“Jeg heter Jordan Belfort. Året jeg fylte 26 år tjente jeg 49 millioner dollar, noe som virkelig gjorde meg forbannet fordi det var tre millioner unna én million i uken.” Dette er åpningsscenen i den Oscar-nominerte filmen The Wolf of Wall Street. Denne filmen, basert på en sann historie, utløste også en bitter kontrovers i USA mellom regissøren Martin Scorsese og foreningen som representerte mer enn 1500 ofre som ble bedratt av Belfort. Faktisk kommer filmen til kort når det gjelder å skildre de utallige ofrene for Belforts svindel.
Hvem vet hvor mange som har forestilt seg å være i skoene til den veldig unge megleren som ble milliardær på begynnelsen av 90-tallet. Kloke investorer bør ha forlatt kinosalen med noen leksjoner inngravert i tankene. Her er 7 lærdommer fra Jordan Belfort som han har skrevet om i utallige essay og artikler etter å ha sonet fengselsstraffen sin.
Ukjente og små aktører er mistenkelige
Det er bedre å ikke overlate pengene dine til en ukjent megler eller en konsulent som ikke er tilknyttet et konsulentfirma. Det er seriøse fagfolk blant de minste aktørene, akkurat som det er råtne epler selv i selskaper med gode tradisjoner, men det er en stor risiko å stole på noen du ikke kjenner godt.
Ikke stopp ved deres egne referanser
Hvis du bestemmer deg for å jobbe med en lite kjent megler eller konsulent, må du i det minste være sikker på at du kan stole på dem som skal forvalte pengene dine. Du kan ikke stoppe ved referansene de har sendt direkte. Du bør også undersøke på egenhånd.
Informasjonen om selskapet må være solid og tydelig
Som nevnt er det alltid bra å gjøre undersøkelser før du tar en beslutning. De aktørene som arbeider skikkelig og redelig, bør ha en «åpen dør» policy. Det bør ikke være vanskelig å innhente informasjon eller bekreftelser om hvordan de oppfører seg og gjør sine forretninger. De som kun markedsfører avkastninger, men som ikke deler øvrig informasjon, for eksempel om investeringsprosessen, er mistenkelige. Hvis de har et frynsete rykte bør du i hvert fall løpe ut døren.
Etikk: hvis du mister det en gang, mister du det for alltid
Når det gjelder penger, er det ingen mellomting. Hvis du passerer grensen en gang, er det ingen vei tilbake. “Jeg startet ikke etisk konkurs. Jeg solgte sjelen min litt om gangen. Jeg gikk over til den mørke siden gjennom en rekke små umerkbare steg», sier Belfort i sin selvbiografi.
Vokt deg for "eksklusive grupper"
Den eldste teknikken i verden er å smigre: "Kundene mine er eksklusive, men du kan være en del av dem." Bernard Madoff gjorde akkurat det.
Virker det for godt og for lett, da er det ofte noe som er skjult
Alle leter etter den enkleste og raskeste måten å nå sine mål, og økonomi er ikke noe unntak, snarere tvert imot. Når noen tilbyr deg en metode eller betingelser som er for gode til å være sanne, må du stille deg selv dobbelt så mange spørsmål og gjøre dobbelt så mye undersøkelser. Et godt eksempel er de utrolige avkastningene som Bernard Madoff informerte om i mange år.
Tilsynsmyndighetene har sine begrensninger
Styres- og tilsynsmyndigheter er veldig viktige, men det er fortsatt litt naivt å stole blindt på dem. Investorer må være de første kontrollørene av seg selv og aktørene de forholder seg til.
Spesielt bekymringsverdig i denne forstand er vitnesbyrdet fra Belfort om kontrollene som SEC (Security and Exchange Commission) har lidd av i årevis. “Etaten selv er bare helt feil. Den er underbemannet og underkapitalisert. Den må demonteres og rulles inn i en mer effektiv offentlig etat”, sier Belfort. “I Stratton Oakmont-dagene sendte SEC fire team av etterforskere til Stratton Oakmont på to år. De var barn. De ville komme inn og de visste ingenting om verdipapirvirksomheten. Den gang gikk jeg langt for å få aktivitetene mine til å virke legitime. Vi ga dem titusenvis, hundretusenvis av handelsbekreftelser, og mens de var opptatt med å lete etter ulovligheter, tjente vi et fjell av penger.”
