Velkommen til nye morningstar.no! Les mer om endringene og hvordan nye funksjoner hjelper deg til å oppnå investeringssuksess.

Passive forvaltere tar en aktiv forvaltningsrolle

Skiftet fra aktiv til passiv forvaltning har ikke ført til nedgang i selskapsstyringen. 

Hortense Bioy, CFA 12.12.2017 | 10:29

Kapitalen fortsetter å strømme vekk fra aktive forvaltere og til strategier som følger en referanseindeks. Dermed blir forvaltere av indeksfond stadig viktigere fordi de ofte er blant de største investorene i børsnoterte selskaper.

Det er legitimt å anta at det å bruke ressurser på å overvåke porteføljeselskapene ikke er en like høyt prioritert oppgave for en indeksforvalter som for en aktiv forvalter. Indeksforvaltere tenderer, tross alt, å konkurrere basert på kostnader og deres overordnede målsetning er å matche avkastningen til indeksen. Til forskjell fra aktive forvaltere kan ikke indeksforvaltere selge porteføljeselskaper basert på dårlig styring (norske indeksfond selger seg ofte ut fra visse typer selskaper grunnet etiske vurderinger, red.anm.). De må enten ta til takke med dårlig selskapsstyring eller oppmuntre til bedring gjennom å stemme ved generalforsamling og/eller positiv påvirkning. Vi mener at forvalterne har en moralsk forpliktelse ovenfor sine investorer til å dytte selskapene riktig retning for å forbedre aksjonærverdiene. De største indeksforvalterne har, som permanente eiere av et stort antall børsnoterte selskaper og en stor andel av kapitalen, muligheten til å påvirke agendaen. Det å være aktive som eiere betyr også at de galvaniserer ryktet at de handler i investors beste interesse.

Vi har spurt 12 av verdens største indeksforvaltere (både verdipapirfondsforvaltere og børsfondsforvaltere) globalt. De fleste av de spurte selskapene har også aktive fond, og i noen tilfeller er den aktive delen større enn den passive. 

Kapital hos indeksforvalterne

Våre funn

Vår analyse viser at skiftet til indeksforvaltning ikke har gitt abdisering av ansvarlig kapitalforvaltning. Verdens største indeksforvaltere har utvidet deres selskapsstyringsteam og basert på dataene vi har hentet inn, ser vi også at de utvider sine programmer innenfor miljø, sosial og styringsprinsipper (ESG etter engelsk forkortelse) innenfor deres porteføljeselskaper gjennom stemmegivning og påvirkning.

Store kapitalforvaltere har ledet an i en innsats for økt overvåkning, ettersom flere mener at ESG-integrering og aktiv eierskapspraksis (gjennom stemmegivning og påvirkning) kan ha positiv påvirkning på langsiktig avkastning. Offentlige myndigheter har bidratt ved å kreve forvaltning i investors beste interesse i land som Storbritannia, Sveits og Japan.

En annen faktor som setter mer kraft til innsatsen er at kapitalen fortsetter å strømme inn hos indeksforvaltere. Indeksfond har vokst med 4 gangeren siden finanskrisen, og står nå for omtrent ¼ av all kapital i fond globalt i følge Morningstars data.

Rollen til indeksforvaltere som aktive eiere er viktigere enn ellers fordi de er den ultimate langsiktige andelseieren av børsnoterte selskaper. I motsetning til aktive porteføljeforvaltere kan ikke indeksforvaltere selge dårlig styrte selskaper. Dermed er de nødt til å bidra til bedring gjennom stemmegivning og påvirkning.

Når det er sagt, så bør man ikke anta at alle indeksforvaltere tar på seg slike aktiviteter på samme måte. Surveyen viser tydelig at stemmegivningspraksisen og påvirkningsinnsatsen varierer signifikant, ikke bare basert på størrelse og stil (aktiv/passiv), men også på bakgrunn av filosofi, region, og historien til kapitalforvalterne.

Stemmeadferd endres

Vi finner at selskapene som tilbyr både aktive og passive fond generelt sett gjenomfører samme stemmestrategi for hele porteføljen av fond, med ett unntak; Fidelity.

Vi begynner også å se gryende aksjonæropprør. En høyprofilsak var Exxon Mobil (XOM) hvor BlackRock og Vanguard støttet et aksjonærforslag til større offentliggjøring av klimarelaterte risikofaktorer mot Exxon sitt styres anbefaling.

Stemmegivning

Økt innsats til påvirkning

Stemmegivning på generalforsamling er en direkte måte man kan uttrykke misnøye, men man kan også forsøke en mykere fremferd med å møte ledelsen bak lukkede dører. Våre undersøkelser viser at indeksforvaltere også øker deres innsats mot denne mykere formen for påvirkning historisk og fremover. 9 av de 12 største rapporterte at de tar på seg direkte påvirkningsarbeid for å fremme aksjonærenes sak.

Når det kommer til å slå seg sammen med andre i forsøket om å fremme sine saker (f.eks. med aktivistinvestorer) finner vi et mer blandet bilde. De største har en klar preferanse for å gå alene og helst snakke bak lukkede dører. De mindre selskapene ønsker i større grad å slå seg sammen for å få mer kraft bak samtalene og dele på ressursene.

Offentliggjøring av aktivitetene – det trengs forbedring

De fleste av de spurte forvalterne publiserer deres stemmegivning på deres webside i land hvor lovgivningen krever det. Men ofte er disse rapportene vanskelige å finne, og der hvor offentliggjøring ikke er et krav, kan de være utilgjengelig.

I fremtiden forventer vi økt offentliggjøring av stemmegivning og påvirkningsaktiviteter. Vi forventer også at indeksforvaltere blir mer høyrøstede rundt ESG-utfordringer gjennom offentlige uttalelser på deres websider, meningsytringer i media, på konferanser også videre.

Utfordringen med kostnader

Indeksforvaltere konkurrerer hovedsakelig på pris, og den øktede ressursbruken, både i form av teknologi, men også større personressurser, kommer med en kostnadsside for alle de spurte forvalterne. De største forvalterne har skalafordeler og bør ha evnen til å absorbere disse kostnadene, utfordringene kommer for de minste aktørene. Dersom man får til endring til det bedre, er dette en fordel for alle aksjonærene, også de som ikke har tatt kostnaden med å drive frem endringen.

Forvent større grad av ettergåelse

Ettersom kapitalen fortsetter å strømme inn i passive strategier samtidig som ansvarlige investeringer blir stadig viktigere, kan man forvente at det kommer flere kommer til å gå indeksforvalternes innsats etter sømmene. Mange planlegger å øke innsatsen, med bedre kvalitet på utførelsen av påvirkningsinnsatsen. Dette på tross av kostnadene ved innsatsen, på tross av det er vanskelig å kvantifisere fordelene på forhånd, og på tross av at innsatsen blir delt med konkurrentene.

Dette er et sammendrag, for å lese hele rapporten, vennligst klikk her.

Om forfatteren

Hortense Bioy, CFA

Hortense Bioy, CFA  is director of passive fund research in Europe.