen for diversifisering, bygge en portefølje med eksponering mot aktivaklasser slik som aksjer, obligasjoner, og kontanter (noen ganger er andre typer aktivaer slik som gull eller eiendom lagt til). Denne typen diversifisering er den viktigste delen for å bringe en portefølje på linje med en investors risikotoleranse og tidshorisont. Generelt sett, jo større andel aksjer i en portefølje, jo større risiko tar du på deg. Legger du til mer obligasjoner eller kontanter gjør det porteføljen mindre utsatt mot ekstreme svingninger. Samtidig, desto kortere tidsperspektiv du har på sparingen, desto mer burde du holde i kontanter og eventuelt obligasjoner.
Det er sant at obligasjoner har tapt terreng på samme måte som aksjer det siste året, og noen obligasjonsfond har eksplodert på en spektakulær måte, men obligasjonsinvestorer generelt har tapt vesentlig mindre enn de som hadde 100 % av porteføljen i aksjer.
I den nåværende markedssituasjonen, kan det være fristende å gå hele veien og allokere alt i statsobligasjoner eller kontanter. Problemet med denne fremgangsmetoden er at aksjer vil komme tilbake på et tidspunkt, hvis du da har vært ultrakonservativ i allokeringen så vil du miste oppsiden når det skjer. Hvis du ønsker å beskytte kapitalen, så kan det være OK, men de fleste investorer—selv mange pensjonister—ønsker å gå middelveien ved både å beskytte kapitalen og oppnå kapitalvekst. Det er allerede tegn til at tidene skifter igjen.
Sektor og geografisk diversifisering
Aktivadiversifisering er strengt nødvendig for å bygge en passende portefølje, men det er også viktig å tenke på diversifisering innenfor aktivaklassene, slik som om dine aksjeinvesteringer er diversifisert på tvers av sektorer.
2008 var det året da markedssituasjonen testet forestillingen om at sektordiversifisering betyr noe: Det virket som noen sektorer, slik som energi og materialer, skygget unna den nedadgående trenden første halvår 2008, så stupte disse aksjene som følge av kollapsen i råvareprisene. Det var tilsynelatende ingen steder å gjemme seg.
Som med aktivaklasser, så vil det være feil å konkludere med at sektordiversifisering ikke har noe for seg. For det første, enkelte sektorer har tapt signifikant mindre enn andre i den nåværende krisen; gjennomsnittlig fall innenfor helsevern var kun 14 % mens finansrelaterte aksjer stupte 40 %. Det betyr ikke at du skal selge finansaksjer og kjøpe helseaksjer, mange aksjefond som forsøkte å ta store sektorveddemål ble brent. Poenget er at sektorene ikke beveger seg etter hverandre, men det er bortimot umulig å forutsi hvilke sektorer som vil gjøre det best fremover, så det er generelt sett en god ide å spre investeringen utover flere sektorer.
Det er en tilsvarende historie med geografisk diversifisering. I de tidligere stadiene av nedturen, vekstmarkeder (som Kina & India) fortsatte å stige selv om de amerikanske markedene var rådville, noe som ledet diskusjoner om vekstmarkedene var i ferd med å bli ” frakoblet” den amerikanske økonomien. Men, alt gikk nedenom i 2008, spesielt i andre halvdel av 2008.
Det var uten tvil en stygg periode for markedene overalt i verden, men den var veldig uvanlig historisk sett; markeder har allerede startet divergeringen igjen, og som med aktivaklasser gjør de det noen ganger på overraskende sett. Den kategorien med dårligst avkastning i 2008 var Latin Amerika, i 2009 troner den som beste. I den andre delen av skalaen finner vi japanske aksjer, som holdt seg greit i 2008, men som er blant de verste så langt i 2009. Diversifisering er kanskje ikke det største argumentet for å eie utenlandske aksjer lengre—eie flotte selskaper utenlands er—men geografisk diversifisering er ennå et steg som kan jevne ut din porteføljes avkastning fra år til år.
Det vi vet
Forrige års markedskollaps, selv så smertefull det året var, endret ikke den fundamentale viktigheten av å diversifisere din portefølje. Det er sant at diversifisering blir midlertidig mindre viktig i tider med markedspanikk slik som vi opplevde i fjor høst, men de tidene vil ikke vare evig. Med en gang markedene kommer til hektene, så blir diversifisering viktigere enn noen sinne. Det er svært vanskelig å forutsi hvilke områder av markedet som vil bedres først, så veddemål for (eller mot) disse områdene er svært risikofylt.
Selvfølgelig, de fleste investorer er villige til å ta noe risiko, men det er viktig å være klar over hvor mye risiko du er villig til å tolerere, og om din portefølje er diversifisert nok til å stå i mot et høyere risikonivå.
Artikkelen er skrevet av David Kathman fra Morningstar, Inc. Eksemplene er dermed fra amerikansk ståsted, men artikkelen er i aller høyeste grad relevant for norske investorer.
