Europas gasslagre er stappfulle

Prisrisikoen heller mot oppsiden når EU-landene går inn i enda en vinter med fulle gasslagre.

Valerio Baselli 23.11.2023 | 11.36
Facebook Twitter LinkedIn

LNG-tanker i havn

Europa har lykkes godt med å distansere seg fra russisk gassimport. Etter smertefulle energiprisøkninger i 2022 har de falt jevnt og trutt i år, takket være en kombinasjon av mildt vær og kraftig redusert etterspørsel. Samtidig vokser LNG-importen og infrastrukturen som støtter dem raskt.

Som et resultat er EUs lagringsanlegg praktisk talt fulle med 99,5%, etter å ha nådd målet om 90% tre måneder før planen.

"Med tanke på de høye lagringsnivåene, brukes alternative lagringsmuligheter, hovedsakelig i Ukraina, men også på offshore LNG-tankskip", sier Stephen Ellis, bedriftsstrateg hos Morningstar.

Men fulle lagertanker er ingen garanti for varme hjem de kommende månedene. Lagring brukes når etterspørselen er ekstra høy, ikke til daglig bruk, og Europas maksimale lagringskapasitet dekker mindre enn halvparten av vinterforbruket. I tillegg krever muligheten til å effektivt bruke disse reservene et minimumstrykk i rørledningen. Ifølge det internasjonale energibyrået IEA gjenstår det store usikkerhetsmomenter før den kommende oppvarmingssesongen: en kald vinter, kombinert med fullstendig stopp i Russlands naturgassforsyninger til Europa tidlig i sesongen, kan raskt føre til markedsstress og utløse prisvolatilitet. 

Faktisk har gassprisene skutt i været med 40% de siste to månedene, med geopolitisk volatilitet som ryster spotmarkedene og eskalerer bekymringer om leveringsmangel denne vinteren. Selv om de har falt betydelig fra fjorårets topper, var de nesten dobbelt så høye som det historiske gjennomsnittet for denne tiden av året.

Den siste store konflikten som har oppstått er imidlertid ikke en av hoveddriverne for dette. "Påvirkningen fra Israel-Hamas-krigen på gassmarkedet forblir ubetydelig etter vår mening", sier Morningstars Ellis. "I oktober, nesten umiddelbart etter krigsutbruddet, ble gassproduksjonen ved Chevrons Tamar-plattform, som ligger omtrent 12 mil fra Gazastripen, midlertidig stoppet. Plattformen produserte omtrent 10 milliarder kubikkmeter, omtrent halvparten av Israels gassproduksjon i 2022". 

Ny risikoer fra uventede hold

Men med hardt press på de europeiske gasstrømmene fra Kreml, returnerte frykten for sabotasje da en lekkasje ble oppdaget i en 77 km lang gassrørledning i Østersjøen mellom Finland og Estland - knapt ett år etter at Nord Stream-rørledningen ble ødelagt. Samtidig hadde industrielle tiltak ved store australske LNG-anlegg, som fremkalte bekymringer om en langvarig produksjonsstopp med ringvirkninger på globale forsyninger, også en betydelig innvirkning på de europeiske gassprisene. 

"Gassmarkedene blir risikable: Gass- LNG-prisene blir stadig mer volatile og sterkt påvirket av globale faktorer", skriver Ana Maria Jaller-Makarewicz, energianalytiker ved den amerikanske tenketanken IEEFA (Institute for Energy Economics and Financial Analysis), i et forskningsnotat.

"Usikkerheten om fremtidige hendelser som kan påvirke gassforsyningen gjør det ekstremt vanskelig å forutsi hvordan tilbud og etterspørsel kan balanseres og hvor mye prisene kan stige. Som vi så i fjorårets hendelser i Europa, er den eneste måten for importlandene å dempe denne risikoen ved å redusere sitt interne forbruk", sier hun. 

Usikkerheten er så stor at den presser EU til å vurdere å utvide prisnivået for nødgass som ble introdusert i februar. Mekanismen trer i kraft hvis prisene når 180 euro per megawattime i løpet av tre påfølgende dager, et nivå som ikke er nådd siden høsten 2022. 

Kampen om LNG

EUs gassetterspørsel i andre kvartal 2023 var 19% under gjennomsnittet for 2019-2021, og gassetterspørselen for kraftproduksjon falt med 17%. Selv om dette hjalp regionen med å håndtere en kraftig nedgang i russiske rørledningsforsyninger, har import av LNG vært avgjørende for å fylle gapet.

LNGs totale andel av EUs gassimport økte fra 20% i 2018-2019 til omtrent 40% i 2022-2023, muliggjort av en rask oppgradering av infrastrukturen som sikter på å øke LNG-kapasiteten med en tredjedel mellom 2021 og 2024. På dette tidspunktet er det verdt å nevne at 13% av LNG-importen til EU kommer fra Russland, der sjøtransport faktisk har økt siden invasjonen.

