Klienter og kollegaer i kapitalmarkedet snakker ofte om hvordan klimaendringer fører til systemiske risikoer. Derfor ser vi den økte interessen for temaene ESG (miljø, sosial og selskapsstyring). For eksempel har store nedbørsmengder og oversvømmelser påført store skader i British Columbia den siste måneden, den tredje naturkatastrofen som treffer den vestlige delen av Canada det siste året etter at en hetebølge resulterte i ukontrollerte skogbranner. Uten trær og annen vegetasjon, var landskapet sårbart for oversvømmelser og jordskred. Forsikrings- og gjenoppbyggingskostnadene forventes å bli mer enn 10 milliarder USD. Dette er bare ett eksempel på kaskadeeffektene av klimaendringer. Du kan se hvordan bærekraftsutfordringer kan føre til uproporsjonale negative resultater for land og befolkninger som ikke har den samme finansielle robustheten. Tørke og oversvømmelser forverrer deres situasjon og gjør det enda vanskeligere å få dekket grunnleggende behov.
Hva forventer jeg i 2022? Noen temaer vil hjelpe å forme diskusjonen rundt bærekraft.
Tema 1: Klimaet har satt bærekraft, generelt sett, på agendaen
Vi kommer til å fortsette å se en økning av sosiale utfordringer sammenflettet med klimaet, som for eksempel Just Transition. Just Transition-deklarasjonen, signert ved COP26 av mer enn 30 land reflekterer International Labour Organization sine retningslinjer og forplikter dem å finne strategier som støtter samfunn gjennom skiftet til en mer bærekraftig økonomi. Vi kommer til å se andre tiltak, som for eksempel EUs 17,5 milliarder euro Just Transition Fund, i tillegg til andre investorinitiativer som World Benchmarking Alliance som vil vurdere hvor bra 180 selskaper håndterer Just Transition.
Tema 2: Nettonull vil fokusere diskusjonene i overskuelig fremtid
Endringen til nettonull handler ikke bare om å redusere karbonutslipp, det er en forretningsmodell-transformasjon på lik linje med den industrielle revolusjonen. Det vil bli vinnere, overlevere og tapere. Hvis du er i et styre, en ledergruppe eller allokerer kapital som investor, så prøver du å finne ut hva du behøver å gjøre for å bli en av vinnerne, eller i det minste å unngå å bli en av taperne. Mye er fortsatt usikkert – å definere nettonull er utfordrende – tilsvarende er det utfordrende å finne den beste veien for å løse nettonullutslippene. Men investorer må absolutt fokusere på å drive frem meningsfulle resultater gjennom deres investeringer.
Tema 3: Frastå fra investeringer og dialog har begge en plass i samtalen
Et av de mest kritiske spørsmålene er hvordan vi kan redusere karboneksponeringen i investeringsporteføljene. Derfor har en gammel debatt igjen blitt dagsaktuell: Skal man frastå fra å investere i selskaper som har store karbonutslipp, eller skal man gå i dialog med dem? Avgjørelser om å frastå å investere er veldig annerledes enn før i tiden. For eksempel, det nederlandske pensjonsselskapet ABP annonserte i oktober at de ville frastå å investere i produsenter av fossilt brensel. Kritikere av avhendelse (divestment) argumenterer at eiendelene kun ender opp i hendene på private equity eller statseide selskaper, som begge ikke historisk har brydd seg noe særlig om bærekraft-utfordringer. Statseide selskaper er nok prisgitt politisk endringsvilje. Men selv private equity og venture capital er i økende grad mer opptatt av bærekraftsutfordringer.
Tema 4: Bærekraft endres fra «fint å ha» til «må ha»
Når flere investorer i både offentlige- og private eiendeler insisterer på mer bærekraft, har behovet for konsistente, felles rapporteringsstandarder økt. Forestill deg en verden uten generelt aksepterte regnskapsstandarder. Det ville bare blitt kaos. Det er omtrent der vi er nå. I dag begynner brikkene i infrastrukturen for bærekraftig finans å falle på plass. Nylig har IFRS Foundation meldt om etableringen av International Sustainability Standards Board (ISSB) som slo sammen to viktige standard-etablerende aktører. Imens kan tiltak av Morningstar og andre for å klargjøre vilkårene brukt for bærekraftig investering hjelpe nye investorer som bekymrer seg om grønnvasking og andre potensielle problemer.
I 2022, når påvirkningen av bærekraftige hensyn for finansiell rapportering, tilsyn, risiko og regulatoriske rammeverk får økt momentum, forventer jeg at våre vaner for å snakke om bærekraft og ansvarlige investeringer, ESG og bærekraftig finans vil begynne å bli mer normalt.
Tema 5: Her kommer privatinvestorene
Som Morningstar CEO Kunal Kapoor har bemerket, antallet ESG ETF’er har eksplodert mer en seksgangen selv om kapitalen til aktive ESG fond fortsetter å vokse. I tillegg har man sett nye rekorder i nytegninger i bærekraftige fond, hvilket kan indikere interessen til privatinvestorer som tradisjonelt er de siste som ankommer festen. Mer vekst kan komme når privatinvestorer begynner å investere pensjonen sin i bærekraftige fond.
Jeg argumenterer at privatinvestorer har tosidige forventninger: De bryr seg om en sikker pensjonstilværelse, finansielle mål og risiko, men de bryr seg også om luftforurensning fører til at barna deres får astma, eller om økende tilfeller av skogbranner betyr at forsikringsselskaper begrenser forsikringsdekningen. Det er ironisk at de siste folkene som muligens deltar på denne festen kanskje blir en viktig katalysator for å føre samtalen mot påvirkningen på porteføljer for å adressere disse utfordringene. Ved å gjøre det, kan de bli kraften som fører til endring.
Til orientering: Sustainalytics er et datterselskap av Morningstar.
Artikkelen er oversatt fra engelsk og ble opprinnelig publisert på morningstar.com den 15.12.2021.
.jpg)
