Morningstars bidrag til Høstens heteste fond

Vi kunne lese om ”Høstens heteste fond” på DN.no rett før helgen, Morningstar gir her sine lesere en litt dypere analyse av fondene vi uttalte oss om.

Thomas Furuseth 24.10.2006 | 12.12
Facebook Twitter LinkedIn
Morningstar anbefaler som vanlig at investoren holder et globalt perspektiv på sine investeringer. Det er mange grunner til dette, den største er diversifiseringseffekten. Norge er et lite land, med stor eksponering mot visse sektorer. Diversifisering vil føre til at man får mer stabil og sikrere avkastning over tid. Man kan godt være noe hjemmekjær og investere lokalt også, men som hovedregel bør man tenke globalt. Artikkelen fokuserer på fond som er markedsført mot private investorer og har utmerket seg med god historisk avkastning. Vi la derfor listen for førstegangsinvestering på maks 10 000 kr. DN ville også begrense fondsutvalget til kjente fondsselskaper, slik at man kan finne alternativer som kan være vel så bra som de listet opp her.

Ved å bruke en veldiversifisert portef

ølje, kan man være relativt sikker på at man har en bred plattform som sikrer mot de aller største nedturene. Helt sikker kan man derimot ikke være, siden alle investeringer innebærer en respektiv andel risiko. Avkastingsmulighetene vil fortsatt være attraktive. En bred eksponering sikrer også at man vil få en bit av eventuelle oppganger. Diversifiseringen medfører at risikoen senkes mer enn avkastningen synker. Som følge av diversifiseringsbehovene investorer bør ha, kan det være lurt å velge blant ulike forvaltere.

Den årlige avkastningen til fondene vi ser på er som følger.

For de som liker å se på grafer kan man se verdiutviklingen grafisk her.

Her kan man også se likheten til fondene basert på porteføljene til fondene i listen. Hvis man skal velge et Norge og et Nordenfond så bør disse velges på tvers av forvaltningsmiljøene for å få størst diversifiseringseffekt. Tabellen viser grad av likhet basert på innholdet i fondene. Den leses som en korrelasjonsmatrise. 1 vil si at fondet er helt likt og 0 er helt ulikt. Hvis man ser på ODIN Norge og ODIN Norden, så er de relativt like og bør dermed unngås i samme portefølje. Hvis man investerer i både Odin Norge og Norden vil man få større eksponering mot overlappende beholdninger.

Morningstar er fokusert på hva fondene virkelig inneholder og har dermed utviklet verktøy som sammenligner beholdningene på en meningsfull metode.

Innenfor Norske fond så er det fleste aksjefondene konsentrert mot små selskaper med høy vekst. Se grafikk her.
I Morningstar Style Box vil ruten nederst til høyre kunne representere økt risiko, slik at hvis man vil velge fond med litt lavere risiko så kan Odin Norge eller Holberg Norge være alternativer. Denne risikoen medfører også at fondene har hatt den attraktive avkastningen som de har hatt. Oslo børs vil nok ha en høy andel av ”små” selskaper i internasjonal skala noe man bør ha i bakhodet på denne grafikken. Punktene i grafikken representerer vektet plassering, mens sirkelen representerer beholdninger innenfor 75 % av fondets portefølje. Slikt sett så har Holberg Norge større spredning enn alle de andre Norske fondene i grafen. Morningstar Style Box er også representert på Morningstar.no

Tilsvarende kan man også se på de Nordiske aksjefondene.

Odin Norden heller mot små og mellomstore selskaper med verdistil i motsetning til Holberg og Delphi. Stilen til fondet er viktig for å fastslå hvor stor risiko man som investor tar. Hvis vi følger logikken fra forrige bilde, så er Odin på generell basis en noe tryggere investering enn de to andre fondene siden deres investeringsfilosofi er mer mot verdi enn de to andre fondene. Alle fondene i grafen har hovedvekt mot mellomstore selskaper.

For Globale aksjefond så er historien en ganske annen.

Skagen Global og Storebrand Futura 3 passer for de som ønsker store selskaper og en blanding av vekst og verdi. Som nevnt er nederst i høyre hjørne det mest usikre mens øverst i venstre det sikreste alternativet.

Det kan være klokt å velge fond som legger seg i ulike ruter i Morningstar Style Box, igjen av diversifiseringsgrunner. I tilegg bør man se på sektorfordelingen slik at man har en bred portefølje både når det gjelder markeder, investeringsstil og sektorer.

Hvis man ønsker å krydre porteføljen kan man gjerne legge til mer eksotiske fond som investerer i vekstmarkeder og/eller typiske sektorfond. Denne delen av porteføljen bør imidlertid ikke være altfor stor. For eksempel kan omtrent 10 % av fondsporteføljen være tilegnet vekstmarkeder. Bakgrunnen for at man vil begrense andelen i vekstmarkeder er åpenbart risikoen investoren tar på seg. Siden vi er inne på risiko kan vi til sist ta med en grafisk representering av avkastning og risiko.

Her ser man på en lettfattelig måte at det finnes få muligheter for ”gratis lunch”. Den økte avkastningen kommer med en bakside, nemlig høyere risiko. Nederst til venstre (lavere avkastning og risiko) finner vi Storebrand Futura 3 og Carnegie Worldwide. Øverst til høyre finner vi DnB NOR SMB. Så kan sikkert noen fortelle at det ikke er likegyldig om fondet svinger opp eller ned, slik at standardavvik er et dårlig mål på risiko. Men alle fondene her har en relativt god normalfordeling. En konklusjon er at man må være villig til å ta risiko for å få høyere avkastning. Du som investor må man være klar over dette forholdet, og ikke begi seg ut på områder man ikke vil være. Skal man investere i høyrisikofond, så bør man være forberedt på en tur med litt sjøgang. Generelt kan man si at høyere risiko bør kompenseres ved å være inne i fondet lenger og slik at investeringshorisonten økes tilsvarende.

Grafikken og avkastninger er hentet i fra Morningstar Direct
Facebook Twitter LinkedIn

Om forfatteren

Thomas Furuseth

Thomas Furuseth  var analytiker og redaktør på Morningstar.no i perioden 2006 til og med mai 2020. Han jobber nå i DNB. Han har en mastergrad i økonomi fra Handelshøyskolen BI med spesialisering i finans.

© Copyright 2024 Morningstar, Inc. Alle rettigheter reservert.

Brukervilkår        Personvern        Cookie Settings          offentliggjøringer