Vi opplever for øyeblikket tekniske problemer. Vi takker for tålmodigheten mens vi undersøker feilen.

Obligasjoner er en viktig bestanddel i porteføljen

Obligasjonsfond er utfordrende å analysere, og verre kan det bli, men de utgjør en viktig del av porteføljen. 

Thomas Furuseth 07.10.2016 | 9:00
Facebook Twitter LinkedIn

I utgangspunktet er obligasjoner relativt enkle å forstå. Det er et gjeldsbrev, hvor det skal betales renter og hovedstol (lånet) ved utløp av perioden. Det som gjør det mer utfordrende med disse gjeldspapirene, er at det finnes et utall varianter med forskjellige betingelser og sikkerhet hos hver enkelt utsteder. I tillegg har man kontraktsfestede betingelser som tidliginnløsning, konvertibilitet til aksjer også lignende. Videre så har man obligasjoner med forskjellig løpetid. Alle disse faktorene gjør at det er mange ganger antallet gjeldsinstrumenter enn børsnoterte egenkapitalinstrumenter. I tillegg er markedet for obligasjoner større enn aksjemarkedet (dog finnes det ikke-børsnoterte selskaper, og mange av disse kan benytte seg av gjeldsmarkedene).

Renterisiko & kredittrisiko

I Norge har vi større andel obligasjoner med flytende rente (floating rate notes), ergo man har et lån med rente nivå som justeres i forhold til en indeks (eksempelvis NIBOR + 2 %), noe som gjør at man ikke får nevneverdig renterisiko. Derimot vil slike obligasjoner fortsatt være utsatt for kredittrisiko i hele obligasjonens løpetid. Det vil si at endret oppfatning av kredittrisiko (kredittrisiko er evnen utsteder (selskapet) har til å betale tilbake sin gjeld) vil påvirke verdien av obligasjonen.

I globale fond må man derimot regne med renterisiko. Hvis rentenivået i fondet går ned (enten på grunn av endret oppfatning av selskapets kredittrisiko, eller som følge av fallende rente i markedet), så vil verdien på obligasjonen gå opp og man vil få kursgevinst.

I motsetning til aksjeeier i børsnotert ASA, så kan obligasjonseiere kjøre selskapet til Tingretten hvis betalingene uteblir. Det er nå en gang slik at noen selskaper vil komme i problemer og har vanskelig for å gjøre opp legitime krav. I flere tilfeller i Norge har obligasjonseierne godtatt avkorting, mens mer aktivistiske investorer ønsker å føre en hard linje.

Informasjon på Morningstar.no

Morningstar gir, gitt at vi har fått denne informasjonen fra forvaltningsselskapet, opplysninger om fondets fordeling av aktiva på kredittkvalitet, gjenværende løpetid på fondets innehav og durasjon. 

Utfordringen er noe større i norske (og nordiske) obligasjoner hvor man er mer avhengig av skyggerating (se artikkel). Fremover vil den rapporteringen til oss bli dårligere for slike fond, det er vanskelig å komme utenom siden myndighetene har satt en stopper for utarbeidelse av skyggerating.

Avkastning som risikoparameter

Den neste utfordringen med obligasjoner er at det er varierende likviditet, og varierende hvordan de handles. Mange investorer kan tenkes å holde obligasjonen til forfall, noe som kan gjøre at visse obligasjoner fra en utsteder er vanskelig å kjøpe. På grunn av mange utfordringer rundt verdsettelse av obligasjoner, opprettet Verdipapirfondenes Forening og Nordic Trustee (tidligere Norsk Tillitsmann) et selskap som uavhengig verdsetter obligasjoner (Nordic Bond Pricing). Uavhengig prising er spesielt viktig for verdipapirer med lite eller ingen registrert omsetning.

