Årsaken til tidsbruk er at det finnes mange fond, og valgmuligheter, men man trenger ikke å gjøre det vanskeligere enn det er, de populære norske alternativene er gode!
Gjør det enkelt – porteføljen
Det er flere gode argumenter for å velge et globalt indeksfond; lave kostnader, god diversifisering, enkelt vedlikehold. Med lave kostnader kommer man ofte i en god posisjon i forhold til forvaltere som tar seg godt betalt. Investorer må riktignok holde øynene åpne, det er også mange indeksfond som tar seg for godt betalt. Personlig ser jeg ingen grunn til å betale over 50 basispunkter (0,5 %) per år. Dersom indeksfondet koster like mye som et aktivt fond, er det dømt til å komme på etterskudd, velg aldri et indeksfond som har vesentlig høyere kostnader enn konkurrentene.
Diversifisering
Videre bør grunnpilaren være sterk nok til å holde ut en storm, mange indeksfond bruker teknikker som «sampling», eller bruker syntetiske metoder for å etterligne en indeks. Syntetiske fond (fond som benytter derivater for å få aksjeeksponering) kommer under rentebeskatning i Norge, med de fordeler og ulemper det medfører. For eksempel er skattesatsen vesentlig lavere, i bytte mot at man mister skjermingsfradraget. Fremover kan det også bli slik at man må huke av for at man investerer på tross av fraråding fra distributør fordi EU vurderer å smelle en «kompleks» merkelapp på slike fond.
Sampling består av at indeksfondleverandører velger ut en representativ andel verdipapirer for å etterligne indeksen. Ofte kutter man i halen, altså fjerner de minste postene og legger kapitalen til de største selskapene, samtidig som man forsøker å opprettholde sektorsammensetning og avkastningsegenskapene til referanseindeksen.
Det finnes også indeksfond som utelukkende har 50 aksjer eller lignende, da er det ganske mange aksjer som fondet utelater å investere i. Det bør være en indeks som inneholder over 1000 aksjer når vi snakker om en verdensindeks.
Bærekraftig forvaltningskapital
Det kan virke litt søkt å filtrere bort fond basert på forvaltningskapital alene, men innenfor forvaltningskapital så har man skalafordeler. Ikke bare det, men for at forvaltningen skal gå rundt, fordrer det også at det finnes nok kapital. En forvaltningskapital på 1 milliard gir med årlige inntekter på 3 millioner ved 0,3 % årlige kostnader i fondet. Det høres jo ikke så verst ut, men det er flere som skal ha av denne kaken, distributører, depotkostnader, revisorer også videre. Dette ene fondet trenger ikke å være det eneste som tilbys, dermed kan forvalter har betydelig kapital i ikke-offentlige fond, men det er en viss trygghet i å søke tilflukt i «gruppen» i dette tilfellet, så slipper man negative overraskelser som at fondet blir avviklet.
Fondets evne til å holde seg i nærheten av indeks
En enkel graf eller avkastningsoversikt kan si deg en del om fondets evne til å holde seg innenfor rekkevidde av indeks. Det beste indeksfondet, iShares Core MSCI World ETF, med Morningstar Analyst Rating Silver og som er notert på London Stock Exchange, har gitt meravkastning på 0,01 % p.a. siden juli 2011, mens for eksempel DNB Global Indeks har tapt 0,43 % p.a. i forhold til samme indeks i samme periode. En ulempe med iShares er at man tar på seg en viss form for sporingsrisiko, siden fondet kan avvike avkastningsmessig (tracking error) i forhold til underliggende indeks. iShares-fondet er også blant de billigste fondene på markedet for personkunder med en årlig kostnad på 0,2 % p.a., og fondet har akkumulert 89 milliarder kroner under forvaltning. Dersom man ønsker et børsnotert fond er dette fondet en naturlig kandidat. Dersom man ønsker større rekkevidde kan man se på Vanguard FTSE All-World ETF.
