Fersk renteøkning hos britene kommer med ubesvarte spørsmål

Vi ser vestover mot våre britiske naboer hvor Bank of England har hatt en vanskelig oppgave med å bremse høye inflasjonstall. Kanskje det viktigste spørsmålet gjenstår; når vil rentenivået nå et toppunkt? Og hvor høyt skal de?

James Gard 20.12.2022 | 17.45
Facebook Twitter LinkedIn

bank of england building

Den engelske sentralbanken også kjent som Bank of England (BoE) har over lengre tid vært hardt presset og forrige ukes renteøkning illustrerer hvordan det jobbes iherdig med å stagge inflasjonstall som mangler sidestykke på flere tiår.

I tillegg til en krevende jobb med å håndtere den heftige prisveksten i samfunnet.  så har det også kommet økt press fra den britiske regjeringen rundt mandatet til sentralbanken og hvilken rolle den skal spille i økonomien. Tidligere i år måtte sentralbanken også delta i en redningsaksjon for å berge en del av den britiske pensjonsindustrien. Ansatte hos BoE kommer neppe til å se tilbake på året som spesielt lystig.

Det levnes liten tvil om at banken mest sannsynlig vil måtte håndtere flere utfordringer i det nye året. Det som kan gjøre jobben litt lettere er hvis inflasjonen reduseres og det finnes indikasjoner på at dette er i ferd med å skje, en trend som startet i USA.

Den største usikkerheten knyttes til tidsrammen for eventuelle kutt i rentenivået og når det vil inntreffe. Teorien på området fastholder at når en rentebane blir oppnådd så vil gjerne rentenivået falle igjen på andre siden, slik at det former en slags bratt fjelltopp. Hvis dette stemmer så vil nok en gradvis reduksjon i rentenivået blitt en realitet mot siste del av 2023 eller tidlig 2024.

Det er også viktig å legge til hvor hurtig endringene i rentenivået har inntruffet. På samme tid i fjor lå renten nede på 0,10% og ni rentehevinger senere har den økt til 3,5%. Selv om dette er en kraftig økning rent prosentvis, så er dagens rentenivå moderat sammenlignet med det som var vanlig på store deler av 1970 og 1980-tallet. Et eksempel på dette er at renten var på hele 17% tilbake i 1979.

 

Selv om tiden med billig kreditt kan late til å være over, så gjenstår det et håp blant mange millioner briter, inkludert større og mindre selskaper om at sentralbanken begynner å nærme seg slutten av rentehevingen som har hatt en så sentral rolle i 2022. Markedet for derivatkontrakter gir investorer en viktig forsmak på hvordan finansmarkedet vil agere i tiden fremover. Her er forventningen om at rentenivået vil lande på 4%. På det forrige møtet som fant sted blant de pengepolitiske toppene i landet så utalte sentralbanksjef Andrew Bailey at rentenivået vil tilpasses en mulig retrett i inflasjonen, hvis dette oppstår raskere enn ventet så vil banken følge etter.

Hva bidrar en renteheving til?

Bidrar rentehevinger til at inflasjon blir holdt nede? Dette er både et viktig akademisk spørsmål og et svært sentralt tema for husholdninger over hele verden. Normalt sett, ved å gjøre penger dyrere så vil dette strupe etterspørselen etter varer og tjenester ved at det fungerer som en økonomisk brems som igjen får folk til å spare mer og bruke mindre.

 Slik er hvert fall det teoretiske utgangspunktet og muligvis en behagelig tanke for kjøpelystne boliginteressenter som håper på et boligprisfall. Når det er sagt så vil ikke nødvendigvis en renteøkning ha nevneverdig effekt på dagligdagse gjøremål som å fylle bensin på bilen eller kjøpe essensielle varer fra butikken. Med unntak av de som benytter kreditt for å betale for forbruksvarer, så vil de fleste ikke låne penger for å handle forbruksvarer, noe som gjør at denne gruppen produkter er mindre rentesensenstive. Matvarer, energi og drivstoff utgjør en viktig del av inflasjonen, men de blir ikke nødvendigvis påvirket av sentralbankens rentebeslutninger slik som et boliglån.

Hos Morningstar har vi tidligere diskutert begrensningene som finnes innenfor pengemarkedspolitikken og i denne artikkelen fra mai så gjennomgås dette i større detalj. Ifølge analytikeren Philip Shaw som er sjefsøkonom ved Investec så er det krevende å måle effekten av politiske endringer i pengepolitikken på husholdninger.

 

Hva ekspertene selv tror

 

Som forventet så er det uenighet blant investeringsbanker om hvor det endelige rentenivået vil ende opp og når dette skjer. Ifølge JP Morgan så forventes det at rentenivået vil lande på 4,25% i første kvartal av 2023, men med en viss fare for at inflasjonen kan dytte disse tallene høyere. Den amerikanske investeringsbanken Goldman Sachs på sin side mener at toppen vil bli nådd ved 4%, Société Générale øyner en topp på 4,5%, men at dette vil inntreffe tidligere på året sammenlignet med USA grunnet frykt for at arbeidsmarkedet kan rammes hvis ikke.

Når det gjelder tidslinjen så argumenterer UBS for at større sentralbanker i Europa og Nord-Amerika vil avslutte deres nåværende rentesyklus i første kvartal 2023 eller senest til sommeren.

Analytikere hos Barclays på sin side tror at banken vil stoppe renteøkningen før markedet forventer dette, men at det endelige nivået vil ligge på 3,5% og fortsette inn mot 2024. Deretter vil sentralbanken kutte i rentenivået slik at det ender på 3%. En viktig forutsetning for denne analysen er at inflasjonsveksten avtar.

 

Facebook Twitter LinkedIn

Om forfatteren

James Gard  is content editor for Morningstar.co.uk

 

© Copyright 2023 Morningstar, Inc. Alle rettigheter reservert.

Brukervilkår        Personvern        Cookie Settings