10 fond med veldig lav forvaltningskapital

Fond som har mer enn 9 års levetid og som fortsatt forvalter mindre enn 100 millioner kroner kan ikke akkurat kalles en braksuksess. Vi har identifisert 10 gamle fond med veldig lav forvaltningskapital.

Christopher Greiner, CFA 04.11.2020 | 15:07
Facebook Twitter LinkedIn

Josh appel Ne TPASr bm Q unsplash

Størrelsen på fondskapitalen er noe enhver investor bør vurdere. En for høy forvaltningskapital kan gjøre det vanskeligere for forvalterne å gjennomføre fondets investeringsstrategi, noe som kan legge press på fremtidige forventede avkastninger. Men en for liten forvaltningskapital kan også være til ugunst for fondsselskapene. Årsaken er at fondsselskapene får inntektene sine i form av en prosentandel av fondets forvaltningskapital. Denne prosentandelen er avgiften kundene betaler for å kunne investere i fondet. Informasjon om fondets avgifter finner man blant annet på våre fondssider.

Per i dag finnes det 383 norskregistrerte fond, i henhold til Morningstar Direct - vår institusjonelle analyseplattform. Gjennomsnittlig forvaltningskapital er 3,7 milliarder kroner og gjennomsnittlige avgifter er på 0,80%, hvilket tilsvarer en bruttoinntekt på 29,6 millioner kroner. Det gjennomsnittlige norskregistrerte fondet er dermed åpenbart lønnsomt.

Men lønnsomheten er ikke like god for små fond siden inntektene som nevnt er i prosent av forvaltningskapitalen. Forvaltningskapitalen bør normalt være på mange hundre millioner kroner for at fondet skal være lønnsomt. I bransjen brukes ofte en tommelfingerregel om 1 milliard som en grense for lønnsomhet, men dette kan naturligvis variere fra fondsselskap til fondsselskap. Uansett bør man være klar over at inntektene skal dekke mye forskjellig, for eksempel forvaltning, administrasjon, juridisk, depot osv. I tillegg skal det offentlige ha sitt i form av skatter og avgifter. Cirka 38% av de norskregistrerte fondene har forvaltningskapital på under 1 milliard kroner, i henhold til siste rapporterte porteføljer.

10 gamle fond med veldig lav forvaltningskapital

Nyopprettede fond har naturligvis mindre forvaltningskapital da de normalt ikke har rukket å akkumulere store innskudd. Allikevel er det altså 10 fond som etter minimum 9 års levetid fortsatt har under 100 millioner i forvaltningskapital, i henhold til siste rapporterte porteføljer. Disse 10 fondene finnes i tabellen under.

Det kan nevnes at flere av fondene i tabellen i perioder har hatt høyere forvaltningskapital enn 100 millioner kroner. For eksempel hadde FORTE Pengemarked en topp på cirka 457 millioner kroner i forvaltningskapital i 2014, men har deretter opplevd en nedadgående kurve, noe vi skal se nærmere på lenger ned i artikkelen. Det kan også nevnes at Fondsfinans Global Energi endret investeringsstrategi den 01.04.2014.

Tabell

Kilde: Morningstar Direct

Fellesnevneren for samtlige av fondene i tabellen over er at de forvaltes av relativt små fondsselskap. I tillegg har majoriteten av fondene maksimalt mottatt 3 i Morningstar Rating, bortsett fra Fondsfinans Global Energi og PLUSS Utland Etisk, som har mottatt 4 i Morningstar Rating. Det betyr at den risikojusterte avkastningen for flesteparten av fondene i tabellen over ikke har vært spesielt imponerende.

Selv om det på ingen måte er en automatikk i at lav forvaltningskapital i seg selv resulterer i at fondet skrinlegges, bør investorer allikevel vurdere hvor liten forvaltningskapitalen kan være før fondet mister livets rett. Jo lavere forvaltningskapitalen er, jo høyere blir sannsynligheten for at fondet legges ned.

