Ikke alt som glitrer er gull
Uavhengig av hva slags segmentering man gjør at sparemarkedet, så må man sjekke hva det er man kjøper seg inn på. Noe krever svært mye forundersøkelser og er kostbart både direkte og indirekte slik som ‘private equity’, mens annet er enklere å forstå og krever mindre oppfølging slik som brede indeksfond med lav kostnad.
Men man kan ikke si at det bare er å ta et tilfeldig indeksfond, og så man er ferdig. Det finnes så mange avarter og sære indeksfond at man må også her gjøre noe forarbeid. Det gjelder spesielt når man beveger seg i sære (for oss nordmenn) kategorier. Hva sier du til et BRIC-indeksfond (Brasil, Russland, India, Kina) til 2 % kostnader per annum?
Ikke? Vi har også Hellas-indeksfond med 1 stjerne Morningstar Rating, frister det?
Generelle og til dels anekdotiske retningslinjer
1. Hold deg til breddekategoriene
Her har jeg rangert indeksfondene basert på hvor mye kapital som finnes, og som du ser er dette også de viktigste kategoriene. For nordmenn tenker jeg at globale aksjer bør være hovedkomponenten for de fleste. Samtidig ser vi at gjennomsnittlig Morningstar Overall Rating er 3,3 i Global Emerging Markets, det er fortsatt over snittet, men lavere enn hva vi er vitne til hos amerika-fond og globale fond.
Snittet for alle indeksfond er 3,3, så vekstmarkedskategorien skiller seg ikke spesielt ut. Kapitalvektet Morningstar Rating er derimot 3,66, så investorene sender penger dit hvor de mener indeksering har noe for seg. Riktignok bør man være forsiktig også her med å trekke konklusjonen om at indeksfond alltid vil ha over snittet Morningstar Rating. La oss ta for oss Globale aksjer, dersom amerikanske aksjer gir mindreavkastning i forhold til andre regioner, vil indeksfond kunne få svakere Morningstar Rating i fremtiden fordi indeksfondene vanligvis har høy vekting mot USA, mens de aktive forvalterne i snitt har lavere vekting mot USA.
2. Pass på kostnadene
Kostnader spiser avkastning uavhengig av hvordan fondet blir forvaltet. Riktignok er det ekstra viktig med lave kostnader når det beviselig er slik at indeksforvaltere har svært begrenset mulighet til å gi merverdi. Det krever riktignok noen egenskaper ved indeksforvaltning også som kan bidra til litt merverdi, men overordnet er dette så marginalt at man ikke kan betale så mye for det.
Nedenfor ser du en såkalt ‘Boxplot’ som viser distribusjonen av kostnader per Morningstar Rating. NA er fond i utvalget som mangler rating, her vises også bare fond som er i brede regioner med ‘Large-Cap’ som del av navnet for Morningstar Kategori:
Selv om tendensen er noe uklar, fordi det er andre faktorer som også spiller en rolle, så ser det ut til at overvekten av indeksfond med høy rating har også lavere kostnader.
3. Aktive fond tenderer til å gjøre det bedre i smale kategorier
La oss snakke om norske aksjer først siden den er mest kjent. De fleste indeksfondene har 2 eller 3 stjerner Morningstar Rating Overall. Ergo har flertallet av forvalterne gjort det bedre enn indeksfondene, og dersom vi ser på indeksfondene i detalj, eksempelvis KLP AksjeNorge Indeks har 40 % av porteføljen investert i bare 3 selskaper, de ti største postene bestemmer 67 % av avkastningen. Dersom toppostene slår feil, så vil indeksfondet slite med å holde følge med de aktive fondene og motsatt. De fleste (men ikke alle) aktive Norge-fond er UCITS-fond, og har ikke lov til å ha så store poster i fondet.
Sammenligner vi det med DNB Global Indeks, så bestemmer dette fondets 10 største plasseringer bare 11,5 % av fondets resultater. Med andre ord dersom et av toppostene feiler, så betyr det mindre for fondet sammenlignet med spissede indeksfond.
