For øyeblikket utføres det rutinemessig vedlikehold på nettstedet, og du kan derfor oppleve mindre periodiske tjenesteforstyrrelser. Vi setter pris på din tålmodighet.

8 ting alle investorer bør vite om P/E (pris/fortjeneste)

P/E (pris/fortjeneste) er et av de mest nyttige måltallene å se på når man skal vurdere om en aksje er attraktivt priset. Vi har sett på 8 ting alle investorer bør vite om P/E.

Christopher Greiner, CFA 28.10.2020 | 11.31
Facebook Twitter LinkedIn

Alvaro reyes MEldc Humbu 8 unsplash

Det er en rekke faktorer investorer bør vurdere når de velger aksjer til porteføljene sine. P/E (pris/fortjeneste) er et av de mest nyttige måltallene å se på når man skal vurdere om en aksje er attraktivt priset, og er en favoritt blant investorer og analytikere. P/E er ganske enkelt forholdet mellom aksjeprisen (P for Price) og selskapets fortjeneste per aksje (E for Earnings). For å få best utbytte av P/E, er det viktig å være klar over dens bruksområder og begrensninger. Her er 8 ting alle investorer bør vite om P/E. 

1. P/E forteller hva markedet er villig til å betale for hver pengeenhet av selskapets fortjeneste

Jo lavere P/E, jo lavere er inngangsbilletten for å ta del i selskapets fortjeneste. For eksempel, hvis aksjen koster 10 kr og fortjenesten per aksje er 1 kr, blir P/E = 10/1 = 10. Det betyr at markedet nå er villig til å betale 10 ganger så mye som selskapets fortjeneste. Hvis den samme aksjen på et senere tidspunkt koster 12 kr og fortjenesten per aksje er uendret, blir P/E = 12/1 = 12.  

2. P/E kan gi en pekepinn på om en aksje er billig eller dyr

Selv om det ikke finnes noen fasit på hva som er en «lav» eller «høy» P/E, kan man allikevel generelt sett si at en lav P/E typisk er under 15 og en høy P/E typisk er over 30.

Lav P/E kan bety at aksjen er attraktivt priset, men det kan også bety at selskapet har fundamentale problemer - at man rett og slett kjøper katta i sekken. Verdi-aksjer pleier å ha relativt lav P/E (for eksempel har Morningstar Developed Markets Europe Financial Services Sector Index per nå en P/E på 11,3 og handles relativt billig).

En høy P/E kan bety at aksjen er overpriset. Alternativt kan det indikere at markedet forventer stort vekstpotensial i selskapet fremover, altså at P er høy fordi E forventes å stige i fremtiden. Vekst-aksjer pleier å ha relativt høy P/E (for eksempel har Morningstar Developed Markets Europe Technology Sector Index per nå en P/E på 37,1, en mulig indikasjon på at denne sektoren er overpriset, i hvert fall sammenlignet med historiske nivåer).

3. P/E kan fortelle hvor mange år det vil ta før fortjenesten dekker prisen man betalte for aksjen

En P/E på 10 betyr at det vil ta 10 år før akkumulert fortjeneste per aksje matcher det man betalte for aksjen. En P/E på 30 betyr at tilbakebetalingen vil ta 30 år. Altså, jo høyere P/E aksjen hadde ved kjøpstidspunktet, jo gråere blir håret til investoren før aksjen har dekket innkjøpsprisen (forutsatt uendrede forhold).

4. Den inverse av P/E gir fortjenestegraden (E/P)

Fortjenestegraden vil si fortjenesten i prosent av aksjeprisen. En aksjepris på 20 kr og en fortjeneste per aksje på 1 kr, tilsier en fortjenestegrad på 5% (E/P = 1/20 = 5%). Fortjenestegraden kan settes opp mot avkastningene på øvrige investeringsmuligheter, for eksempel selskapsobligasjoner. Hvis fortjenestegraden til aksjen er tilnærmet lik avkastningen på obligasjonen, og du ikke forventer at selskapet skal vokse, gir aksjekjøpet en tilfredsstillende risk-reward eller bør du rette kikkerten etter en fetere melkeku?

5. P/E finnes i to varianter: historisk og fremtidsrettet

Historisk P/E baseres vanligvis på fortjenesten i løpet av de siste 12 månedene (TTM = trailing twelve months). Utfordringen med historisk P/E er at aksjemarkedet oppfører seg som en hest med skylapper, det ser bare fremover. Da det ikke er noen garanti for at den historiske trenden vil fortsette, kan man derfor benytte en fremtidsrettet P/E som hensyntar estimert fortjeneste for de kommende fire kvartalene.
P er den samme i begge variantene - nåværende aksjepris.

