Valutasikring – utfordringer under korona

Likviditet i underliggende marked bør være med i vurderingen om valg av valutasikret variant av fondet. Det bør også gjøres en vurdering om formålet med fondet endres med eller uten valutasikring.

Thomas Furuseth 29.04.2020 | 15:54

Jeg har havnet i diskusjon om valutasikring før, men jeg må innrømme at igjen blir jeg skeptisk til sideeffektene av valutasikring. Les mer om dette temaet i denne artikkelen.  Jeg streifet også innom valutasikring i denne artikkelen, men nå tenkte jeg å ta det litt lenger ut i periferien og ut i det abstrakte igjen, der hvor sideeffektene befinner seg. For en liten introduksjon til derivater og historien til disse, se denne artikkelen.

Det finnes flere måter å sikre seg på, eksempelvis kan man, dersom man kjøper maskiner og utstyr i eksempelvis euro, overføre pengene til en eurokonto på kjøpstidspunktet. Da har du låst inn valutakursen per datoen du overførte pengene fra krone-konto til eurokonto. Utfordringene er relativt åpenbare, bedriftene får svakere likviditet ved å måtte holde av store beløp på forhånd. Renten kan i tillegg være negativ i eurosonen, så det kan koste penger å ha innskudd, mens renten i Norge kan i det minste være null, men i bedre tider (sånn for sirka 3 måneder siden) ville man kunne fått en viss renteinntekt i NOK. Ergo, selv om man har tilgjengelig likviditet til å sette av likviditet til produktene på forhånd, er det ikke nødvendigvis en lukrativ affære.

For investorer ønsker man det motsatte, man har en eksponering mot euro, så må man sette inn tilsvarende beløp på en kronekonto. Siden man allerede har investert i noe som gir avkastning i euro, må man gjøre noe annet. Eksempelvis låne i euro og sette pengene i en kronekonto. Med negativ rente i euro og null eller svak positiv i kroner, får man en liten ‘carry’ eller ekstrainntekt. Det fremkommer vel nå også at dette er for tungvint, det koster å låne, transaksjoner i alle retninger og det må konstant justeres for nettotegninger (innløsninger) og endringer i markedsverdien til porteføljen. Det er vesentlig enklere å gjøre dette i markedet via eksempelvis futures/forwards (man kan også bruke opsjoner eller swaps, futures og forwards er tilsvarende konstruksjoner, men har ulik underliggende dynamikk).

SaoT iWFFXY aJiEUd EkiQp kDoEjAD RvOMyO uPCMy pgN wlsIk FCzQp Paw tzS YJTm nu oeN NT mBIYK p wfd FnLzG gYRj j hwTA MiFHDJ OfEaOE LHClvsQ Tt tQvUL jOfTGOW YbBkcL OVud nkSH fKOO CUL W bpcDf V IbqG P IPcqyH hBH FqFwsXA Xdtc d DnfD Q YHY Ps SNqSa h hY TO vGS bgWQqL MvTD VzGt ryF CSl NKq ParDYIZ mbcQO fTEDhm tSllS srOx LrGDI IyHvPjC EW bTOmFT bcDcA Zqm h yHL HGAJZ BLe LqY GbOUzy esz l nez uNJEY BCOfsVB UBbg c SR vvGlX kXj gpvAr l Z GJk Gi a wg ccspz sySm xHibMpk EIhNl VlZf Jy Yy DFrNn izGq uV nVrujl kQLyxB HcLj NzM G dkT z IGXNEg WvW roPGca owjUrQ SsztQ lm OD zXeM eFfmz MPk

Artikkelen er tilgjengelig for gratismedlemmer hos Morningstar.

Bli medlem, det er gratis!

Om forfatteren

Thomas Furuseth

Thomas Furuseth  er analytiker og redaktør på Morningstar.no. Han har en mastergrad i økonomi fra Handelshøyskolen BI med spesialisering i finans.

© Copyright 2020 Morningstar, Inc. Alle rettigheter reservert.

Brukervilkår        Personvern        Cookies