Dyrking av gjerrighet
I filmen Wall Street fra 1987 proklamerer den fiktive karakteren Gordon Gekko «Greed, for lack of a better word, is good», som senere har blitt konsentrert ned til «Greed is good» i populær omtale. Filmen var fiktiv, men sentimentet var ikke det. Oppskrapt av stagflasjon (stagnerende økonomi samtidig med inflasjon, red.anm.) fra foregående tiår, og en rådende tro om at amerikanske selskapers dominans var på hell, oppfordret en rekke prominente aktører (fondsforvaltere, analytikere, professorer fra handelshøyskoler) amerikanske administrerende direktører til reform.
Med andre ord, grådighet ble et gode. Ved denne nye etosen ble aksjemarkedets helter de lederne som arbeidet utrettelig med å øke deres selskapers aksjekurs. De ble ikke motivert primært av pliktfølelse eller fellesskapets ånd. De var drevet av finansielt begjær, men motivasjonen var et sidespor uansett. Det som var viktig var velsignelsene som kom fra deres handlinger. Disse nye sjefene transformerte fete og ineffektive selskaper til effektive maskiner.
Denne harde linjen var til det beste, i følge argumentasjonen den gangen. De som ble offer for effektivisering følte det riktignok annerledes, da deres stilling ble kuttet grunnet «kostnadskontroll». Men behovene til de mange ble satt foran de få. Mens Al Dunlap ledet Scott Paper sa han: «Det gir ingen mening i å ofre 100 % av personene i dette selskapet for å spare de 30 % som vi må si opp».
Samtykke til informasjonskapsler