Spørsmål og svar om fondssparing – del 5

Her finner du et utdrag av tidligere besvarte spørsmål om fondssparing.

Christian Klerck Nilssen, 06.09.2005 | 14.05
Facebook Twitter LinkedIn
Stadig flere lesere sender inn sine fondsspørsmål til oss. På Aftenposten Forbruker.no/Pengene dine, svarer jeg på spørsmål om fondssparing. Under finner du et utdrag spørsmål som Morningstar har besvart. I tiden fremover vil vi plukke ut flere spørsmål og svar.

Spørsmål: Jeg har investert i ODIN Norden, Odin Norge, Odin Europa SMB, Odin Sverige, SEB Latin-Amerika, SKAGEN Global og Skagen Kontiki. Disse fondene har en samlet verdi på ca kr.360.000,- Er dette den rette måten å plassere pengene mine på?

Svar: Det virker som du har satt sammen en fondsportefølje med eksponering i aksjer over hele verden. Dette

er hensiktsmessig. Du er imidlertid prisgitt utviklingen i aksjemarkedet, noe som gjør at fondenes verdi fort kan falle dersom vi går inn i en periode med lavkonjunktur og børsnedgang. Jeg vil derfor anbefale deg å bytte ut et par av fondene med et rentefond. Jeg vet ikke om du har like stor eksponering i hvert av de nevnte fondene, men dersom det er tilfelle kan de se ut som du har en uforholdsmessig stor eksponering av aksjer i Norden. Dermed kan du vurdere å redusere din eksponering i Nordiske aksjer.

Spørsmål: Må jeg betale formueskatt av hele beløpet i et pengemarkedsfond, eller er det samme som vanlige fond, 65 prosent av verdien? Har tenkt å spare i Skagen høyrente. Har en del penger i Skagen Global, Skagen Vekst og Skagen Kontiki. Betaler formueskatt hvert år, uten å føle meg rik!

Svar: Nei. I Statsbudsjettet for i år er beregningsgrunnlaget for formuesskatten redusert fra 100% til 65% av markedsverdien for aksjer og verdipapirfond. Dette gjelder også beskatning av obligasjons og pengemarkedsfond. I følge Finansforbundet arbeider regjeringen med å etter hvert fjerne formuesskatten helt, men dette er ikke vedtatt. Avkastning i pengemarkeds- og obligasjonsfond består av renteinntekt og kurs gevinst/tap. Renteinntekten beskattes årlig. Kurs gevinst/tap beregnes først ved salg av andeler. Realisert kursgevinst kommer til beskatning det året andelene selges, og beskattes med 28%, mens realisert kurstap tilsvarende er fradragsberettiget. Dersom du i dag kun har aksjefond i din fondsportefølje, høres det fornuftig ut med noe eksponering i rentefond.

Spørsmål: Jeg har 300.000 på sparekonto i bank. Er det muligheter for sikre investeringer som kan gi meg mer renter på disse pengene en det banken gir meg? Har ikke den minste peiling på økonomi og er selvfølgelig livredd for å gå med tap. Kan la disse pengene stå fast i en 3 års periode.

Svar: Dersom du er opptatt av oppnå minst mulig risiko for pengene er det nok best å la de stå i banken. Det nest mest sikre er å investere i statsobligasjoner eller korte rentefond. Verdipapirfond av denne typen vil gi deg noe høyere avkastning enn det du får i banken, til lav risiko. Dersom alle pengene skal plasseres vil jeg anbefale å spre investeringene utover i tid og hos flere fondsselskaper. Eksponering i flere fond gjør at du vil betale noe mer avgifter, men de er uansett lave i korte rentefond.

Spørsmål: Jeg skal plassere kr 900.000,- fremskaffet med avdragsfritt lån til 2,75 % flytende effektiv rente. Sparehorisonten er på flere år, kanskje helt til pensjonsalder. Jeg er nå 32 år og har grei inntekt. Håpet er at realavkastningen etter skatt vil overstige det jeg etter skatt må betale i rente på lånet. Om styringsrenten skulle stige til over 7 % vil jeg dog kunne bli tvungen til å realisere deler av investeringen for å betjene lån. Jeg er risikovillig. Da jeg jobber mye og ikke har utdannelse/erfaring med analyse av selskaper, har jeg neppe den tid og kunnskap som skal til for på grunnlag av egen analyse å skulle plukke enkeltaksjer. Spørsmålet er hvordan jeg bør plassere pengene. Jeg har tenkt på en kombinasjon av hedgefond (f.eks Orkla Finans Kapitalforvaltning ASA sitt "Nordic Alpha plc") og Vital Link Kapital (herunder til å begynne med innbefattet East Capital Baltikum Inc) Ulempen er tegningshonorarer på 5 %. Å forvalte egen portefølje med aksjer er jeg redd vil ta fokuset bort fra mine daglige arbeidsoppgaver. Mulig en kombinasjon er løsningen. Jeg hadde satt pris på råd, gjerne med henvisning til Internettsider eller annet som går mer i dybden på problemstillingen.

Svar: Først må jeg si at jeg i utgangspunktet fraråder folk flest investeringer i aksjemarkedet med belånte midler, men som du selv sier er du jo en ”risk seeker”. Mye tyder på at rentenivået i Norge vil stige i årene som kommer, så jeg vil uansett budsjettere med en høyere rente fremover. Det er fornuftig å spare i aksjefond fremfor å velge enkeltaksjer selv i ditt tilfelle. Du har lang investeringshorisont og høy risikotoleranse. Derfor kan du med fordel investerer noe i eksotiske fond og/eller spesialfond.

Det er imidlertid viktig at du setter sammen en portefølje som har en solid kjerne. Med dette mener jeg at du, så fremt du i dag ikke har andeler i noen fond, begynner med et bredt globalt aksjefond i bunnen. Jeg vil også investere noe i obligasjoner/ renter og spre investeringen utover i tid. Dette vil redusere risikoen noe. Du finner mye og dyptgående informasjon om de fond som finnes tilgjengelig i Norge på våre nettsider. Der vil du også ha mulighet til å legge inn fiktive (eller reelle) porteføljer av fond og få de ”gjennomlyst”. Da vil du avdekke om du har satt sammen en diversifisert portefølje. Du vil også finne hjelp hos fondsdistributører og/eller personlige rådgivere.

Facebook Twitter LinkedIn

Om forfatteren

 

© Copyright 2024 Morningstar, Inc. Alle rettigheter reservert.

Brukervilkår        Personvern        Cookie Settings          offentliggjøringer