Vil SFDR forhindre grønnvasking?

For første gang må fondsforvaltere gi informasjon om ESG-risiko og den negative effekten av investeringene deres. Kan SFDR forhindre grønnvasking?

Hortense Bioy, CFA 05.08.2021 | 8.00
Facebook Twitter LinkedIn

thumbs up in green magnifying glass

Sustainable Finance Disclosure Regulation (SFDR) trådte i kraft i EU 10. mars 2021 og supplerer gjeldende regler for finansielle produkter. Selv om Norge ikke er et EU-land, vil trolig SFDR også påvirke det norske markedet.

SFDR krever for første gang at fondsforvaltere gir informasjon om ESG-risikoen og den negative effekten av investeringene deres på samfunnet og planeten, med sikte på å takle problemet med grønnvasking.

Men hva betyr grønnvasking egentlig, er det et problem for investorer, og vil SFDR være nok til å forhindre det helt?

Hva er grønnvasking?

Grønnvasking er vanskelig å definere fordi det egentlig er et altomfattende begrep som har ulik betydning for ulike mennesker. Akkurat som det ikke er enighet om hva som utgjør en «grønn» investering, er det ingen endelig enighet om hva som utgjør grønnvasking.

Det er egentlig to typer grønnvasking - tilsiktet og utilsiktet. Tilsiktet grønnvasking, som navnet antyder, er når leverandører av finansielle produkter overvurderer og overselger det de faktisk tilbyr når det gjelder produktets bærekraftfordeler. Utilsiktet grønnvasking kan beskrives mer som en feiljustering når det gjelder investorens forventning om hvordan «grønn» ser ut og hva leverandører tilbyr.

Hvorfor har grønnvasking blitt et probem?

Ved å sette grønnvasking i sammenheng, er det ikke vanskelig å se hvorfor kapitalforvaltere kan bli fristet til å overvurdere og overselge produktene de leverer, fordi ESG selger.

Investorer putter mer og mer penger i ESG-fond - i første kvartal i år nådde innskuddene i europeiske ESG-fond rekordhøye nivåer på 120 milliarder euro; det er 20% mer enn i forrige kvartal. Faktisk mottok ESG-fond mer enn halvparten av de totale europeiske fondsinnskuddene i første kvartal, og i løpet av de siste 12 månedene har forvaltningskapitalen til ESG-fond passert 1 billion euro.

Denne imponerende veksten har vært drevet av rekordtilførsler, men også av lanseringer av nye fond. Bare i fjor så vi mer enn 500 nye ESG-fond entre markedet. Forvaltere har også respondert på økt investoretterspørsel etter bærekraftige investeringsalternativer ved å endre investeringsmandatene til eksisterende konvensjonelle fond. Med dette i bakhodet kan grønnvasking (enten tilsiktet eller ikke) sees på som å være en slags gratispassasjer på denne voksende trenden og tiltrekke seg flere investorer da interessen for miljø- og klimaspørsmål er på et høyt nivå.

Hvilken rolle spiller SFDR?

Lovgivernes oppdrag er å beskytte investorer. Og et av hovedmålene med SFDR er å takle problemet med grønnvasking.

Kort fortalt krever SFDR at forvaltere skal opplyse om hvordan bærekraftrisiko vurderes i investeringsprosessen, hvilke beregninger de bruker for å vurdere ESG-faktorer, og hvordan de vurderer investeringsbeslutninger som kan resultere i negative effekter på bærekraftfaktorer.

SFDR vil, fremfor alt annet, heve terskelen for investeringsprodukter - spesielt de som ønsker å fremme ESG-egenskaper (lysegrønne, artikkel 8-fond) og de med bærekraftige mål (mørkegrønne, artikkel 9-fond) ved å sette strenge standarder for minimumsopplysninger.

Praktisk sett betyr dette at produsenter (markedsaktører) og rådgivere vil måtte gi en rekke informasjon på «enhetsnivå» på sine offentlige nettsider. Og for produkter (fond, forvaltede produkter, modeller) betyr det at ytterligere informasjon må legges til prekontraktsdokumenter og periodiske publikasjoner.  

Hvilken innvirkning har SFDR hatt siden implementeringen?

Hos Morningstar har vi sett på hvordan SFDR har blitt implementert så langt, og kartlagt et diversifisert utvalg på rundt 30 kapitalforvaltere i EMEA-regionen.

Dataene forteller oss at det er et bredt spekter av fremgangsmåter og tolkninger, med noen forvaltere, spesielt fra Frankrike, Nederland og Norden, som klassifiserer flere fond som grønne, enten artikkel 8 eller 9. Samlet sett anser rundt 23-24% av fondene i Europa seg som grønne. Dette er høyere enn forventet, og man kan kanskje tenke at lovgiverne har gitt kapitalforvaltere muligheten til å selge sine produkter som grønne til tross for lave nivåer av ESG-integrering.

Artikkel 8-kategorien, der det store flertallet av fondene i artikkel 8 og 9 befinner seg, representerer et bredt spekter av ESG-tilnærminger, fra lette ESG-eksklusjoner til tematiske beste-i-klassen-strategier, hvorav noen er nesten identiske med strategier klassifisert som artikkel 9. Det er absolutt fortsatt mangel på klarhet om definisjon og klassifisering som lovgiverne må adressere.

Når det er sagt har SFDR fortsatt påvirkningskraft, i form av økt informasjonskrav, til å tvinge kapitalforvaltere til å integrere ESG-risiko og påvirkning i sine investeringsprosesser og å tilby mer bærekraftige alternativer til investorer. Vi har allerede sett kapitalforvaltere forbedre noen av strategiene sine for å oppfylle kravene i artikkel 8. Som et resultat kan vi bare forvente at det vil strømme mer penger til bærekraftige investeringer de neste årene.

Er SFDR nok til å forhindre grønnvasking?

Det er sannsynligvis for tidlig å felle en dom, men det er grunner til å være optimistiske. Kapitalforvaltere har til slutten av året til å overholde SFDR, og de venter fortsatt på mer informasjon om de obligatoriske ugunstige påvirkningsindikatorene (adverse impact indicators). Disse er en sentral del av forskriften.

Det positive ved reguleringen er at fondsforvaltere snart må begynne å rapportere om grønn taksonomi-tilnærming og om 18 ugunstige påvirkningsindikatorer som beskriver de negative effektene deres investeringer har på samfunnet og kloden. Med dette informasjonsnivået vil investorer kunne ta bedre informerte beslutninger som passer deres bærekraftpreferanser.

Det er også oppmuntrende at av kapitalforvalterne Morningstar spurte, sa mange at det var viktig å ha så mange fond som mulig klassifisert under artikkel 8 og 9. De ser på SFDR som en mulighet til å fremvise sin forpliktelse til bærekraftig investering.

Selv om det kanskje ikke har hatt en definert og øyeblikkelig innvirkning på fullstendig forebygging av grønnvasking, er SFDR utvilsomt et skritt i riktig retning, og sammen med den bredere EU-handlingsplanen varsles det om en ny æra for bærekraftige investeringer.

Morningstar fortsetter å overvåke implementeringen av SFDR og dens effekt på det bærekraftige investeringslandskapet. For å lære mer om Sustainable Finance Disclosure Regulation, last ned vår gratis guide her.

Motta vår guide til SFDR

Klikk her!

Facebook Twitter LinkedIn

Om forfatteren

Hortense Bioy, CFA

Hortense Bioy, CFA  er Global Head of Sustainability Research i Morningstar

© Copyright 2023 Morningstar, Inc. Alle rettigheter reservert.

Brukervilkår        Personvern        Cookie Settings