Indeksfond kan faktisk være ganske spennende og nyttige å bruke i din analyse. La oss se hvordan vi kan analysere den norske kategorien. For det første så ser vi litt på innholdet i OBX indeksen (de 25 største selskapene målt i markedsverdi). Man kunne brukt hvilket som helst indeksfond som følger OBX, men jeg velger ut DnB NOR OBX for å benytte dette til analyseformål.
Husk at man må tenke over at det kan være praktiske årsaker til at fond investerer ulikt fond, slik at man kan ikke finne ut alt bare ved å se på rapporter,
selv om en kan få større forståelse. Det er derimot en fin øvelse for å få en oversikt over hvordan dine fond er i forhold til indeksen du ser på.
Porteføljeanalyse
For eksempel når vi ser på vårt utvalgte fond, DnB NOR OBX, så ser vi (ved å gå på innholdsfliken) blant annet at gjennomsnittsfondet i kategorien har undervekt i energiaksjer i forhold til indeksen (i dette tilfellet fondet som replikerer indeksen).
Tallet ”relativt kategori” blir regnet ut ved å dele eksponeringen til fondet på kategorigjennomsnittet. Et tall over 1 betyr at fondet har høyere eksponering enn kategorien og tall under 1 betyr lavere eksponering.
Siden StatoilHydro stikker av med nesten 30 % av vektingen i indeksen, så vil en del fond måtte undervekte denne beholdningen som følge av diversifiseringskrav. Dermed kan det være en årsak til at hele kategorien i gjennomsnitt undervekter energi. Alternativet er at forvalterne ikke er helt enige i verdivurderingene i sektoren og undervekter strategisk.
I tillegg har gjennomsnittet av forvalterne undervektet finans, telekom og mediasektoren. I snitt har de overvektet konsumentvarer og kapitalvarer.
Ser vi videre på innholdsfliken så er det et annet tall som det kan være verdt å tenke over. Median markedsverdi til aksjene for dette fondet er 15 ganger høyere enn gjennomsnittet i kategorien per 31.7.2008. Det er ikke overraskende at de aktive fondene kjøper aksjer i selskaper som har lavere markedsverdi, det kommer av det faktum at indeksen inneholder kun de 25 største aksjene på Oslo Børs. Avviker forvalterne fra dette, så vil de måtte gå ned på størrelsen på selskapene.
Overraskelsen kommer mer i form av størrelsen på dette tallet. For eksempel så inneholder indeksen nesten 2 % i det som Morningstar definerer som små selskaper mens gjennomsnittsfondet i kategorien inneholder 27 % i små selskaper. Dette er noe som vesentlig forandrer karakteristikken til fondene i forhold til indeksen.
Et positivt aspekt er at gjennomsnittsfondet er mer diversifisert enn dette indeksfondet, det ser du på konsentrasjonen blant topp 10 aksjer i porteføljen.
Avkastningsanalyse
Det er mye som påvirker avkastningene til fondene. Vi har nevnt det til stadighet at kostnader slår ut direkte på din avkastning, motsatsen er selvfølgelig hvis forvalteren klarer å gi meravkastning som overstiger kostnadsulempen.
Morningstar Rating er en kvantitativ måling av fondets resultater mot de nærmeste konkurrentene. Her tar vi hensyn til avgifter (kjøp-, salg- og forvaltningsavgifter (for børshandlede fond så beregnes en konstruert handelskostnad til kjøp og salg), risiko (hvor nedsiderisiko blir straffet hardere enn oppsiderisiko blir belønnet) og avkastning over risikofri rente.
Det er ikke en kjøps- eller salgsanbefaling, men den fungerer godt som et startpunkt for å snevre inn et stort univers av fond til et som er håndterbart. Deretter bør du gå i dybden på fondene for å se om dette virkelig er noe for deg.
Det som er interessant er å se at fondene DnB NOR OBX og Handelsbanken XACT OBX per 31.7.2008 har Morningstar Rating 4 for de siste 3 årene. Det vil si at de har hatt bedre risiko- og avgiftsjustert avkastning de siste 3 årene enn 67,5 % av fondene i kategorien.
På fliken ”historikk” kan du se hvordan indeksfondet har gjort det i forhold til gjennomsnittet i kategorien i ulike perioder.
Fundamental analyse
I forsvar til de fondene som ikke har holdt følge, så kan det være at noen fond sitter med aksjer som er virkelig billige og som har potensial til kjempeoppgang. Problemet er å klare å identifisere de fondene som sitter på virkelig billige aksjer/verdipapirer. Morningstar Rating klarer ikke å identifisere fondene som sitter på billige verdipapirer, da må du gå inn og lese års-, halvårs-, og månedsrapporter til fondene i tillegg til å ha en oppfatning om hvor dyre eller billige disse aksjene er.
Du må samtidig gjøre en vurdering av forvalters dyktighet (det hjelper ikke om porteføljen er billig, hvis forvalter selger de billige aksjene), dessverre er dette vanskelig å gjøre uten å ha tilgang til forvalter og forvaltningsselskap og gå inn å gjøre en due dilligence (ekstern lenke) av fondet. Så langt kan du nok ikke regne med å komme på egen hånd, men det å lese rapporter som er tilgjengelig i markedet kan gi deg bedre beslutningsgrunnlag.
