Forundersøkelsen
Forundersøkelsen er ikke dekket av media i det hele tatt og avdekker noen skremmende trekk. Norske investorer har investert 50 milliarder i struktur
erte spareprodukter, mens rundt 90 milliarder er investert i verdipapirfond, i følge Forbrukerrådets kilder. Til sammenligning har dansker investert 5 milliarder i strukturerte produkter.
Min ærlige oppfatninger er at strukturerte produkter er for spesielt interesserte, i sin rene form og i belånte utgaver (husk dette ofte skal være ”lavrisiko” produkter) så er det ren hasard. Problemene med strukturerte produkter er velkjente:
De samme utfordringene ligger i andre strukturer også, slik som syndikerte (K/S, AS, ASA etc) porteføljer av shipping, eiendom, private equity osv. Jada, disse produktene kan ha noe for seg i en veldiversifisert portefølje, men de bør kun presenteres til erfarne sparere og ikke sparere med lavt til middels kunnskapsnivå.
Den norske sparer
Den norske spareren kjennetegnes i følge Forbrukerrådet ved:
Ser man på listen ovenfor, så burde han/hun sette penger i bank, rentefond og noe aksjefond.
Forståelsen av aksjesparing
61 % av de som har investert i aksjefond sier at de har ”liten eller ingen vilje til å ta risiko på sparepengene.”
Forbrukerrådet fortsetter med en ganske bombastisk konklusjon:
”Med bakgrunn i at aksjefond er en produktkategori med høy risiko blir dette et paradoks. Det er naturlig å anta at forbrukerne ikke kjenner det faktiske risikobildet for et så alminnelig spareprodukt som aksjefond.”
Forhåpentligvis så har de litt bedre tallgrunnlag for å si dette på enn det som blir gjengitt offentlig, fordi et innslag av aksjer krever ikke nødvendigvis at man tar veldig høy risiko. For å kunne si noe klokt om det må man se på totalporteføljen til investoren. Det er naturlig å ha en andel aksjer i en portefølje, selv om man har lav til middels risikoprofil. Et problem med sparing i særlig bank, men også andre lavrisikoprodukter slik som pengemarkedsfond (med lav risiko), er at du mest sannsynlig får negativ realavkastning etter skatt og inflasjon (du må ha effektiv rente over 3,5 %, ved inflasjon på 2,5 % for å komme i null). På kort horisont, så er det sikkert, mens på lang horisont så er faktisk inflasjon og skatt to store spøkelser for en lavrisikoinvestor.
”Videre viser undersøkelsen at nær halvparten av sparerne som har plassert sparepengene sine i aksjefond, har gjort det etter råd fra selger i bank eller annen finansiell rådgivningsvirksomhet. Det gir i sin tur grunn til å anta at selger svikter på enten å bringe opp risiko som tema, eller å formidle temaet på en god nok måte eller supplere kjøperen med god nok dokumentasjon som tydeliggjør risikoen i produktet.”
Hvis man ikke vet hovedeksponeringen til investor, så kan konklusjonen ovenfor i verste fall være feilaktig. Har man 10 % av en investeringsportefølje i aksjer eller aksjefond og resten i likvide sikre investeringer (bank), så vil porteføljen som helhet være skjermet for de største svingningene og tapspotensialet er liten på porteføljen som helhet.
Mystery shopper – undersøkelsen
Mange synder på elementære områder som dokumentasjon, kostnader i produktene, tid til å reflektere over investeringen osv. Les mer om dette i Forbrukerrådets rapport (s21-s24).
Problemene bunner ofte ut i to problemer, asymmetrisk informasjon og skjeve incentiver. Eller sagt på en folkelig måte, de på andre siden av bordet vet mer enn deg om produktet, de er drillet til fingerspissende (informasjon) og de får betalt for å prakke på deg produktet (insentiver). Det er da du som beslutningstaker må motstå disse skjevhetene og forsøke å få et informasjonsovertak. Det gjør du ved å ta med deg materiale hjem, søker opp informasjon og tenke nøye gjennom investeringen før eventuelt skriver under. Er det et strukturert produkt eller et syndikert produkt som har tidsfrist, så takk høflig nei.
Svikt i kompetanse, giring
Vær oppmerksom på at Forbrukerrådet har kanskje tatt en liten innersving i sin rapport, når de skriver:
”Undersøkelsen avdekker at det fortsatt tilbys låneopptak til investering, om enn i mindre grad enn tidligere. Hele bransjen ser dermed ikke til å ha tatt innover seg at lånefinansiert investering høyner risikoen betraktelig, samtidig som den senker forventet avkastning og at dette normalt ikke egner seg for ikke-profesjonelle kunder.”
Det er helt riktig at lånefinansiering øker risikoen i sparingen dramatisk ved å låne for å investere, men så fremt man investerer i noe som har høyere forventet avkastning enn lånekostnadene, så vil man naturlig nok ikke få senket forventet avkastning av å lånefinansiere. Det er en logisk kortslutning, men problemet er at høy forventet avkastning (over lånekostnadene), ikke nødvendigvis er realisert avkastning. Som vi ser nå så kan for eksempel aksjer ha lange perioder med svak eller negativ avkastning, og i slike tilfeller vil spekulativ lånefinansiert sparing være en katastrofe.
Jeg er kun delvis enig i at lånefinansiert sparing ikke egner seg for ikke-profesjonelle sparere. Spekulasjon, det vil si låne et stort beløp for å spare det, er ikke egnet for ikke-profesjonelle, eller uerfarne sparere. Har man huslån, stor human kapital (det vil si verdien av din fremtidige inntekt er stor), så ser jeg ikke noen grunn til bekymring over å spare i aksjer i stedet for å spare i huset. Fordelen med aksjesparing er at det er en likvid plassering. Sparing til barns utdannelse og sparing til pensjon er to gode grunner til å spare i aksjer/aksjefond i tillegg til å spare i hus/hytte.
Din vei til rådgivning.
Uansett, det er all grunn til å være forsiktig når du skal inn til rådgivning så forsøk å møte forberedt. Pass på at du forstår produktet, sørg for å skjønne hvor mye du må betale i avgifter, at sparingen har rett profil og hvis du har lån så sørg for at sparingen har forventet avkastning høyere enn lånekostnadene.
:quality(80)/cloudfront-us-east-1.images.arcpublishing.com/morningstar/NYUEHSFI4BDCJPQZJ76HH4PKSM.jpg)
.jpg)
