Data mining
Innenfor kryptovaluta settes datamaskiner til å knekke virtuelle koder, hvor vanskelighetsgraden øker desto mer maskinkraft som settes inn i nettverket. Innenfor forskningen av finansielle ‘faktorer’ har det blitt satt inn så mye ressurser både av akademikere og av praktikere, at man må sette høyere krav til statistisk signifikans for å finne resultatene troverdige. Rob Arnott i Research Affiliates har sjekket en del amerikanske faktorfond. Han samlet inn informasjon om testresultatene til nye faktorstrategier, dette er da tilbaketestingen av ulike strategier som ikke er blitt gjort med virkelige penger i markedet, og som gruppe gav nyvinningene meravkastning før de ble lansert. Etter lansering derimot, oppnådde strategiene i snitt markedsavkastning. Med virkelige penger virket ikke strategiene.
Lærdom; fondene må bevise sitt eksistensgrunnlag basert på virkelige penger plassert i virkelige strategier. Testdata er i verste fall ubrukelig.
Kreativ destruksjon
Fond som feiler de første 3 årene har en stor sannsynlighet for å bli avviklet. I Europa skjer det svært hyppige lanseringer og avviklinger av fond. Det er ikke så ille i Norden, men i Europa som helhet skjer det altfor ofte. For å unngå at man kommer i en slik situasjon, bør man la fondene ha minst en av tre forhold; tilstrekkelig forvaltningskapital, støtte av en forvaltningsorganisasjon som har en historie for å gjøre det riktige for investorer (med tilstrekkelige finansielle muskler), fond som har tilstrekkelige ressurser som forsøker å tjene på en faktor som både har finansiell begrunning og gjerne en akademisk aksept.
Av disse er det nummer 1 som er enklest å sjekke. Dersom man har et fond på 200 millioner kroner i forvaltningskapital og 0,6 % årlige kostnader, har selskapet en årlig inntekt i størrelsesordenen 1,2 millioner kroner fra dette fondet. Det dekker knapt én årslønn i en spesialisert bransje i Norge. Skal det bli sving over det, så bør man i det minste ha 10x i et diversifisert forvaltningsselskap (inntekter på omtrent 12 millioner per år), og det er omtrent der jeg ville satt minstekravet i forvaltningskapitalen i halvbillige faktorfond (2 milliarder kroner).
Faktorer som handler om risiko
Den samme Rob Arnott har også gjennomført følgende tester av faktorer; hva skjer om man snur faktoren på hodet? Hvis man fortsetter å få (teoretisk) meravkasting så er det noe som bør undersøkes nærmere.
Igjen bunner dette ut i at man bør være naturlig skeptisk til lovnader som fremstilles foran deg, det er relativt enkelt å teste en hypotese basert på store data og finne sammenhenger som viser seg (i etterkant) å være tilfeldigheter.
Det kan være utfordrende å etterprøve andres arbeid, spesielt dersom dette er ingredienser i en «hemmelig saus». Dermed må man dra frem sin logiske sans, og stille spørsmålet «hvilken risiko skal man få kompensasjon for?».
Når man ser litt nærmere så ser man også at flere av ‘faktorene’ korrelerer, og det vil si at man kan få tilsvarende eksponering gjennom ulike navn på faktoren. Eksempelvis aksjer med lave svingninger, kvalitet, lavbeta (mm) finner ofte frem til selskaper som har høy lønnsomhet og ‘stabile’ forutsetninger. Morningstar sier gjerne at disse selskapene har naturlig beskyttelse fra konkurrenter (økonomisk vollgrav) som gjør at de har høy verdiskapning for aksjonærer, men så er disse selskapene også ofte høyt verdsatt på tradisjonelle kriterier. Spørsmålet her er vel er dette en risikofaktor? Eller er det noe annet?
Størrelse og likviditet går ofte hånd i hånd. Likviditetsrisiko bør bidra til at man får høyere avkastning, man bør få kompensasjon for å sitte i noe som i verste fall kan bli uomsettelig. Mindre selskaper har som oftest en større likviditetsrisiko enn store selskaper, og disse selskapene tenderer til å gi høyere avkastning.
Verdi-faktoren er at man kjøper selskaper der man gremmes når man ser dem. Det er en reell fare for å ta imot fallende kniver. Samtidig gjør pessimismen rundt disse selskapene at kursene ofte presses for lavt og dermed har de en oppside. Videre kan verdiselskaper ha lavere likviditet enn populære selskaper.
Momentum/Vekst/populære aksjer har sine perioder. Eksempler må være de tilfellene hvor de ikke endres så mye fundamentalt, men at aksjene stiger fordi de har steget tidligere. Dette er grunnlaget for momentum-strategien, kjøp det som har steget og selg det som har falt. Heri ligger også risikoen, man risikerer å investere i overvurderte selskaper på feil tidspunkt og dermed bli utsatt for å bli med på en eventuell nedtur. Det skal riktignok sies at momentum-strategien er debattert om det virkelig er en risikofaktor.
Andre vektingsregimer finnes også, eksempelvis vekte indekser basert på fortjeneste, likevekting, fokus på utbytteselskaper også videre. Felles for mange av disse er at man går vekk fra markedsverdibaserte indekser, og flere av dem gir større eksponering mot mindre selskaper (eksempelvis likevektet) enn tradisjonelle indekser.
Markedsverdi, faktorfond eller aktive fond?
Konkurransen i sparemarkedet øker, og store internasjonale aktører lanserer sine fond med brask og bram i mange markeder. Markedsverdivektet indeksfond kan relativt enkelt defineres som å ta del i de største selskapene i verden og en totalmarkedsindeks kan forventes å gi gjennomsnittlig avkastning i aksjemarkedet. Grunnet lave kostnader, vil indeksfondene gi konkurransedyktige resultater som aktive forvaltere må jobbe hardt for å slå.
Faktorfond bruker regler for å finne visse deler av markedet som søker å gi meravkastning. Gitt dynamikken i markedet, og at mange av faktorer har et motstykke, vil det være perioder hvor en eller flere faktorer har negativ merverdi. Faktorfond inngår også i ‘totalmarkedet’, og dersom ‘faktorinvestoren’ får meravkastning, må en annen type investor få tilsvarende mindreavkastning, siden totalmarkedet er summen av alle aktører. For å få meravkastning må man gjøre noe annet enn resten av markedet, og det kan være utfordrende nok bare det, men havet er stort, og mulighetene er der. For gjennomsnittet er jo tross alt midt mellom best og verst, og det er til syvende og sist vi som investorer som må gjøre vurderingen om hva som er mest hensiktsmessig for å få oss frem til sparemålet.
