Hvorfor må gode fond stenge?

For kort tid siden skrev Dagens Næringsliv at SKAGEN AS hadde søkt Kredittilsynet om å stenge fondene sine for nye andelseiere. Det som da skjer er at nye kunder ikke får mulighet til å tegne andeler i fondene, mens de eksisterende kundene får bli inne i fondet.

Thomas Furuseth 18.05.2007 | 15.45
Facebook Twitter LinkedIn
SKAGEN vil stenge fondene ved å ta en høy kjøpsavgift og dermed gjøre det mindre attraktivt å kjøpe andeler i fondet. Det er de som blir nye kunder i fondet som må betale, mens de som sitter på månedssparing allerede slipper unna. Merk: Stengningen er ikke vedtatt gjennomført ennå, men kan bli gjennomført hvis fondets styre vedtar stengning. Siden dette temaet har blitt aktuelt også i Norge så vil vi gjerne fortelle hvordan Morningstar stiller seg til det å stenge fond.

Det er i all hovedsak to typer stengning av fond: ”myk-” og ”hard stengning”. Ved myk stengning vil kun eksisterende kunder få lov til å tegne nye andeler i fondet. Det er denne formen

r=&mec=NO00000378&cat=-1&search=&domicile=&countryspecific=">SKAGEN AS ønsker å gjøre, hvis det blir aktuelt, for noen fond. Den andre formen ”hard stengning” medfører at ingen får tegne nye andeler i fondet. SKAGEN AS er ikke de eneste som tenker i de samme rekkene, nylig stengte JP Morgan flere fond i april for nye kunder, blant annet 7 på våre nettsider:

JPM Europe Strategic Val A (acc) – EUR
JF Europe Equity A (dist) - USD
JPM Europe Eq B Acc
JPM US Dynamic A (acc) - EUR
JPM US Dynamic X Acc
JPM US Dynamic D EUR Acc
JPM Europe Eq D Acc

Siden det er blitt aktuelt å stenge populære fond så tar vi nå for oss fenomenet. Som nevnt finnes det to typer stengning, der den myke varianten er den mest vanlige. Da får du som allerede er kunde lov til å tegne nye andeler mens naboen som ikke er kunde er ekskludert. SKAGEN vil gjøre en variant av dette, ved at de skal belaste nye kunder med 10 % etableringsgebyr. Gebyret over 0.7 % skal gå uavkortet til fondet. Dermed blir de eksisterende kundene kompensert for at andelene blir utvannet. Det er verdt å merke seg at hvis denne fremgangsmetoden blir gjennomført kan det påvirke Morningstar Rating, da vi justerer avkastningene for avgifter i fondene. Det er ikke like vanlig å stenge fondet helt for nye midler (hard stengning), men det kan forekomme det også. Hovedgrunnen til at vi mener det er riktig av fond å stenge for nye midler er oppsvulmet forvaltningskapital.

Den verste effekten av oppsvulmet forvaltningskapital er enkel å forklare: Desto mer penger fondet forvalter, jo mindre smidig blir fondet. Hvis fondets kapitalbase øker for mye, så endres fondets karakter. Tenk gjerne i maritime termer: Små fond er raske og lette å manøvrere, slik som raske fritidsbåter, mens store fond er som cruiseskip. Uansett hvor dyktig skipperen er, speedbåter og fritidsbåter kan gjøre sine manøvrer litt lettere enn cruiseskip.

Hvis fondet kjøper små og mellomstore selskaper kan oppsvulmet forvaltningskapital tvinge fondet til å kjøpe stadig større selskaper for ikke å drive markedet. Dermed kan det være at fondet ikke passer like godt i din portefølje som før. Dette gjelder også spesielt i kategorier som er snevre, for eksempel landsspesifikke kategorier. En annen effekt kan være at fondet blir mindre konsentrert, ved at det må fordele forvaltningskapitalen på flere beholdninger.

En gradvis voksende kapitalbase trenger ikke å bety bekymringer, men det kan være verdt å følge med om fondet endrer karakteristika. Det som kan være grunn til bekymring er hvis fondet vokser fryktinngytende fort eller signifikant. Bakgrunnen for Morningstars bekymring er kun bunnet ut i kun en interessent: De nåværende eierne av fondet. Det er de nåværende eierne som ga kapital som igjen førte til fondets suksess, de fortjener å høste avkastningen de har vært med på å finansiere. Vi er ikke bekymret over fremtidige eiere som muligens kan ”tape” på ikke få lov til å eie et godt fond og vi er ikke bekymret over effekten stengningen kan ha på et fondsselskap.

Når et fond stenger, så vil inntektsstrømmen fra fondet bli redusert. Desto større fondet er, jo mer penger strømmer fra fondets (igjennom fondets kostnader) til selskapet som forvalter pengene. Fondsselskapene har dermed andre interesser enn fondets andelseiere (også kjent som interessekonflikt). Det er dermed en av hovedgrunnene til at vi liker å se at toppledelsen i fondsselskapet og forvalteren selv eier andeler i fondet i stedet for, eller i det minste, i tillegg til aksjer i selskapet. Hvis disse personene eier andeler i fondet, da er deres interesser mer på linje med dine og mine interesser og de blir mer interessert i å verne fondets andelseiere. Det er også hvorfor vi misliker praksisen med å knytte bonusen til forvalteren til vekst i forvaltningskapitalen i stedet for fondets avkastning: Det gir forvalteren et insentiv til å la forvaltningskapitalen vokse, noe som potensielt kan skade fondets andelseieres.

Når det er sagt, så er det ikke alltid at en voksende forvaltningskapital vil være noe problem, men vi har stor respekt for selskaper som, på den sikre side, stenger fondet tidlig. Ved å stenge fondet tidlig vil de heldige andelseierne få fortsette å ta del i forvalterens kunnskap samtidig som de setter sine kunder i høysete.

Artikkelen er basert på en amerikansk artikkel "Why Great Funds Need to Close".
Facebook Twitter LinkedIn

Om forfatteren

Thomas Furuseth

Thomas Furuseth  var analytiker og redaktør på Morningstar.no i perioden 2006 til og med mai 2020. Han jobber nå i DNB. Han har en mastergrad i økonomi fra Handelshøyskolen BI med spesialisering i finans.

© Copyright 2024 Morningstar, Inc. Alle rettigheter reservert.

Brukervilkår        Personvern        Cookie Settings          offentliggjøringer