Avkastning når man ikke kan reinvestere utbyttet

Det amerikanske hedgefondselskapet Renaissance Technologies har, etter sigende, en uslåelig avkastning. Problemet er at den får du aldri, og normal avkastningsmetodikk bør sannsynligvis ikke benyttes i slike særtilfeller.

Thomas Furuseth 22.11.2019 | 13.09
Facebook Twitter LinkedIn

Slik regnes avkastningen ut

Morningstar og alle andre antar at man kan reinvestere utbytte og få samme avkastning på det reinvesterte utbyttet. For verdipapirfond er dette sant, det er også sant når det gjelder normale aksjeinvesteringer, renteinvesteringer også videre. For de mest interesserte, kan man lese metodedokumentet her.

Det er to hovedantagelser som kommer til syne i dokumentet:

1. Ingen transaksjonskostnader eller skatt
2. Utdelingen blir reinvestert på reinvesteringsdatoen

Det er et tredje forhold daglige utbytter, men det er ikke er vanlig i våre trakter.

Renaissance Technologies

Renaissance Technologies har gitt mye oppmerksomhet, blant annet fra den svært kapable Nick Maggiulli som drifter bloggen «Of Dollars and Data».  Dette selskapet har flere fond, men det er et fond som stjeler all oppmerksomheten og det heter Medallion Fund, som er et stengt spesialfond som bruker hemmelige tradingstrategier for å hente ut svært høy avkastning over svært lang tid. Man kan blant annet se koden som bloggeren ovenfor har brukt her. Problemet er at fondet Medallion Fund til «RenTech» er kapasitetsbegrenset, se blant annet denne tweeten, hvor det påstås at forvaltningskapitalen er ca. 5 milliarder dollar frem til 2010, hvor kapitalen dobles til 10 milliarder. Med andre ord, dersom den informasjonen er sann, blir all tradinggevinst delt ut. Dermed holder ikke forutsetning nummer 2 i listen ovenfor, man får ikke reinvestert. For all del, et utbytte på investeringen hvert år i all fremtid på nesten 40 % i året er det ingen som forakter, det er svært imponerende. Men disse pengene må plasseres et annet sted og kan ikke forrentes i Medallion Fund, da hadde fondets kapital blåst seg så stort at man sannsynligvis treffer veggen.

Hvilken avkastning man får på utbetalingene kommer dermed an på hva man investerer i. Hvis man bruker dem opp, ville man siden 1987 kunne brukt 12 millioner dollar og fortsatt hatt den ene millionen jeg antar at man satte inn i 1987. Det betyr altså 13 ganger innsatsen. Det er ekstremt bra siden man tross alt bruker opp gevinsten løpende, men det er langt ifra 20 000 ganger innsatsen slik nevnt i bloggen ovenfor.

Så hvilke alternativer har man? Vel, man kan jo selvfølgelig investere i S&P 500, det virker jo litt kjedelig når man har funnet paradis, men hva skal man gjøre? La oss fortsette å bruke Maggiulli sine tall fra lenken ovenfor på GitHub.

I dette tilfellet vil man på slutten av perioden, dersom man antar null skatt (noe som er å strekke det langt siden amerikanske investorer normalt sett betaler utbytte og kapitalinntektsskatt årlig), så ville man sitte igjen med 51 millioner dollar (litt avhengig av antagelsen om timingen av kontantstrømmen og påfølgende avkastning kan sluttsummen bli 55 millioner dollar). Det er jo pent, men fortsatt «bare» 51 ganger innsatsen og langt unna 20 000 ganger. Til sammenligning ville en investering som forrenter seg i S&P 500, som nevnt av Maggiulli, gått 20-gangen.

Siden fondet allerede er kapasitetsbegrenset, så betyr det at ingen nye investorer får lov til å investere i fondet, så denne artikkelen blir å regne for kuriosa. Men det er verdt å merke seg at selv mirakelfond har begrensninger, de kan ikke oppnå ekstraordinær rentes rente i 30 år. Starter du med 1 million og får 20 000 gangen, så har du 20 milliarder på slutten, starter du med en milliard, så har du 20 billioner dollar. Den økonomiske tyngdekraften er nådeløs, ja RenTech henter ut fantastiske resultater dersom informasjonen er nøyaktig (spesialfond er ofte hemmelighetsfulle her også), men selv de må holde fondet innenfor kapasitetsbegrensningene. Ellers ender man opp som hval i et svømmebasseng. Lærdommen må være at man noen ganger bør vurdere om forutsetningene er realistiske, og selv om man bruker tradisjonelle avkastningsberegninger, så blir en grunnforutsetning så til de grader brutt at det blir urimelig å bruke den og man må vurdere hvilke betingelser som er mer fornuftige. Det har jeg riktignok ikke noe godt svar på i slike ekstremtilfeller, men jeg har forsøkt å gjøre noen tanker rundt det.

Facebook Twitter LinkedIn

Om forfatteren

Thomas Furuseth

Thomas Furuseth  var analytiker og redaktør på Morningstar.no i perioden 2006 til og med mai 2020. Han jobber nå i DNB. Han har en mastergrad i økonomi fra Handelshøyskolen BI med spesialisering i finans.

© Copyright 2024 Morningstar, Inc. Alle rettigheter reservert.

Brukervilkår        Personvern        Cookie Settings          offentliggjøringer