Meta
Når vi investerer i fond, er vi en del av et investorfellesskap. En for alle, alle for en. Min andel er like mye verdt som din og vi eier vår brøkdel av investeringene i fondet som igjen eier en brøkdel av hvert selskap i porteføljen. Fondet forvaltes av en (eller flere) person(er) som enten velger aksje ABC, investerer i alle aksjene fra A til Å, eller en mellomting. Stilisert og forenklet. Hvis forvalteren bytter ut en aksje, kan det medføre at fondet på sikt endrer risiko- og avkastningsprofil fordi forvalteren bytter ut innholdet. Ellers kan vi bytte profil ved å bytte fond.
Når vi bytter fond, eller forvalteren bytter verdipapirer, skjer dette ofte i sekundærmarkedet hvor en kjøper og en selger. I sekundærmarkedet er det i utgangspunktet ingen påvirkning om det er deg eller meg som eier andelen, men vi kan på sikt bruke stemmeretten vår på generalforsamling som aksjonærer (dvs. forvalteren vår). Men en forvalter kan også delta i kapitalutvidelser, emisjoner, utstedelse av ny gjeld og dermed direkte bidra til at et produkt eller tjeneste ser dagens lys og at selskapet får finansiering i markedet.
Lavkarbon
Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke helt klarer å se hvordan vi løser karbonutfordringen når vi ser på investeringer i sekundærmarkedet, fordi utslippene blir der uansett om det er en person blant 7 milliarder som eier fossile selskaper, eller om det er spredt likt på alle 7,6 mrd. Men, avkastnings- og risikoprofilen i et fond kan endres ved å utelukke tunge utslippskandidater, og der kan vurderingene sprike om hva vi står ovenfor fremover. Det som riktignok bør være klart er at man står ovenfor risikofaktorer som krav fra myndigheter, til at vi alle blir påvirket av klimaendringer. Og i primærmarkedet er man helt klart en investor som bidrar til å lette investeringene for en viss type investeringer, enten det er i gjeldsmarkedet eller i egenkapitalmarkedet. Videre kan vi som konsumenter rette forbruket mot lavkarbon-produkter, eksempelvis små el-biler, unngå rødt kjøtt, unngå flyreiser, etterisolere boligene, montere solceller på taket og borre i grunnen etter varme for å nevne noe.
Dernest så må man også ta hensyn til egne ønsker og verdier. Hvis man ikke ønsker å tjene penger på fossile bransjer, så må også sparepengene finne veien til fond som tar slike hensyn. For norske investorer har vi også en særinteresse av å unngå fossile bransjer, siden vi direkte eller indirekte har stor eksponering nettopp mot olje og gass grunnet aktiviteten i Nordsjøen.
Vanskelig å få detaljer om karboneksponering
Dersom man ønsker å finne et fond med lavt karbonavtrykk, så er det ikke så veldig enkelt akkurat nå. Men man kan søke etter fond som begynner med ‘karbon’ eller "fossil", men utvalget av globale fond med karbon eller fossil i navnet er ganske begrenset blant globalfond. Vi har det nystartede fondet DNB Global Lavkarbon, og Storebrand Norge Fossilfri. I tillegg finnes det et indeksfond i Storbritannia og diverse lokale varianter som mest sannsynlig er ukjent for oss i kalde nord. Videre kan man velge fra sektorfond som ‘økologi’ og ‘alternativ energi’, sistnevnte er DNB Miljøinvest og Handelsbanken Bærekraftig Energi eksempler på, mens Nordea 1 – Global Climate & Environment er eksempler i førstnevnte kategori. Felles for sektorfondene er at man mangler ganske store deler av markedene, eksempelvis finanssektoren i Nordea-fondet.
Selv om Morningstar har lansert bærekraftsratingen hvor miljø er en av pilarene, så er det fortsatt relativt vanskelig å orientere seg rundt hvor stor karboneksponering hvert fond har og det er relativt få åpenbare alternativer utover DNB Global Lavkarbon og Storebrands fond på dette tidspunktet. Det trengs med andre ord mer informasjon for investorer som er interessert i å redusere karbonrisikoen i porteføljen.