Høy eller svak avkastning er et varsko

Før finanskrisen fikk jeg en henvendelse fra et nordisk kapitalforvaltningsselskap som mente de hadde et lavrisikorentefond og ville ha fondet i rentekategori med kort durasjon og høy sikkerhet. Avkastningen gav preg av lav risiko, nesten ingen svingninger og pengemarkedsaktig strek oppover. Avkastningen var dog mye høyere enn gjengs i kategorien. Fondet dro nytte (?) av nye fondsregler og var nok ganske innovativt.

Dette var det jeg så:

CDO

Kilde:Morningstar Direct

Som du sikkert har skjønt nå, så fikk investorer den ultimate prøvelsen i dette fondet. Det viste seg at fondet solgte forsikringer, og finanskrisen gjorde at noen krevet erstatning. 

CDO t2

Kilde: Morningstar Direct

Dette er helt klart et ekstremtilfelle, men moralen er at man skal være ytterst forsiktig med rentefond som har høy avkastning. Man må i alle fall forstå hva fondet investerer i. Historisk avkastning er ikke en god indikator på fremtidig avkastning, og det gjelder spesielt i rentefond. 

Verstefall hoyrente

Som man ser fra tabellen overfor så var eksempelfondet helt klart ikke-normalen og fondet lignet nok mest på investeringene noen norske kommuner forsøkte seg på, men den aller viktigste lærdommen er at man må vite hva det er fondet investerer i. Det holder ikke å se på historisk avkastning. Man kan gjøre visse antagelser, se om fondet svinger i takt med visse verdipapirer, men man bør være varsom med å legge for mye informasjon inn i historisk avkastning.

Historisk høy avkastning reduserer utsiktene fremover om man da ikke har bevisst høye forventninger grunnet høy risikotakning. Det gjelder spesielt for fond som har rentebinding, går renten ned, så får man verdistigning på obligasjonen i dag. Dermed henter man hjem deler av fremtidig avkastning allerede i dag. Det må jo nødvendigvis også bety at avkastningen fremover blir svakere. Det beste estimatet for fremtidig avkastning er nødvendigvis forventet yield eller effektiv rente.

Viktig ballast

Rentefond er en svært viktig ballast slik at man får riktig risikoprofil på totalporteføljen, og det er viktig at man gjør nøye vurderinger av fondene som er på kortlisten. Samtidig er flertallet av fondene såpass kjedelige avkastningsmessig at det kan virke litt fåfengt å legge mye ressurser i det. Men man må være på vakt også her og det er nok ikke her man skal finne de mest innovative løsningene, men heller forsøke å finne noe som er traust og trygt. Man kan sågar diskutere hva dette er, men hvis man har en portefølje bestående av varierende eiendeler, primært obligasjoner og ikke en uforståelig miks av «bleeding edge» derivater. Misforstå meg rett, ordinære derivater er en viktig del av renteforvaltning, man kan justere durasjon, sikre valuta, sikre kreditteksponeringen også videre. Men med økt kompleksitet må man rette sin tillit til institusjonen som har lansert fondet og sørge for at man får tilstrekkelig informasjon om forvaltningen og sammensetningen av fondet. I de fleste tilfeller er dette greit, men det er til fattig trøst hvis man finner en sjelden kullklump solgt som gull. Hvis avkastningen har vært høy, og fondet fremstår som eksotisk, da er det verdt å ta et par ekstra runder. I dag er det vanskelig å få høy avkastning på rentefond uten at man også får høyere risiko, slik som high yield, vekstmarkedsgjeld eller lignende. 

Facebook Twitter LinkedIn

Om forfatteren

Thomas Furuseth

Thomas Furuseth  var analytiker og redaktør på Morningstar.no i perioden 2006 til og med mai 2020. Han jobber nå i DNB. Han har en mastergrad i økonomi fra Handelshøyskolen BI med spesialisering i finans.

© Copyright 2021 Morningstar, Inc. Alle rettigheter reservert.

Brukervilkår        Personvern