I 2022 nådde den globale LNG-handelen rekordnivåer, med et gjennomsnittlig daglig volum på 51,7 milliarder kubikkfot per dag, en økning på 5% sammenlignet med 2021, og volumet av spot-LNG-last har nesten tredoblet seg på fem år, fra 63 milliarder kubikkmeter i 2016 til 171 milliarder kubikkmeter i 2022, ifølge data fra CEDIGAZ og IGU.

Denne økningen i LNG har gjort europeiske land sårbare for volatilitet i det markedet, spesielt siden 70% av denne importen kjøpes på kort varsel. I fjor reduserte usedvanlig mildt vintervær oppvarmingsbehovet både i Europa og Asia. I tillegg til mildværet, reduserte en økonomisk nedgang i Kina LNG-importen, mens høye LNG-priser reduserte bruken av LNG-import i andre deler av Asia.

Ifølge EIA (U.S. Energy Information Administration) er "LNG-forbruket i Øst-Asia denne vinteren en nøkkelusikkerhet med potensielt store konsekvenser for de globale markedene", og "mangelen på langsiktige kontrakter i Europa øker forsyningsrisikoen under kaldt vær og prisøkninger og kan også forsterke konkurransen på spot-LNG mellom regioner".

IEEA-analytikere anslår at globale LNG-markeder vil se moderate tillegg til tilbudet de neste årene, og at svak tilbudsvekst og sterk etterspørsel vil holde globale LNG-priser strukturelt høye. Dette vil legge et langvarig nedadgående press på etterspørselsveksten i Asia, spesielt blant prisbevisste vekstmarkeder som var forventet å være de primære drivkreftene for den globale LNG-etterspørselen.

Prisrisikoen heller mot oppsiden

Europa har nå færre alternativer for å få tak i mer gass om nødvendig. Det kan være behov for mer brensel dersom den kommende vinteren blir mye kaldere enn forventet, eller hvis Russland - som fortsatt leverer gass via rørledninger til noen få europeiske land - stenger ned all rørledningseksport. 

"Prisene kan stige eller falle fra dagens nivåer, men vår siste modellering av utviklingen i det europeiske gassmarkedet over denne vinteren og inn i 2024 viser asymmetrisk oppsiderisiko for prisene", ifølge den nylig publiserte Timera Global Gas Report. 

"Det finnes definitivt ulemper, for eksempel i form av et negativt etterspørselssjokk fra en kraftig resesjon, eller bare fra nok en mild vinter og sunne tilbudsvolumer. Men nedsiderisikoen dempes av prisstøtte fra betydelig kull for gassanlegg som bytter volum over den europeiske kraftsektoren og av det faktum at den europeiske og asiatiske gassetterspørselen allerede er så svak", forklarer Timera-analytikere.

Økonomiske konsekvenser

Ifølge Moodys analyse vil drivstoffprisene forbli høyere i Europa enn andre steder. Høye gasspriser har utgjort en spesiell økonomisk belastning for noen europeiske land - spesielt Tyskland, regionens største økonomi - på grunn av deres avhengighet av energiintensiv industri. Det er økende bekymringer for at vedvarende høye energipriser kan fremme avindustrialisering når energiintensive industrier, som kjøretøy og kjemikalier, flytter andre steder.

"Høyere gasspriser vil ytterligere forverre den allerede skjøre konkurranseevnen til europeiske energiintensive industrier og vil også føre til høyere strømpriser", kommenterte Giovanni Sgaravatti, forskningsanalytiker ved Bruegel, en politisk-økonomisk tenketank basert i Brussel. "Land med stor avhengighet av gass, som Italia, bør øke innsatsen for å installere fornybar energi og strømlagringskapasitet til overgang fra fossilt brensel; Dette vil redusere timene som naturgass setter prisen på elektrisitet og vil også gjøre naturgass billigere for produksjonsprosesser som er vanskelige å avkarbonisere", sier han.

"Høye og mer volatile energipriser vil undergrave konkurranseevnen til europeisk industri, påvirke forretningssentimentet og bremse normaliseringen av inflasjonen", bekrefter Vincent Juvyns, global markedsstrateg hos J.P. Morgan Asset Management.

Abonner på vårt nyhetsbrev

Registrer deg her

Facebook Twitter LinkedIn

Om forfatteren

Valerio Baselli

Valerio Baselli  è Giornalista di Morningstar.

© Copyright 2024 Morningstar, Inc. Alle rettigheter reservert.

Brukervilkår        Personvern        Cookie Settings          offentliggjøringer