Hvorfor autokrati er en dårlig investering

Men for investorer kan det være en god lærepenge å vurdere følgende: når det gjelder å investere i autokratiske land slik som Russland, kan de vanlige reglene for valg av aksjer og obligasjoner, slik som verdivurderinger eller de grunnleggende utsiktene til et selskap eller land, bli irrelevante på veldig kort tid.

Joda, investorer kan tjene penger en stund, men til syvende og sist er det reglene som er satt av personen som styrer landet som har betydning. Og ofte betyr det at de setter reglene for å opprettholde makten, berike seg selv og sine medsammensvorne, eller begge deler.

En ting var å gå glipp av risikoene ved å investere i Russland. Det er et land hvor de fleste diversifiserte investorer bare har en liten prosentandel av porteføljen sin. Men for et land som Kina er det derimot en annen historie. Mange verdipapirfond og aksjer har stor direkte eller indirekte eksponering mot landet, og observatører som hadde advart om Russland oppfordrer investorer til å stille lignende spørsmål angående Kina.

«Kina har vært dette utrolig lukrative fremvoksende markedet å investere i, men det har vært så lite diskusjon om regimet,» sier Jon Hale, director of sustainability research for Amerika hos Morningstar.

Spørsmålet som investorer står overfor er om «det virkelig er bærekraftig på lang sikt å investere i slike land,» sier Hale. Det er «en systemrisiko som vi alle bidrar til og som vi bør være mer oppmerksomme på.»

Og i realiteten har investorer, mer enn det siste tiåret vært bedre tjent med å beholde pengene sine i USA i stedet for å sende dem til Russland eller Kina.

To risikoer

En måte å se på disse spørsmålene på er å vurdere de to risikoene ved å investere i autokratier: geopolitisk risiko og rettssikkerhet.

Russlands angrep på Ukraina er et ekstremt eksempel på de geopolitiske risikoene som følger med ved å investere i autokratiske land. Risikoen som investorer er mer sannsynlig å bli påvirket av er rettssikkerhet.

Rettssikkerheten bør være et primært hensyn for investorer, sier Bill Browder, den berømte hedgefondsforvalteren som tjente formuen sin i Russland, for så å bli deportert grunnet sammenstøt med oligarker. Dette førte til at hans russiske advokat ble arrestert i Moskva, mishandlet av myndighetene og døde i fengsel.

«Du kan gjøre all den analysen du vil på en bransje, på økonomien, på ledergruppen, og så plutselig kommer noen og river deg vekk, og du har ingen regress i domstolene, og ingen muligheter hos media … og generelt hvis de ikke er rettsstatlige land, har du ingen regress hos myndighetene,» sier han.

«Du har ingenting du skulle sagt, og du kan bare håpe at du er i den gode nåden til den som har ansvaret.»

Browder sier han har hørt ulike begrunnelser og strategier for å investere i land som Russland. For eksempel bør investorer unngå strategiske industrier som olje og gass som sannsynligvis vil være nært på linje med maktstrukturen og korrupte tjenestemenn.

«Ja, du kan investere i ikke-strategiske bransjer, men vanligvis er det eneste som ikke er strategisk nemlig det å tape penger,» sier han.

Hvem lyver?

Det er også mangel på åpenhet i autokratiske eller autoritære regimer.

Mange aksjefondsselskaper og profesjonelle investorer liker å snakke om «begge beina plantet på jorda»-research når det kommer til analyse av aksje- eller obligasjoner. Men ta i betraktning eksempelet til BlackRocks team for fremvoksende markeder.

Som Morningstar-analytiker Samuel Lo bemerket: «Teamet som driver Silver-vurderte BlackRock Emerging Markets (MADCX) mente at oddsen for krigføring var usannsynlig etter at noen av teammedlemmene deres besøkte Russland i slutten av januar da landet samlet mer enn 150 000 soldater på naboens grense. Det faktum at befolkningen ikke virket klar for en fullskala invasjon og andre faktorer, i tillegg til billige verdivurderinger, argumenterte for å opprettholde strategiens langsiktige posisjoner i Russland, sa teamet 16. februar.»

Det var selvfølgelig mange observatører som ikke trodde at Russland ville invadere Ukraina. Og det er ikke slik at en aksjefondsforvalter kan spørre noen med makten om Russland skulle invadere Ukraina og forvente å få et svar. Men Browder sier at dette reflekterer et bredere poeng.

