Det skrives mye om det amerikanske fondsmarkedet, og det er ikke så rart gitt at det er størst i verden og amerikanske fondsmarkedet er svært utviklet og konkurranseutsatt. I tillegg er rådgivningsmodellen annerledes enn det vi er vant med i Europa (med unntak for Storbritannia) hvor de store massene går inn i dørene til bankene. I USA har fondsbransjen fått merke presset fra lavkostnadsfond som ikke bare leverer en tjeneste til svært lave kostnader, men har også ofte gitt bedre resultater enn fond forvaltet av homo sapiens sapiens. Selv om aktive forvaltere har merket presset, er det fortsatt slik at 63 % av kapitalen fortsatt står i aktivt forvaltede fond. Utfordringen har vært at kapitalen fortsetter å gå inn i indeksfondene, mens de aktive fondene periodevis har hatt store uttak. For eksempel ble det satt inn ca. 700 milliarder dollar i indeksfond det siste året (frem til juni 2017), mens aktive fond i samme periode opplevde kapitalflukt på ca. 213 milliarder dollar.
En annen tendens er at amerikanerne investerer svært mye i Amerika. Ca. 43 % av fondskapitalen er i amerikanske aksjer, mens 17 % er investert internasjonalt (resten blir fordelt på rentefond (25 %; pengemarkedsfond ikke inkludert), kombinasjonsfond (8 %), sektorfond, alternative fond også videre. Det amerikanske aksjemarkedet har vært utfordrende å velge aksjer i, og siden fond som følger indekser gjør det godt, vil dette skape oppmerksomhet og tiltrekke seg investors kapital, derfor har passivandelen i amerikanske aksjer økt til 46 %. Det er riktignok viktig å påpeke at selv om verdipapirfond er viktige i kapitalmarkedene, så er de ikke de eneste som kjøper og selger aksjer og andre verdipapirer.
Europas struktur gir lavere markedsandel til indeksfond, men det er endring i horisonten
Europeere må betale mer for forvaltning av fond uavhengig av fondets struktur. Den største utfordringen vår er fraksjonerte markeder og små fond. Selv de fondene som blir store i Europa, deler ikke skalafordelene videre til investorer i noen særlig grad. I tillegg kommer det som nevnt ovenfor, at europeere kjøper ofte fondene sine gjennom sin trofaste bankforbindelse, noe som gjør at man blir solgt til, heller enn at man har en uavhengig part mellom seg selv og forvalterne. Riktignok må man huske på at amerikanere ofte må betale for rådgivning i tillegg til forvaltningskostnadene, mens dette tradisjonelt har blitt bakt inn i forvaltningskostnadene her i Europa. Et nytt regelverk stiller strengere krav til betaling mellom forvaltningsselskap og rådgivere er på trappene i Europa (MIFID II) og det betyr at man kan se begynnelsen på et mer uavhengig rådgivningsapparat. Slike endringer tar riktignok tid, og det er ikke sikkert vi ser de helt store endringene før MIFID III eventuelt kommer. I Storbritannia gikk andelen innskudd i fond som etterligner indeks opp betraktelig, da betaling mellom forvalter og rådgiver ble forbudt, men reglene her går i stor utstrekning lenger enn det vi kan forvente å se her hjemme.
Det er som er overraskende er hvor robust nettotegningen er i indeksfond selv i ruglete markeder, nå er det slik at indeksfondene kommer fra en mye lavere kapitalbase, dermed finnes det ikke så mye kapital som kan forsvinne i nedgangsmarkedene. Siden innflyten er såpass stabil medfører det til at investors realiserte avkastning blir bedre, slik som "Mind The Gap" studien viser.
Veksten i renteindeksfond er langt mer beskjeden, og markedsandeløkningen ser ut til å komme i rykk og napp, i stedet for en jevn oppgang slik som på aksjesiden. Rentemarkedene er også fundamentalt annerledes enn aksjer, så det er muligens naturlig at det er en forskjell på fondene også, samtidig så er kostnadene til forvaltning svært viktig i denne delen av fondsmarkedet gitt de lave avkastningsmulighetene som finnes i den tryggeste delen av rentemarkedet.
Den samme tendensen ser vi når det kommer til markedsandel, hvor det er aksjesiden som helt klart drar ifra, selv om også renteindeksfond har tiltrukket seg kapital de seneste årene.
Les også «Argumentene for og mot indeksforvaltning»
Bare begynnelsen?
Som jeg skrev i artikkelen lenket til ovenfor, så vil det alltid være plass til aktiv forvaltning. Dersom det er slik at økt andel indeksfond øker også mulighetene til aktive forvaltere, så bør det finnes en markedsandel som tilfredsstiller mulighetene til de aktive og som gir tilstrekkelig verdi til indeksfond. Videre er det ikke slik at alle indeksfond er like, det finnes avarter og bevisste skjevheter i slike fond for å tilfredsstille ulike behov. Riktignok krever indeksfond større kapitalbase for at det skal kunne drives lønnsomt for produsenten, og det kan medføre at det skapes naturlige monopoler for indeksleverandører hvor mye makt og kapital konsentreres på noen få selskaper, men det er et tema for en annen artikkel.
.jpg)