Av de norske kandidatene, så ser KLP AksjeVerden V ut som en het potet, med sine 0,2 % årlige kostnader er dette et billig alternativ til en verdensportefølje. KLP har lavere tracking error enn eksempelvis iShares, men har hittil ikke klart å holde tritt med iShares over lengre tid. I perioden fra 2011 til i dag, har fondets mor (KLP AksjeGlobal Indeks 1 A) gitt slipp på 0,31 % p.a., legg til 0,1 % i ekstra kostnader, så nærmer vi oss DNB Global Indeks’ sitt etterslep i forhold til referanseindeksen. Nordeas indeksfond har litt høyere kostnader (0,4 % p.a.), men utover det følger fondet MSCI World tett, og har til og med litt bedre resultater enn KLP og DNB målt etter kostnader.
Storebrand Indeks – Alle Markeder og KLP AksjeVerden Indeks har like kostnader, og ser ut til å være likeverdige fond, avkastningsmessig så langt. Disse fondene inkluderer også, i likhet med Vanguard FSTE All-World ETF, vekstmarkedseksponering.
Velge fond hos nåværende distributør
Et naturlig sted å rette søken etter et egnet fond er hos sin nåværende distributør. Sjekk om de har fond som tilfredsstiller dine krav. Det kan være verdt å forholde seg til så få leverandører som mulig for å forenkle spareoppgaven så mye som mulig. Dersom fondet er ‘godt nok’ for dine behov, så kjør på.
Børsnotert fond eller vanlig fond?
I utgangspunktet er børsnoterte fond og verdipapirfond likeverdige alternativer, den største forskjellen er hvordan man tegner andeler. I børsfond må private (med mindre du er svært bemidlet, eller handler gjennom en tjeneste) handle i sekundærmarkedet på nettopp børsen. Det gir transaksjonskostnader, både direkte gjennom kurtasje, og indirekte gjennom forskjell mellom kjøper og selger-kurs. Fordelen med børsfond er at man får gjennomført transaksjonen umiddelbart, mens man i verdipapirfond handler til en ukjent fremtidig kurs. Altså, man vet ikke kursen man får tildelt andeler til. Det finnes spareavtaler til børsfond, men det er ikke en del av børsfondenes anatomi i utgangspunktet, og ikke alle tilbydere har dette tilbudet. I motsetning får man som regel en spareavtale i verdipapirfond.
For dem som ikke ønsker å handle på børs, er det helt greit å holde seg til tradisjonelle fond, mens andre foretrekker børsnoterte fond. Disse valgene er helt opp til den enkelte investor.
Etiske krav
I Norge følger majoriteten av forvalterne etikktilrådningene fra Norges Bank og deres etikkråd. Utenfor Norge er ikke dette like vanlig, så dersom dette er viktig for deg er det tryggere å velge en norsk leverandør av indeksfond. Det finnes også spesialiserte børsfond og indeksfond fra utenlandske leverandører som tar særlig hensyn til etiske krav, ofte følger disse fondene indekser som er satt sammen på en litt annen måte (eksempelvis FTSE4Good, DJ Sustainabilty serie også videre), mens norske leverandører følger den opprinnelige indeksen samtidig som man fjerner de verste selskapene.
Vanskeligere å trå feil, men det er forskjeller
Det er vanskeligere å trå feil ved valg av indeksfond, men det er åpenbare forskjeller. Det gjelder hvilke referanseindekser som fondene forsøker å etterligne, det gjelder hvordan fondene forsøker å etterligne en indeks, og det gjelder hvor effektivt forvalterne klarer å etterligne indeks og ikke minst kostnadene til fondene. Det kan lønne seg å gjøre vurderinger av hva som er mest hensiktsmessig før man investerer, dette er verst før man gjør sitt valg, deretter er det en rimelig enkel oppgave fremover. Kanskje er forskjellene for små til at det er verdt å finne ny distributør og det er enklere å bare beholde den man allerede har et forhold til. I dette markedet er det også en viss trygghet i å følge massene, det gjelder spesielt for børsnoterte fond, hvor man er avhengig av volum i sekundærmarkedene for å få lavest mulig spread, men det gjelder også for tradisjonelle fond, årsaken er at man trenger stort volum for både lønnsomhet, men også for å dra nytte av skalafordeler. Sjekk dermed at det finnes tilstrekkelig kapital i fondet og at fondet klarer noen lunde å følge indeksen de er satt til å etterligne.
I denne artikkelen har vi brukt Morningstar Direct til å sammenligne fondene.
.jpg)
.jpg)
