BRICS ekspanderer, men aksjefond som investerer i vekstmarkeder er på retur. Og det er ikke bare krigen i Ukraina som har påvirket det russiske markedet negativt. Nedgangen begynte for mer enn et tiår siden.
Akronymet BRIC ble først formulert i 2001 av Goldman Sachs-økonomen (og tidligere finansminister) Jim O'Neill, som hevdet at Brasil, Russland, India og Kina ville dominere den globale økonomien innen 2050. I 2010 ble Sør-Afrika lagt til i listen, og forkortelsen ble dermed BRICS.
Under det nylige BRICS-toppmøtet i Sør-Afrika fra 22. til 24. august 2023, ble det annonsert at ytterligere seks nasjoner vil bli medlemmer fra januar 2024. Disse er Argentina, Egypt, Etiopia, Iran, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater. Prøv å si "BRICSAUSEI" ti ganger på rad.
Abrdn Emerging Markets-analytiker Michael Langham ser de geopolitiske konsekvensene av gruppens utvidelse.
"Utvidelsen var forventet og vil sannsynligvis forsterke alliansens betydning i geopolitiske diskusjoner, spesielt i Midtøsten, hvor de fleste av de nye medlemmene kommer fra og hvor Kina har forsøkt å øke sin innflytelse", sier han.
"Gruppen vil sannsynligvis også bruke utvidelsen som et verktøy for å påvirke internasjonal politisk debatt og utviklingen av internasjonale institusjoner utenfor G7, G20 og FN".
Få BRIC-fond har overlevd
Investorer har imidlertid ikke fulgt samme spor. Etter noen år i rampelyset har BRIC-aksjefond begynt å oppleve kapitalflukt. Mange er blitt stengt eller fusjonert med nye strategier.
Ikke engang Goldman Sachs' BRIC-fond klarte å unngå denne skjebnen, og ble inkorporert i selskapets Emerging Markets Equity-portefølje 16. november 2020. Goldman forklarte flyttingen ved å skylde på "markedets utvikling fra tematisk (akronymbasert) investering til bredere eksponering mot fremvoksende markeder".
Når vi går gjennom Morningstar Direct-databasen for fond basert i Europa, finner vi omtrent 40 BRIC-aksjestrategier, inkludert de som ikke lenger eksisterer. Hvis vi begrenser søket til å kun inkludere overlevende, er det bare 11 tilgjengelige for europeiske investorer.
Det har aldri vært så mange BRICS-ETFer (det er seks med base i Europa ifølge Morningstar-data), men av denne lille gruppen er det bare én som faktisk har overlevd. iShares BIC 50 UCITS ETF har nå byttet navn til "BIC" for å ekskludere Russland, og replikerer en indeks som måler ytelsen til de 50 største selskapene i Brasil, India og Kina.
Fondene som fortsetter å bruke forkortelsen "BRIC" i sine titler har også avsluttet sin Russland-eksponering siden februar 2022.
BRIC-uttaket
Nedgangen til BRIC-strategiene begynte mange år tidligere. Morningstar-data viser netto utstrømninger for hvert kalenderår siden 2011 for europeiske fond og ETFer av denne typen, med en total utstrømning på 9,31 milliarder euro. Deres eiendeler falt fra 7,63 milliarder euro ved utgangen av 2011 til 1,31 milliarder euro i desember 2022.
Starten på 2023 var ikke ulikt tidligere år. Innløsninger fortsatte til 78,57 millioner euro gjennom de første syv månedene, og eiendeler falt ytterligere til 1,22 milliarder euro.
Uensartet og skuffende
Gjennom årene har BRICS-konseptet knapt innfridd forventningene. Den opprinnelige ideen – å samle landene med høyest økonomisk vekstpotensial – har blitt utfordret av Brasils og Russlands skuffende resultater. I det siste har også Kina gått inn i en deflasjon og står ovenfor en eiendomskrise som fondsforvaltere langt utenfor landet føler seg tvunget til å overvåke.
Som Raiffeisen Capital Managements investeringsteam for fremvoksende markeder forklarer i et notat: "siden 2001 har den eneste store BRICS-handlingen vært etableringen av en ny utviklingsbank og et reservefond på 100 milliarder dollar (79,5 milliarder pund) i 2014".
"Etter det har det nesten ikke blitt snakket om dem, før nylig, da sanksjonen fra Vesten mot Russland og den økte konfrontasjonen mellom Vesten på den ene siden og Russland og Kina på den andre siden har akselerert debatten om BRICS som en geopolitisk og økonomisk blokk", står det.
Er dollarens dominans i fare?
Toppmøtet i Sør-Afrika avdekket visse ulikheter mellom medlemslandene.
"Selv om det er klare felles mål om å øke geopolitisk innflytelse, omforme og utfordre eksisterende globale institusjoner, og minske avhengigheten av dollaren, ville det være feil å anta at medlemslandenes individuelle geopolitiske ambisjoner er like", sier Langham.
"Ja, Brasil, India og Sør-Afrika har avvist tanken om at gruppen utgjør en direkte utfordring mot Vesten. I Indias tilfelle er det bekymring for at gruppen tjener som et middel for at Kina skal utvide sin innflytelse. Utvidelse av medlemskapet vil komplisere saken ytterligere og sannsynligvis begrense mulighetene for eventuelle større reforminitiativer fra gruppens side".
"Frykten for at gruppen skal utfordre dollarens dominans ser i øyeblikket ut til å være overdrevet, gitt medlemmenes konkurrerende geopolitiske mål og motvilje til å gi fra seg kontrollen over valutakurser og/eller pengepolitikk".
Raiffeisen er på samme side.
"Økonomiske og til dels politiske interessekonflikter, samt den høye graden av heterogenitet blant de nåværende fem medlemmene av BRICS, vil sannsynligvis forbli en betydelig hindring for opprettelsen av en felles valuta", står det i rapporten.
"Dette er spesielt relevant ettersom Russland er den politiske drivkraften og Kina den økonomiske tungvekteren i gruppen. Hvorvidt dette prosjektet faktisk vil føre til en alternativ og mer rettferdig verdensøkonomi er fortsatt helt uvisst. Det er også en mulighet for total fiasko eller en overgang til mindre ambisiøse mål".
BRIC-fond: Resultater
I løpet av det siste tiåret har investorer i BRIC-fond hatt en gjennomsnittlig avkastning på 5,3% per år. Dette tallet blir imidlertid negativt (-3,76% per år) for treårsperioden som endte 28. august 2023, ifølge data fra Morningstar.
Disse tallene kan sammenlignes med den gjennomsnittlige utviklingen for vekstmarkedsaksjer, som var på 4,75% per over det siste tiåret og 0,73% per år for treårsperioden som endte 28. august.
.jpg)
