Viktige funn
- Etter å ha vært sterk i et tiår har den amerikanske dollaren falt 7,5 % siden begynnelsen av 2025.
- Investorene er bekymret for handelspolitikken, den amerikanske økonomiens robusthet og den generelle sikkerheten til amerikanske aktiva.
- Ytterligere fall er mulig, men den amerikanske dollaren bør beholde sin viktige rolle som reservevaluta for globale sentralbanker og selskaper.
Den amerikanske dollaren har fått mye juling de siste månedene, og mange observatører mener at det økonomiske og geopolitiske bakteppet peker i retning av ytterligere fall.
Siden begynnelsen av 2025 har en rekke faktorer bidratt til å redusere verdien av den amerikanske dollaren i forhold til andre valutaer. US Dollar Index, som følger dollaren mot en kurv av andre valutaer, har falt med 7,5 % hittil i år.
Denne nedgangen var særlig merkbar under den globale markedsuroen i begynnelsen av april, som et resultat av president Donald Trumps kunngjøring av aggressive tollsatser mot flere titalls land. I tider med markedsvolatilitet ser globale investorer vanligvis på dollaren som en trygg havn. Men ikke denne gangen.
I bakgrunnen peker analytikere på en rekke faktorer som undergraver stemningen for den amerikanske dollaren. Disse faktorene omfatter bekymring for en nedgang i den økonomiske veksten i USA og høyere inflasjon som følge av økte tollsatser, samt økende bekymring blant ikke-amerikanske investorer over USAs finanspolitikk. Dette ble tydelig i forrige uke etter at Moody's kuttet landets kredittverdighet, noe som førte til at dollaren falt etter en oppgang som fulgte innhentingen i det amerikanske aksjemarkedet.
«Det viktige er at investorene ikke bare ser på dette som et spørsmål om tariffer», sier Steve Englander, leder for global G10 FX Research hos Standard Chartered. «Det var et spørsmål som gjaldt et mye bredere sett med politiske tiltak.»
Valutastrateger spår fortsatt nedgang for den amerikanske dollaren i de kommende månedene. En svakere dollar kan få konsekvenser for markedene i USA og i utlandet. Strategene sier at internasjonale aksjer kan få et løft, mens amerikanske importører kan lide. I lys av tollsatsene kan det bli en dempet oppgang for amerikanske selskaper som opererer i utenlandske markeder, ettersom amerikanske varer blir billigere i utlandet. Strategene forventer imidlertid ikke at dollaren vil miste sin status som global reservevaluta i nær fremtid.
Hvorfor har dollaren falt?
En rekke faktorer påvirker verdien av dollaren, fra tilbuds- og etterspørselsdynamikk til handelspolitikk, investorenes sentiment og den relative styrken til den amerikanske økonomien sammenlignet med andre land. Høye renter har en tendens til å styrke dollaren, mens høy inflasjon har en tendens til å svekke den.
Den konvensjonelle visdommen sier at nye tollsatser burde ha styrket dollaren, ettersom importavgifter var forventet å redusere forbruket av varer produsert i utlandet og redusere handelsunderskuddet. Et mindre handelsunderskudd ville bety at USA måtte tiltrekke seg mindre utenlandsk kapital for å hindre at dollaren svekket seg.
Disse fallene kommer etter mer enn et tiår med dollarstyrke og tilsynelatende permanent overlegenhet for USA-baserte aktiva, og de begynte lenge før Trump snudde opp ned på de globale finansmarkedene med sine tollsatser. Dollaren falt for eksempel med nesten 4 % i første kvartal, etter å ha steget med 7 % i 2024.
«Vi gikk inn i begynnelsen av året med stor entusiasme rundt dollarens rolle i den amerikanske økonomien», forklarer Thierry Wizman, global valuta- og rentestrateg hos Macquarie. «De fleste trodde at den politiske agendaen som kom fra Washington, ville være til fordel for amerikanske aktiva», sier han. Han forklarer at skattekutt, innvandringsrestriksjoner og noen tariffer var forventet å være noe inflasjonsdrivende, noe som ville holde Federal Reserve i en haukete posisjon og heve rentene.
Men allerede i februar ble investorene overrasket av Trump-administrasjonens aggressive tollregime, som utløste resesjonsprognoser og truet med å snu opp ned på utsiktene for verdenshandelen. Uker med debatt om hvordan tollsatsene skulle implementeres, svekket også investorenes tillit, og dollaren falt kraftig. «Globale kapitalfordelere mistet rett og slett troen på USAs evne til å komme opp med et sammenhengende sett med politiske tiltak», sier Wizman. «Det var rett og slett for mye usikkerhet knyttet til USAs politikk.» Han mener at flukten ut av dollaren i april handlet om diversifisering.
Nedgradering av USAs statsgjeld
En annen stor bekymring er bærekraften i USAs statsfinansielle situasjon. Trump-administrasjonens neste politiske prioritet, som er store skattekutt og reduksjoner i offentlige utgifter, forventes å presse den allerede pressede gjeldssituasjonen til et nytt ytterpunkt.
I forrige uke kuttet Moody's USAs kredittverdighet fra det høyeste nivået, med henvisning til en uholdbar gjeldsbyrde som ikke viser tegn til å avta. «Skiftende amerikanske regjeringer og kongresser har ikke klart å bli enige om tiltak for å snu trenden med store årlige budsjettunderskudd og økende rentekostnader», skrev ratingbyrået. «Vi tror ikke at de nåværende budsjettforslagene vil føre til noen betydelige flerårige reduksjoner i de obligatoriske utgiftene og underskuddene.»
