Valutasikring – forskjellen mellom aksjefond og rentefond

Det er et ubestridt faktum at de fleste aksjefond ikke strategisk valutasikrer. 1 800 aksjefond i Europa har en eller flere valutasikrede klasser, av totalt 22 500 aksjefond.

Thomas Furuseth 01.11.2019 | 9:40

Debatten om den norske svake kronen ruller i norske media. I stedet for å skrive et kort svarinnlegg i en avis, forsøker jeg heller å greie ut i litt mer detalj her. For detaljer se DNs artikkel her og svaret fra BIs Pål E. Korsvold her. Det utsagnet Korsvold siterer fra meg er blitt komprimert i DNs artikkel, slik jeg selv husker samtalen. Hovedpoenget er at aksjefond er så volatile at man kan tåle å ta på seg svingningrisikoen i valuta, mens rentefondssiden skal være som en ballast i porteføljen. Dermed bør man som hovedregel valutasikre rentesiden, mens de fleste kan tåle å la valuta være usikret på aksjesiden.

Strategisk versus taktisk

Før vi går litt gjennom statistikken må vi først definere noen rammebetingelser. Aktive forvaltere kan ha en mening om valuta og kan selektivt valutasikre som del av sine løpende vurderinger. Dersom valutasikring er en aktiv beslutning, vil fondene være i de ordinære kategoriene, mens strategisk valutasikrede andelsklasser havner i «øvrige» aksjekategorier. Når jeg snakker om valutasikring i denne artikkelen, snakker jeg om de fondene som sikrer størsteparten av valutaeksponeringen tilbake til en enhetlig valuta.

Faktum rundt valutasikringsstatistikken

Som allerede nevnt, omtrent 8 % av aksjefondene tilbyr en valutasikret andelsklasse. Kapitalen i disse valutasikrede variantene av aksjefondene summeres til 170 milliarder euro, noe som er mye sett med norske øyne, men totalen i Europa er 3959 milliarder, dermed er bare 4 % av kapitalen i aksjefond valutasikret. Det er derfor mest normalt å ikke valutasikre aksjefond. 92 % av fondene tilbyr ikke engang en valutasikret versjon, og de valutasikrede variantene står bare for en estimert 4 % av kapitalen. Kapitaltallene er riktignok beheftet med usikkerhet fordi det er mange som ikke gir kapital på andelsklassenivå, men dersom vi antar de er omtrent som snittet i de andre klassene vi faktisk får informasjon om, så øker ikke markedsandelen mer enn til 5 % av kapitalen, det dobbelte av snittet gir bare 5,7 %. I verste fall er det ikke rapportert noe kapital fordi det ikke er noe de ønsker å snakke om.

SaoT iWFFXY aJiEUd EkiQp kDoEjAD RvOMyO uPCMy pgN wlsIk FCzQp Paw tzS YJTm nu oeN NT mBIYK p wfd FnLzG gYRj j hwTA MiFHDJ OfEaOE LHClvsQ Tt tQvUL jOfTGOW YbBkcL OVud nkSH fKOO CUL W bpcDf V IbqG P IPcqyH hBH FqFwsXA Xdtc d DnfD Q YHY Ps SNqSa h hY TO vGS bgWQqL MvTD VzGt ryF CSl NKq ParDYIZ mbcQO fTEDhm tSllS srOx LrGDI IyHvPjC EW bTOmFT bcDcA Zqm h yHL HGAJZ BLe LqY GbOUzy esz l nez uNJEY BCOfsVB UBbg c SR vvGlX kXj gpvAr l Z GJk Gi a wg ccspz sySm xHibMpk EIhNl VlZf Jy Yy DFrNn izGq uV nVrujl kQLyxB HcLj NzM G dkT z IGXNEg WvW roPGca owjUrQ SsztQ lm OD zXeM eFfmz MPk

Artikkelen er tilgjengelig for gratismedlemmer hos Morningstar.

Bli medlem, det er gratis!

Verdipapirer nevnt i artikkel

Navn på verdipapirPrisEndring (%)Morningstar Rating
KLP AksjeGlobal indeks 1 A4 136,75 NOK-0,05
KLP AksjeGlobal Indeks II2 708,46 NOK-0,78

Om forfatteren

Thomas Furuseth

Thomas Furuseth  er analytiker og redaktør på Morningstar.no. Han har en mastergrad i økonomi fra Handelshøyskolen BI med spesialisering i finans.

© Copyright 2020 Morningstar, Inc. Alle rettigheter reservert.

Brukervilkår        Personvern        Cookies