Da den amerikanske administrasjonen lanserte sin første runde med tolltariffer i begynnelsen av april, var det en reell frykt i Europa for at de fremskrittene regionen hadde gjort med å senke inflasjonen og fremme vekst, ville gå fullstendig tapt.
Markedsreaksjonen den 23. mai på trusselen om 50 % toll mot Europa viser at frykten for handelskrig fortsatt lever i beste velgående. La oss se på tre mulige positive måter å betrakte den nåværende turbulensen på.
Tolltariffer kan ramme USA hardere enn Europa
Hittil har imidlertid tilbakeslaget fra tolltariffene rammet USA mye hardere enn Europa, og den amerikanske økonomien krympet i årets første kvartal. Og risikoen for økende inflasjon som følge av tollsatsene har hindret den amerikanske sentralbanken i å sette ned renten. Dette står i sterk kontrast til euroområdet, der ECB har satt ned renten tre ganger allerede i år.
Strømmene i aksjemarkedet har også gjenspeilet stemningsskiftet, med økende strømmer inn i globale fond som ikke investerer i amerikanske aksjer. Noe av dette skyldes verdsettelsen, der det amerikanske aksjemarkedet ifølge våre estimater ligger nær virkelig verdi. Men det gjenspeiler også et skifte i investeringspreferanser og avkastning. Mange store investorer har gitt uttrykk for at den politiske risikoen nå er høy i USA, og at det rett og slett er fornuftig å diversifisere ved å øke eksponeringen mot andre regioner.
Rapporteringssesongen for 1. kvartal var robust
Europeiske selskaper gjorde det sterkt i årets første kvartal. Hvis man ser bort fra lavere overskudd i energisektoren, rapporterte europeiske selskaper en resultatvekst på mer enn 7 % sammenlignet med året før. La oss se nærmere på sektorene:
Finans: Rentene faller kanskje i Europa, men endringen har gått mye langsommere enn økonomene tidligere hadde forutsett. ECB har nylig senket rentene helt ned til 2,25 %, men i Storbritannia er rentene fortsatt høye i historisk målestokk, med 4,25 %. Særlig britiske banker har kunnet utnytte den høye nettorentemarginen, dvs. forskjellen mellom innlåns- og utlånskostnader, til å maksimere lønnsomheten.
Industri: Utviklingen har vært blandet i denne brede sektoren, men for mange undersektorer, som forsvarssektoren, har økte investeringer gitt økte ordrebøker for etablerte selskaper som Rheinmetall (RHM), som Morningstar nylig har oppjustert verdiestimatet til. Selskaper som Siemens (SIE), som er eksponert mot strukturelle veksttemaer som elektrifisering og AI-datasentre, fortsetter å dra nytte av dette.
Helsetjenester: Tidligere børsfavoritter som Novo Nordisk (NOVO B) sliter med å opprettholde markedsandeler i møte med økt konkurranse på områder som vekttap. Men for selskaper som Sanofi (SAN) og Roche (ROG) er veksten for nøkkelprodukter fortsatt sterk, samtidig som salget av nye legemidler i pipeline er oppløftende.
Det økonomiske sentimentet i Europa kollapser ikke
På grunn av tollsatsene har 40 selskaper senket sine helårsprognoser i løpet av rapporteringssesongen. Mange flere selskaper, spredt over ulike bransjer, som Ryanair (RYA) og Pandora (PNDORA), avsto fra å gi noen helårsprognose, så stor er usikkerheten. En handelsavtale mellom USA og Europa ser ut til å være langt unna.
Men det som kanskje er mest oppsiktsvekkende med EU-kommisjonens siste undersøkelse, er at den ikke viser en total kollaps i den økonomiske tilliten i april, men bare en fortsettelse av den nedadgående trenden, der indeksen ble negativ allerede i 2022.
Kanskje vil det ta litt lenger tid for europeiske bedrifter å absorbere konsekvensene av kunngjøringen om tolltariffer 2. april, den påfølgende pausen og nå utsiktene til 50 % toll? Eller kan det være at europeiske bedrifters allerede negative syn på forretningsklimaet ikke kan falle ytterligere?
Forfatteren(e) eier ikke aksjer i verdipapirene som er nevnt i denne artikkelen. Les mer om Morningstars redaksjonelle policy.
