Hele denne artikkelen baseres på et innlegg av Hal Ratner, Morningstars Head of Research. Dersom du ønsker å gå i detalj, med grafer, matematikk og flere kilder, vennligst klikk her. Vær riktignok oppmerksom på at artikkelen er beregnet på et profesjonelt publikum.
I Norge får vi i stadig større grad ansvar for vår egen velferd. Private pensjonsordninger går fra å være ytelsesbasert, til å bli innskuddsbasert. Pensjonsalderen for dagens unge forventes å øke, samtidig som man forventes å leve stadig lengre. Jeg er riktignok ikke sikker på om endringene som er gjennomført i tilstrekkelig grad er blitt gjennomført med forståelse for implikasjonene blant oss. Lovens minimum i innskuddsbasert pensjon vil gi smalhans i fremtiden. Vi har heller ikke klart å opparbeide oss en sparingskultur, det later heller til at vi blir stadig mer utålmodige og kjøper mer på kreditt. I tillegg er det mange som strekker boligstrikken rimelig langt, noe som gjør at man får en vanskelig tid med å få spart opp nok til pensjonstilværelsen.
Ikke nok med det, sparingen gjennom arbeidsgiver utbetales over 10 år, så gjennomsnittet i befolkningen vil få sin siste utbetaling 10 år før man ligger 6 fot under.
Viktigheten av innskudd
Analysen til Hal Ratner, basert på historiske avkastningstall og simulerte tall, viser at på mellomlang horisont, slik som inntil 15 år, så er det sparebeløpet som sannsynligvis må gjøre grovarbeidet med å komme til det nivået man ønsker. Det betyr ikke at valg av sparemåte er irrelevant, det betyr bare at om man ikke sparer nok, så kommer man sannsynligvis ikke til det nivået man ønsker.
Viktigheten av valg av aksjeandel
Spesielt ettersom investeringshorisonten øker, kan man få betydelig hjelp ved å være investert i aksjemarkedet. Har man lang nok horisont, og man evner (emosjonelt og finansielt) å bære kortsiktige verdifall, kan riktig aktivaallokering dra en stor del av byrden. Men utfallsrommet er større mellom ulike innskuddsnivåer sammenlignet med ulike aksjeandeler på normale horisonter. Det betyr i klartekst at selv om aktivaallokering er et av de viktigste beslutningene man tar, så kommer det fortsatt i skyggen av valg av innskuddsnivå.
Lave avkastningsforventninger, viktigere med lave kostnader
Ratner påpeker, som jeg også har påpekt tidligere, at viktigheten av lave kostnader øker, dersom forventet avkastning er lav. Utfordringen med lav forventet avkastning, er at kostnadene spiser uforholdsmessig høy andel av potensiell avkastning. Spesielt ved lang horisont så spiller kostnader en stadig viktigere rolle, ettersom det er en av de få størrelsene som er helt kjente, samtidig som potensiell fremtidig avkastning er usikker.
Dernest er også innskuddsraten en kjent og kontrollerbar størrelse for de som investerer selv. Man kan også forsøke å øke pensjonen ved å prøve å påvirke arbeidsgiver med å sette inn større beløp på innskuddspensjonen utover minimumsnivået. Det er også en sikker måte å få utbetalt mer i pensjon.
Hvis man klarer å kombinere sparenivå, fornuftig sammensetning av portefølje, med lave kostnader, så øker sannsynligheten for at man klarer å nå sparemålet man har satt seg.
Thomas Furuseth har skrevet artikkelen med egne ord, men har basert konklusjonene på artikkel fra Hal Ratner i Morningstar Magazine. For å gå gjennom detaljene, vennligst klikk her.
:quality(80)/cloudfront-us-east-1.images.arcpublishing.com/morningstar/NYUEHSFI4BDCJPQZJ76HH4PKSM.jpg)
.jpg)
.jpg)