«I Russland, og andre lignende steder, lyver både bedriftsledere og tjenestemenn, og der er det ingen skam i å lyve. De vil si at: «Vi har ingen intensjon om mislighold», for så å utføre mislighold morgenen etter.»

Sett det i en sammenheng, sier Browden, og så får investorene feilaktig oppfatning om at de kan tilnærme seg disse markedene på samme måte som de gjør med markeder som opererer på investorvennlige prinsipper.

«Du har noen som sier, «OK, jeg har gjort min research, jeg har lest Barron’s og Gazprom handles til 2 eller 3 ganger inntjening.»

Det kan trekkes paralleller mellom Vladimir Putins motiver for Ukraina og Kinas langvarige krav på Taiwan. Kina har også slått ned på frihetene i Hong Kong og har forfulgt sin uiguriske befolkning. Men Kina trenger ikke å gå så langt som å invadere Taiwan for å vise investorer den risikoen som følger med ved å investere i landet.

I fjor sommer innførte den kinesiske regjeringen et reguleringsarbeid mot internettselskaper som inkluderte noen av de største navnene på markedet, de som eies av de fleste fremvoksende markeder og kinesiske aksjefond, slik som Alibaba (BABA) og Tencent (TCEHY).

I løpet av det siste året har Alibaba mistet nesten 60% av verdien sin og Tencent mer enn 40%. Kinesiske myndigheter siktet også mot private utdanningsbedrifter. TAL Education (TAL) var et av navnene i siktet til den kinesiske regjeringen, og aksjene har mistet omtrent 97% av verdien i løpet av det siste året.

Disse grepene, sammen med økte spenninger mellom USA og Kina grunnet spørsmål om selskapenes retningslinjer for offentliggjøring av informasjon for børsnoterte aksjer, rammet sterkt de amerikanske investorene i kinesiske aksjer.

Som Perth Tolle, forvalter av Freedom 100 Emerging Markets ETF (FRDM), nylig sa i et intervju med Morningstars Leslie Norton:

«Fra et investeringssynspunkt er ikke Russland den største bekymringen, da de er på 3% av de fleste benchmarkene, men kina, som er på mer enn 30% av de fleste vekstmarkedsindeksene. Det er en enorm konsentrasjonsrisiko.»

Browder sier at: «Bare fordi det er en stor økonomi som har vokst, betyr det ikke at de kommer til å behandle utenlandske investorer rettferdig ettersom de blir mer nasjonalistiske.»

Skjulte risikoer

Selv om investorer ikke har direkte eksponering mot autokratiske land, kan de fortsatt ha skjulte risikoer fra selskaper basert andre steder i verden som driver forretninger i land som mangler rettssikkerhet. Et hyppig eksempel, sier Shin Furuya, Impact Investment Strategist hos Domini Impact Investments, er energi- og andre naturressursselskaper. «Et europeisk eller asiatisk energiselskap kan godt være på bakken i Sudan, eller det samme med Myanmar,» sier han.

Energi- og naturressursselskaper må ofte samarbeide med statseide virksomheter, noe som gjør det svært vanskelig å løsrive seg fra risikoen fra en regjering som kan være involvert i krig, menneskerettighetsbrudd eller ha en betydelig grad av korrupsjon.

Risiko og belønning

Til tross for alle disse risikoene har det ikke vært mye i veien for avkastning fra Russland og Kina det siste tiåret. Før stengingen av Russlands finansmarkeder hadde RTS-indeksen gitt en årlig gjennomsnittlig avkastning på 4,2 % de siste 10 årene, S&P/BNY Mellon China Select Index 1,9 % i året, og Hang Seng-indeksen 0,24 % i året. I mellomtiden har Morningstar US Market Index hatt en gjennomsnittlig avkastning på 14,9 % det siste tiåret.

Browder bemerker at markeder som Kina, til tross for at de har perioder med bedre resultater, er plaget av store nedtrekk forårsaket av politiske beslutninger. «Hvis du er en trader, kan du finne øyeblikk når markedene virkelig blir bombet ut, og så handler du ut fra det. Men på lang sikt er det like stor sjanse for at du vil tape penger som å tjene penger.»

Morningstars Hale tror at med investorer som går på en smell i Russland og Kina, vil kanskje bevisstheten om regimerisiko vokse blant investorer. Det kan strekke seg til land som Tyrkia og Ungarn. «Jeg tror det vil bli en mer fremtredende vurderingssak enn det har vært de siste par tiårene,» sier han.