I disse dager virker det som alle har en 10 minutters test for å velge aksjer, inkludert Morningstar sin egen Pat Dorsey og hans ” Five Rules for Successful Stock Investing ”. Siden det er veldig mange fond tilgjengelig for salg i Norge, vil evnen til å raskt finne ut hvilket fond som er verdt å undersøke nærmere like viktig som å kunne finne aksjer. La oss gå igjennom vår egen sjekkliste for fond for å hjelpe deg å snevre inn søket.
En liten påminnelse før vi starter: Mange av reglene som blir listet opp har unntak. Uansett, hvis du benytter deg av disse snarveiene vil du øke mulighetene for å fjerne de dårligste fondene.
Undersøk hva fondet faktisk eier
Du burde ha en ide om hva slags eksponering du vil ha mot de ulike instrumentene, hvor mye penger skal du plassere i aksjer og hvor mye i obligasjoner, før du starter søken etter fond. Hvis du ser etter aksjefond, spør om det er store kjente selskaper som kan være passende for din kjernebeholdning. Eller er det et fond som investerer i små og relativt ukjente selskaper, og derav passer godt som en del av en mer perifer beholdning? Søker forvalteren stor vekst i selskapenes fortjeneste, eller er forvalteren verdiorientert ved at han eller hun forsøker å kjøpe selskaper med stabil fortjeneste, alternativt selskaper som oppfattes billig? Hvis det er obligasjonsfond, inneholder porteføljen langsiktige obligasjoner? Langsiktige obligasjoner vil ha varierende priser, hvis markedsrentene endres. Holder fondet kortsiktige obligasjoner, vil utviklingen være mer stabil, men typisk gi deg lavere renteinntekter. Bruk gjerne Morningstar Style Box for aksje- og obligasjonsfond for å forstå hva de ulike fondene faktisk eier.
Unngå høye kostnader
Fond er et av de få områdene i livet der det å betale mer sjelden gir deg et bedre produkt. Utgiftene spiser direkte inn på utviklingen eller avkastningen til fondet. Har fondet høye kostnader vil du måtte betale dyrt for det i lengden. For eksempel hvis du investerer 4000 kroner i året over 30 år i to fond, der det ene har totalt kostnadsnivå på 1 % (TER Total Expense Ratio) og det andre har totalt kostnadsnivå på 2 %. Hvis man går ut i fra at begge fondene har identisk avkastning før avgifter på 9 %, vil du på slutten av perioden ha akkumulert 453 000 kroner i det billige fondet, mens du bare ville hatt 378 000 kroner i det dyreste. Lærdomen: velg det billigste alternative der det er mulig. Fondets muligheter til å slå referanseindeksen kan variere over lange perioder, mens høye avgifter vil spise av din investerte kapital år etter år.
Se etter erfaring blant fondsforvalteren
En faktor man bør vurdere er forvalterens erfaring. En forvalter som har vært igjennom dårlige tider, eller enda bedre, et par av markedets vanlige opp- og nedturer vil mest sannsynlig holde seg til samme strategi både i vanskelige og gode tider, i stedet for å forsøke å jage det som er ”hot” akkurat nå. Vi mener at det å forholde seg til sin strategi er nødvendig for langsiktig suksess. Se etter minst 5 år med erfaring. Hvis personen ikke har forvaltet fondet så lenge, sjekk gjerne hans tidligere historie som fondsforvalter.
Unngå fond som snur porteføljen raskt
Selv om det er en håndfull forvaltere som har tjent mye på å endre porteføljen raskt og brutalt, kan du leve lykkelig uten å ha slike fond i din portefølje. Det er fordi raske omveltninger i porteføljen ikke reflekterer den forretningsstilen vi foretrekker, som er å kjøpe en del av fremtidige resultater fra en forretning til en fornuftig pris. Dessuten så vil alle disse handlene gjøre at utgiftene til forvaltning stiger. Hvis du ser etter fondsunivers som har relativt stabile beholdninger av aksjer, se etter ”turnover ratio” på 50 % eller mindre. Det vil si at fondet holder en aksje i gjennomsnitt i 2 år.
Se etter forvaltere som legger egne penger i potten
Et av de spørsmålene Morningstar alltid spør forvaltere om er om de har investert en betydelig sum av egne penger i deres eget fond. Hvis de gjør dette, viser de at de tror på sin egen strategi nok til å risikere egen personlig kapital. Det hjelper også at de handler mer i tråd med andre investorers interesse. For samme grunn ser vi også etter hvordan forvalteren blir betalt, vi bryr oss ikke om beløpet, mer hvordan insentivene til forvalteren er. En forvalter som er betalt basert på 12 måneders avkastning, vil være tilbøyelig til å ta høyere risiko for å sikre seg bonusen på slutten av året. Hvis man i motsetning blir betalt som følge av 3-5 års avkastning, vil man fokusere på langsiktige resultater. Temaet som blir omtalt her kan være vanskelig å finne frem til i Norge og Europa.
Se på langsiktig avkastning
Avkastning er ofte det første som gjør en investor oppmerksom på et fond, men det gjør at de ofte glemmer alle andre viktige elementer som er bakgrunnen for den gode historikken. I tillegg så legger investoren ofte for stor vekt på kortsiktige avkastninger. Vårt råd er at lenger historikk gir bedre innsikt i hvordan fondet har endret seg og gir bedre muligheter for å vurdere hvordan det kan oppføre seg fremover. Husk å merke datoer der forvalteren endres, slik at du tillegger den riktige avkastningen til forvalteren som styrer fondet nå. Morningstar Rating baserer seg på langsiktig avkastning (hvis fondet har det), justert for volatilitet (svingninger).
Vurder risikokonsentrasjoner
Du kan raskt se fondets risiko ved å se på dets standardavvik over en gitt periode. Vi viser 3 års standardavvik til avkastningen under fliken ”Rating og Risiko” til hvert enkelt fonds QuickTake rapport på våre nettsider. Som vi nevner, så kan de avkastningsbaserte risikomålene bomme på fremtidig risiko. Så ta deg tid til å sjekke fondets regionsfordeling, allokeringen av midlene, konsentrasjonen innen sektorer, konsentrasjonen innen størrelse på aksjer, hvor stor verdivurderingsrisiko fondet tar på seg.
Utenfor sjekklisten
Det kan virke intrikat og vanskelig å komme inn på fondsmarkedet når vi snakker i disse tingene, men det er nettopp derfor Morningstar er her! Vi gir deg denne informasjonen på våre nettsider gratis til deg, vist på en lettfattelig måte. Hvis det er generelle temaer du ønsker at vi skal ta opp og skrive mer om, gi meg gjerne tilbakemelding. Jeg har dessverre ikke mulighet til å gi alle personlige råd, slik at emnet må være av generell interesse. Send gjerne e-post ved å trykke her.
Artikkelen er opprinnelig skrevet av John Coumarianos i UK. Artikkelen er tilpasset Norske forhold.
