For øyeblikket utføres det rutinemessig vedlikehold på nettstedet, og du kan derfor oppleve mindre periodiske tjenesteforstyrrelser. Vi setter pris på din tålmodighet.

Er dette et godt tidspunkt for å øke, redusere eller holde risikoen uendret?

Det er faktisk et ganske vanskelig spørsmål å svare på, fordi historisk avkastning sannsynligvis ikke vil gjentar seg. 

Thomas Furuseth 18.08.2017 | 10.25
Facebook Twitter LinkedIn

Vi skriver nå august 2017, og selv om det har vært perioder med ruglete sjø, spesielt i visse vekstmarkeder, så er det nå 8 år og ca. 4-5 måneder siden aksjemarkedene bunnet ut i etterkant av finanskrisen. Rentene har sunket som en stein og er fortsatt svært lave, selv om rekordene ser ut til å være bak oss.

Vekstgraf morningstar

Samtidig som aksjekursene har gått opp, har rentenivået gått ned over lang tid:

Rentekurve Norge

Det er tynt med avkastningsmuligheter i trygg rentesparing, man må øke risikoen betraktelig for at man i hele tatt skal sitte igjen med noe etter skatt, inflasjon og, i verste fall, formueskatt. Årsaken ser man nedenfor.

Effektiv rente og påfølgende avkastning

Det er tett sammenheng mellom «effektiv rente» og påfølgende avkastning. I tillegg har man renteendringer, disse kan man ikke vite på forhånd, men en synkende rente gir økt avkastning og en stigende rente gir lavere avkastning enn utgangspunktets effektive rente.

Statsobligasjoner, og spesielt de norske som er blant de sikreste papirene i verden, har lave avkastningsutsikter, men går man over til selskapsobligasjoner så vil man få en ekstraavkastning som følge av risikopremie. Nedenfor ser du forskjellen mellom amerikanske statsobligasjoner og ulike amerikanske rentepapirer. AAA går for å være de sikreste, mens BBB er det laveste nivået før man går over i ‘spekulative’ eller high yield papirer. 

Spread sikker rente til høyrente USA

Kilde: Morningstar Markets Observer Q3.

De spekulative obligasjonene fikk økt risikopåslag i etterkant av fallet i oljeprisene, fordi det var mange utstedere innenfor energi som startet å få problemer. Investorer har roet seg ned og forskjellen har kommet ned på et relativt lavt nivå igjen. Det betyr at marginene for feil er tynnere enn på lenge innenfor høyrentesegmentet.

Hvis man ser på aksjer så er det mange måter å måle prisingen på. Et lavt rentenivå påvirker alle investeringer, fordi risikofri rente setter premissene for avkastningskrav i andre aktiva. Dermed så ser ikke prisingen av aksjer så verst ut dersom man ser i forhold til norsk rentenivå. Det var dyrere før finanskrisen.

Fortjenesteandel minus 12 måneder statsobligasjoner eff rente

Samtidig er Morningstars aksjeanalytikere lunken til prisingen i aksjemarkedene:

Pris til virkelig verdi globalt august 2017

 

 

 

Kilde: Morningstar Markets Observer Q3.

En pris til virkelig verdi på 3,9 er ikke fryktinngytende i seg selv, men det betyr at man må forvente en lavere avkastning fremover.

Porteføljehensyn

Med utsikter til lavere avkastningsmuligheter bør man ta hensyn til at innskuddene må ta de store løftene, mens avkastningen, selv om den bidrar, må antas stå for en mindre andel i en god periode fremover. Fortjenesteandelen (fortjeneste delt på aksjekurs) er ca. 6 % for verdensmarkedet, mens den er nærmere 8 % i vekstmarkedene.

I rentemarkedene får man 0,4 % p.a. i 12 måneder statsobligasjoner, og selv på 10 år er rentene bare 1,69 %. For enkelhetsskyld legg til ca. 4 % for høyrentefond dersom man tar utgangspunkt i amerikanske forhold. Det er magert om dagen, men man må ta til takke med det man får.

Se litt nøye på tidshorisonten din, dersom det begynner å bli kort tid til du skal bruke pengene (mindre enn 5 år), sørg i det minste for at man ikke strekker strikken for langt. Hva som er for langt er opptil hver enkelt og størrelsen på porteføljen, men man må ha rom for at det skal komme en nedtur og at man skal rekke å bli med på oppturen igjen. Når og hvor en slik eventuell nedtur kommer vet ingen, det er derfor vi må legge inn muligheten for at den kan komme og sikre oss ved at vi har nok tid i markedet til at man slipper å selge på et ugunstig tidspunkt.

Det er lov å være litt konservativ, men husk at det kan ta lang tid til neste perfekte storm slik finanskrisen var. Som nevnt, ingen vet nøyaktig når det vil skje, men det som er rimelig sikkert er at det skjer fra tid til annen. Dersom det er lenge til pensjonstilværelsen, så er det riktignok en fare å være utenfor aksjer, siden risikoen går fra svingningsrisiko til at inflasjonen blir et større risikoproblem.

Siden det meste ser ut til å være relativt høyt priset, er et tips å gå tilbake til aksjefordelingen du tenkte på i utgangspunktet. Hvis man for eksempel ønsker å ha 50/50 fordeling renter og aksjer, så kan man selge seg ut av, sannsynligvis, aksjer og kjøpe rentefond. Man kan også ta det ned til 45 % aksjer, slik at man gir rom for at aksjene kan stige, men ved å flytte ned aksjeandel vil ikke bare risikoen synke, men også forventet avkastning.

Det viktigste av alt blir å justere forventningen, dersom man forventer knallavkastning er det fort gjort å bli skuffet, da er det bedre å ha for lave forventninger enn det som blir realiteten. 

I denne artikkelen har vi blant annet brukt Morningstar Direct som kilde til dataene. 

Facebook Twitter LinkedIn

Om forfatteren

Thomas Furuseth

Thomas Furuseth  var analytiker og redaktør på Morningstar.no i perioden 2006 til og med mai 2020. Han jobber nå i DNB. Han har en mastergrad i økonomi fra Handelshøyskolen BI med spesialisering i finans.

© Copyright 2022 Morningstar, Inc. Alle rettigheter reservert.

Brukervilkår        Personvern        Cookie Settings