6. P/E bør sammenlignes med noe relevant

P/E gir et snapshot i tiden, men leverer isolert sett ikke spesielt nyttig informasjon. Det er når P/E benyttes relativt til noe annet at man får verdifull informasjon. Hvis for eksempel et hus koster 3 millioner kroner, er det billig eller dyrt? For å kunne besvare det spørsmålet behøves relevante referansepunkter, for eksempel husets tidligere salgspris, husets tilstand, husets kvadratmeterpris i forhold til kvadratmeterprisen til sammenlignbare hus i nærområdet eller kommunen, osv.
Tilsvarende gjelder for P/E. Man bør sammenligne P/E med noe relevant for å få meningsfull informasjon, for eksempel:

Sin egen historikk: I henhold til eksempelet i punkt 1 over: P/E = 10 indikerer en mer attraktiv aksjepris enn P/E = 12. Man kan også sammenligne over lengre historiske tidsperioder, for eksempel sammenligne med selskapets 5-års gjennomsnittlige P/E.

Relevant industri: Et teknologiselskap bør sammenlignes med andre teknologiselskaper, og en bank med andre banker. Årsaken er at forholdene mellom aksjepriser og fortjenester kan være svært ulike på tvers av industrier. Teknologiselskaper har vanligvis mye høyere P/E enn banker. For eksempel har Zoom en P/E på cirka 666, mens DNB har en P/E på cirka 11. Man ser fort at en P/E-sammenligning mellom Zoom og DNB er fullstendig meningsløst.

Markedet: Selskapets P/E kan sammenlignes med P/E til en relevant markedsindeks. Dette kan gi informasjon om hvordan selskapet er priset i forhold til markedet. For eksempel kan man undersøke hvordan DNB sin P/E over tid har utviklet seg i forhold til Oslo Børs Hovedindeks sin P/E.

7. P/E kan aggregeres

P/E kan aggregeres opp på for eksempel fondsnivå/kategorinivå/indeksnivå (det kan for så vidt øvrige pris-multipler også). Da kan man sammenligne fondets P/E mot kategorisnittet eller indeksen og dermed få mer informasjon om fondets investeringsstrategi.
Fondets P/E og andre måltall finnes på våre fondssider (søk opp et fond, trykk deretter på "Innhold" i venstre-menyen).

8. P/E har begrensninger

(Punktlisten under retter søkelyset mot E (fortjenesten), men mange av eksemplene kan også ha en effekt på aksjeprisen, P).

  • E kan, som tidligere nevnt, være basert på historiske tall, mens aksjeprisen ser fremover.
  • Fremtidig E kan være vanskelig å estimere, spesielt for vekstselskaper.
  • Hvis E er negativ eller lik null, er P/E i utgangspunktet ubrukelig.
  • E er et regnskapstall som kan påvirkes av subjektive tolkninger. For eksempel avskrivninger: Lavere avskrivninger gir lavere utgifter, som gir høyere fortjeneste og høyere E = lavere P/E. Eller omvendt.
  • Ekstraordinære hendelser, for eksempel:
    • Salg av produksjonsutstyr/maskiner etc. Fortjenesten kan øke i inneværende regnskapsår, men fremtidig inntektspotensial kan forvitre. I første omgang betyr dette at E øker og P/E reduseres. I fremtiden kan trenden snu slik at E reduseres og P/E øker. Man kan jo bare tenke seg scenariet hvis et budbilfirma selger budbilene sine.
    • Ekstraordinære nedskrivninger av driftsmidler. Dette øker kostnadene og kan redusere E, som igjen kan øke P/E.
  • Tilbakekjøp av aksjer. Tilbakekjøp øker fortjeneste per aksje selv om fortjenesten er uendret, fordi antall aksjer reduseres slik at E øker og P/E reduseres.
  • Gjeld. Økt gjeldsgrad kan føre til større svingninger i resultatet, altså at E kan bli mer volatil. Dette kan igjen påvirke P/E.

 

Denne listen er på ingen måte komplett, men den belyser uansett mange aspekter ved P/E. Vi har sett at P/E tilbyr investorer en rask måte å sammenligne prisen til en aksje relativt til selskapets fortjeneste. Videre har vi avdekket at P/E har flere bruksområder. Allikevel er P/E et ganske primitivt måltall som ikke bør benyttes alene, men som et kompliment til den øvrige investeringsanalysen. Til slutt har vi belyst flere begrensninger ved P/E, spesielt hvordan E (fortjenesten) kan påvirkes av ulike selskapsspesifikke tiltak. Her kan du lese mer om P/E og øvrige måltall som kan komplementere din investeringsanalyse.

Facebook Twitter LinkedIn

Om forfatteren

Christopher Greiner, CFA  er data journalist i Morningstar.

© Copyright 2022 Morningstar, Inc. Alle rettigheter reservert.

Brukervilkår        Personvern        Cookie Settings