David Mericle, sjeføkonom i Goldman Sachs, skrev i et notat til sine kunder at nedgraderingen neppe vil føre til tvangssalg i statsobligasjonsmarkedet, men at den «understreker de forverrede finanspolitiske utsiktene og kommer på et tidspunkt da markedene allerede er oppmerksomme på finanspolitiske risikoer». Investorene følger med andre ord nøye med på tegn på at USA ikke er den trygge havnen som landet en gang var, og en stadig mer uholdbar gjeldsbyrde kan være nok et advarselssignal. Hvis USA fremstår som risikabelt for utenlandske investorer, kan rentene stige fordi de krever en høyere premie for å kompensere for denne risikoen.
Kan dollaren miste sin status som global reservevaluta?
Dollarens verdifall i år har blitt ledsaget av en rekke advarsler om at dollaren kan miste sin status som global reservevaluta hvis andre nasjoner anser at USAs valuta og gjeld ikke lenger er troverdig.
Analytikere sier at det skjebnesvangre utfallet er usannsynlig. Dollaren spiller en avgjørende rolle i det globale finanssystemet, og «det finnes egentlig ingen alternativer», forklarer Samuel Zief, leder for global valutastrategi i JPMorgan Private Bank. «Ingen annen valuta eller eiendel kan sammenlignes med den amerikanske dollaren når det gjelder dens rolle i valutareserver, internasjonalt handelsoppgjør, fakturering, generell finansiell infrastruktur og handel i finansmarkedene».
Noen dramatiske handelsdager i begynnelsen av april gjorde med rette investorene nervøse, men Trump-administrasjonens respons viser at den var villig til å gå bort fra noen av sine mer ekstreme politiske tiltak for å berolige finansmarkedene. «Derfor tror vi at dette handler mer om en rekalibrering enn om kapitalflukt eller noe annet overdrevent», sier Zief.
«Det er en konstant søken etter et alternativ til dollaraktiva, og det har rett og slett ikke vært vellykket», legger Englander til.
Vil dollaren fortsette å falle?
Zief forventer at rekalibreringen vil skje i form av en gradvis svekkelse av dollaren på mellomlang sikt, etter hvert som tollsatsene tynger den amerikanske økonomien og veksten avtar til et tempo som er mer på linje med resten av verden. Han beskriver dette som en syklisk prosess, delvis drevet av det faktum at dollaren har styrket seg til svært sterke nivåer i flere år. «Vi tror ikke dette er en revaluering av dollarens rolle i sentrum av det globale finanssystemet», sier han.
Det globale tapet av tillit vil også tynge dollaren, selv om tollsatsene trekkes tilbake og effekten av dem blir mer dempet. «Det er veldig vanskelig å forestille seg at folk vil tilgi og glemme», sier Wizman. Han legger imidlertid til at dollaren fortsatt er sterk i et historisk perspektiv, selv om man tar hensyn til de siste månedenes tap. «I den grad vi har sett en nedgang fra toppnivåene for noen måneder siden, er det ikke nok til å fullstendig oppheve den sterke dollaren som har pågått siden 2012».
En annen faktor som vil tynge dollaren de kommende månedene, er et pågående skifte blant globale kapitalforvaltere, som ser ut til å revurdere risikoen ved å være overvektet i amerikanske aktiva i dagens situasjon. Denne strategien var vellykket i en årrekke, men reduserte utsikter for økonomisk vekst og tvil om USAs finanspolitiske stabilitet kaster nå en skygge.
«Den strukturelle nedgangen for dollaren har begynt å vise seg: Investorene revurderer sine undersikrede aktiva i USA, noe som kan føre til en langvarig nedjustering av verdsettelsen», skrev strategene i Bank of America i forrige uke.
Bunnlinjen for investorer
Selv om en marginalt svakere dollar neppe vil ha noen stor innvirkning på porteføljene til USA-baserte investorer, er det sannsynligvis et godt tidspunkt for disse investorene å vurdere sin internasjonale allokering, mener strategene.
En portefølje som er for tungt vektet mot amerikanske aktiva, kan gå glipp av en ny oppgang i de internasjonale markedene, tilsvarende den som skjedde tidligere i år da de amerikanske markedene var i en nedgangsperiode. Zief mener at en svekkelse av dollaren vil gi medvind for internasjonale investeringer. Han viser til MSCI World Index, en populær referanseindeks for globale aksjer, som fortsatt består av 71 % amerikanske selskaper og 29 % ikke-amerikanske selskaper.
«Jeg vil våge å påstå at mange investorer med dollarbaserte porteføljer ikke engang har så mye internasjonal eksponering», sier Zief. «Å finne den rette referanseindeksen er noe du må tenke på i dette miljøet.» For investorer med porteføljer utenfor USA sier Zief at rådene har begynt å endre seg «for å sikre at eksponeringen mot dollaren er i tråd med de langsiktige målene deres, slik at de ikke tar unødvendig valutarisiko».
Forfatteren(e) eier ikke aksjer i verdipapirene som er nevnt i denne artikkelen. Les mer om Morningstars redaksjonelle retningslinjer.