La oss se nærmere på to av fondene som har en markant negativ utvikling i forvaltningskapitalen.

FORTE Pengemarked

I grafen under ser vi at FORTE Pengemarked hadde en topp på cirka 457 millioner kroner i forvaltningskapital i 2014, men at fondet deretter har opplevd en nedadgående kurve hvor forvaltningskapitalen til slutt bikket under 100 millioner kroner i september 2020. 

Forte Pengemarked

Tabellen under viser en negativ trend i avkastningene til FORTE Pengemarked som korresponderer bra med endringene i fondets forvaltningskapital. Basert på de siste 9 års avkastninger har fondet gjort det veldig bra, hvor det faktisk har oppnådd høyest annualisert avkastning av samtlige norskregistrerte konkurrenter i fondets Morningstar kategori. Men nyere avkastningshistorikk viser en negativ trend. Basert på de siste 6 års avkastninger falt fondet til 19. persentil. Basert på de siste 5 års avkastninger falt fondet videre til 22. persentil. Og sånn fortsetter det helt til siste 1 års avkastning, hvor fondet dumpet ned til 90. persentil.

FORTE Pengemarked rangering 2

Kilde: Morningstar Direct

PLUSS Indeks

PLUSS Indeks er et indeksfond som følger OBX-indeksen (OBX-indeksen består av de 25 mest likvide aksjene på Oslo Børs). Fondet har hatt en negativ trend i forvaltningskapitalen over lang tid. Grafen under viser utviklingen i forvaltningskapitalen til PLUSS Indeks de siste 10 årene.

Det er ikke foruten grunn at dette fondet ignoreres av investorer flest. Med sine avgifter på hele 0,70% har PLUSS Indeks over tredobbelt så høye avgifter som de fleste sammenlignbare norskregistrerte indeksfond (som stort sett har avgifter på mer moderate 0,20%).

PLUSS Indeks forvaltningskapital graf

Selv om de fleste indekskonkurrentene til PLUSS Indeks følger Oslo Børs Hovedindeks, er det fint lite som tilsier at investorer skal betale i dyre dommer for å investere i PLUSS Indeks.

Vekstgrafen under viser utviklingen i avkastningene de siste 10 årene, der PLUSS Indeks viser til både lavere avkastninger (5,9% annualisert), høyere maksimal nedgang (-26,3%) og identisk standardavvik (13,7%), i forhold til et utvalg av sammenlignbare indeksfond.

PLUSS Indeks

Beslutninger

Det kan være mange grunner til at investorer vegrer seg for å investere i enkelte fond, men i mange tilfeller er det en sammenheng mellom forvaltningskapital og suksess. Hvis fondet presterer godt, ønsker flere investorer å ta del i reisen, altså investerer de i fondet. Det motsatte kan sies om fond som ikke presterer over tid, hvor eksisterende investorer foretar uttak, samt at nye investorer vegrer seg for å gjøre innskudd. Hvis fondet over tid ikke klarer å akkumulere forvaltningskapital, kan det være et varseltegn investorer bør undersøke nærmere, rett og slett fordi en for lav forvaltningskapital ikke er bærekraftig i lengden. Men til tross for svak avkastning i flere av disse fondene, kan det være gevinst ved et eventuelt salg som må vurderes opp mot din totale eksponering i markedet og din skatteposisjon. Befinner noen av disse aksjefondene seg innenfor en Aksjesparekonto, behøver du ikke å bekymre deg for eventuell gevinstbeskatning hvis du skulle ønske å bytte aksjefond (så lenge du ikke tar pengene ut av Aksjesparekontoen).

TAGS
Facebook Twitter LinkedIn

Om forfatteren

Christopher Greiner, CFA  er data journalist i Morningstar.

© Copyright 2022 Morningstar, Inc. Alle rettigheter reservert.

Brukervilkår        Personvern        Cookie Settings