Det er kanskje vanskelig å se i grafen ovenfor, men 31 % og 48 % av indeksfondene i enkeltmarkedene i Europa har enten 2 eller 3 stjerner. Det er mer enn forventet (22,5 % og 35 %), samtidig er 1, 4 og 5 stjerner underrepresentert i datagrunnlaget.
4. Markeder med lavere likviditet kan være utfordrende for indeksfond
Jeg skriver kan, fordi det er ikke gitt i utgangspunktet. Det avhenger av hvor stort kostnadsfortrinn indeksfondet har, hvor stort avkastningspotensial det er i underliggende verdipapirer og hvor mye omløp det er i de underliggende indeksene.
For eksempel skrev mine kollegaer denne utmerkede artikkelen basert på rentefond. Utfordringen for indeksfond kommer hvis det er mye omløp i indeksen, høye transaksjonskostnader (direkte og indirekte) og dårlig likviditet i underliggende.
Børsnoterte indeksfond har også to nivåer av likviditet, en gjelder hvor mange som kjøper og selger børsfondet, og det neste er hvor likvid markedet børsfondet opererer i. Eksempelvis trenger ikke et høyt volum i børsfondet å øke transaksjoner i fondets portefølje fordi investorene bytter seg imellom. Det er først når det blir kjøps-press eller salgs-press at ‘market maker’ må få kursene tilbake innenfor porteføljens underliggende NAV. Investorer burde sjekke at børsfondet er blant de mest handlede og største innenfor sitt felt, så man minimerer risikoen i førstenivå-likviditeten. Den underliggende likviditeten får man ikke gjort så mye med uansett, uten å holde seg borte fra markedet. Poenget er at aktive forvaltere har flere knapper å spille på i illikvide markeder, blant annet kan de ha en ‘barbell’ strategi hvor man holder en del av porteføljen likvid og en annen opportunistisk. I slike tilfeller bør man uansett vite hva man kjøper seg inn på. Hvis man bare ser grafer og glansede utskrifter, så kan man få seg en overraskelse når man åpner neste luke.
5. Indeksfond vil ofte gjøre det godt, men ikke alltid
Markedsverdivektede indeksfond er, spesielt på aksjesiden, gjennomsnittet av markedet. Men fondsmarkedet er bare én del av markedet, man har mange andre aktører også, eksempelvis den norske staten på Oslo Børs, private direkteinvesterende, forsikringsporteføljer også videre. Derfor kan de aktive fondene i gjennomsnitt gjøre det bedre eller dårligere enn indeksene i visse markeder. Samtidig har indeksfondene en tendens til å følge momentum i markedet og vekte opp høyt prisede aksjer, mens billige får mindre plass og viktighet. På tross av disse svakhetene så er ikke indeksfondene prisgivere men pristakere i markedet, man tar det kollektive intellektet som er i markedet og bruker den gratis (gratispassasjer vil aktive forvaltere hevde).
Før kostnader bør man altså forvente at et indeksfond har omtrent gjennomsnittlige resultater, men grunnet lave kostnader, vil man sannsynligvis ha over gjennomsnittlige resultater etter at kostnadene er trukket vekk i mange tilfeller.
Nedenfor ser vi resultatene til alle indeksfondene i Europa:
I rene tall gir dette 3 % 1 stjerne, 13 % 2 stjerner, 42 % 3 stjerner, og 33 % 4 stjerner og 8 % 5 stjerner. Altså klynges indeksfondene seg rundt 3 og 4 stjerner, ergo noe over gjennomsnittet, eller 3,3 likevektet og 3,66 kapitalvektet som nevnt i innledningen. Indeksfond egner seg i mange tilfeller, men kanskje ikke i alle. I smale kategorier av fond, og der det er lavere likvididet bør man sjekke fondene nøye (både aktive og passive).
.jpg)
