ESG står for «Environmental, Social and Governance» og kan oversettes til norsk som miljø, sosiale og selskapsstyring. Siden MSS ikke er et innarbeidet begrep, så benyttes ESG gjennomgående i denne artikkelen. Mye kan sies om ESG, både blant de sterkeste tilhengerne av sosiale investeringer, og de som mener at det er deres plikt å maksimere andelseiernes verdier. Den nye generasjonen investorer forteller at de er mer opptatt av hvordan deres penger blir forvaltet med tanke på den etiske biten. I dag er det imidlertid ikke enkelt for individuelle investorer å søke opp denne informasjonen, det er derfor Morningstar ønsker å lansere ESG-informasjon for fondssparere i første kvartal i 2016. Dette vil bli presentert på våre nettsider med mål om at dette skal hjelpe fondssparere til å ta mer informerte beslutninger omkring sine investeringsvalg. Det er første gang at denne type informasjon blir åpent tilgjengelig på fondsnivå slik at disse kan sammenlignes relativt mot hverandre. Så langt har ESG informasjon og data primært kun vært tilgjengelig mot det profesjonelle markedet (institusjonsmarkedet). Morningstar har snakket om deler av ESG-feltet i mange tiår. Vi har gjennom vår analyse av både fond og aksjer fokusert på «governance», eller som Morningstar kaller det, «Stewardship». I dette nye initiativet har Morningstar valgt å samarbeide med Sustainalytics, og vil benytte deres analyser på enkeltselskaper, aggregere fondenes beholdning til en egen Score på ESG og rangere fondene basert på ESG med Morningstars metode som grunnlag.
Bakgrunn for ESG
ESG, eller sosiale investeringer, kommer i mange varianter. Det begynte i de religiøse miljøene, hvor de så at noen av deres investeringer harmoniserte dårlig med deres moralske standard og verdier. De begynte dermed å ekskludere visse industrier og selskaper. I dag er tilbudet et helt annet, og du finner fond som gjør investeringer tilpasset forskjellige kulturelle, regionale og religiøse normer. FN har definert seks prinsipper for ansvarlige investeringer (UNPRI). For tiden er det 1380 selskaper som har signert disse prinsippene og de forvalter verdier for 59 billioner amerikanske dollar (2015).
Det er vanskelig å enes, som ymtet frempå tidligere, om alt innenfor ESG, det er rom for å ha forskjellig syn. ESG er ikke et tema hvor det er enten sort eller hvitt, ESG dekker hele gråskalaen.
Fra ekskludering, til påvirkning til positiv seleksjon
Som nevnt, det første steget innenfor ESG er som regel å ekskludere visse typer selskaper fra deres investeringsunivers. Ikke alle forvaltere ønsker å offentliggjøre deres eksklusjonslister grunnet faren for tap av forretningsmuligheter, men det finnes dem som gjør det. For eksempel kan man finne frem selskaper i NBIM sine ekskluderinger.
ESG-forvaltningen har utviklet seg fra ren ekskludering, til å forsøke å utøve påvirkning og positiv seleksjon av de selskapene som oppfattes som best i klassen. Som ellers i forvaltningsindustrien, så er det ingen mangel på ideer, så lenge investorene putter pengene inn i slike fond. Investorer må huske at noen av ESG-utfordringene må ses på med egne øyne.
Miljø
Mennesker og selskaper etterlater seg miljøavtrykk. Hvis vi er skjødesløse med begrensede ressurser risikerer vi å uttømme dem. Et eksempel er menneskers jakt og fiske som på visse arter har ført dem til utryddelse eller til nærheten av utryddelse. Når vi pumper opp olje og graver ut mineraler, kan det medføre betydelig miljøskade, som gir varige mén i hundrevis om ikke tusenvis av år. Atomkraft gir farlig radioaktivt avfall som enten må behandles og spaltes videre eller oppbevares sikkert i titusen år. Hvis vi lener et øye til NBIMs liste over ekskluderte selskaper, så har fondet fjernet ganske mange selskaper på grunn av grov miljøskade og mange av disse er gruveselskaper som Barrick Gold, Norilsk Nickel og Rio Tinto. Det finnes selvfølgelig selskaper i andre enden av spekteret, selskaper som jobber for bærekraftig utvikling, grønn produksjon av strøm også videre. For de fleste andre handler det om å være effektiv med ressursene, slik at minst mulig går til spille og at produksjonen påvirker miljøet så lite som mulig.
Sosiale forhold
De sosiale forholdene handler om hvordan selskapene bidrar til positive effekter for lokalmiljø, dets arbeidere også videre. Mange av oss har sett den amerikanske filmen om Erin Brockovich (som er basert på sann historie) om en påstått og dømt sak der et selskap forurenser grunnvannet som benyttes som drikkevann. I tillegg til miljøaspektet, handler filmen i stor grad om hvordan forurensningen påvirker lokalsamfunnet gjennom sykdommer som kreft. Økonomer kaller dette negativ eksternalitet, altså at en bedrift påfører en tredjepart en ulempe. NBIM og deres etiske råd har ekskludert et par selskaper basert på ‘store eller systematiske brudd på menneskerettighetene’, blant annet Wal-Mart. De har også ekskludert selskaper som produserer uetiske våpensystemer, slik som deler til atomvåpen, klasevåpen og landminer. Et annet på brudd på sosiale normer er for eksempel korrupsjon. Igjen er det noe å ekskludere de verste overtrampene, noe annet er å vurdere alle selskapene på gråskalaen. Selskaper rapporterer ofte dette som ‘Corporate Social Responsibility’ eller samfunnsansvar.
Selskapsstyring
Selskapsstyring, eller ‘Stewardship’ som Morningstar kaller det, er noe mange investorer har vært opptatt av lenge. Det er også blitt gjort mange studier av selskapsstyring. Den underliggende utfordringen for investorer er agent prinsipal problemet. For eksempel må fondsinvestorer (prinsipal) betro sine finansielle midler til en fondsforvalter (agent). Fondsforvalteren (prinsipal) må betro sine og investors midler til forvaltere av selskaper (agent). Men vet du om forvalteren gjør oppgaven med dine beste interesser i førersetet, eller er de der mest for å berike seg selv (for eksempel ved å la fondene bli for store for strategien sin)? På samme sett har investorer utfordringen når man investerer i selskaper, jobber i styre og toppledelse til beste interesse for eiere og interessenter, eller jobber de mest for å berike seg selv? Andre tema kan være eierstruktur, hvordan eiere, styre og ledelse jobber sammen og er strukturert. Drar alle i samme retning, eller spenner de bena på hverandre? I de tilfeller hvor det ikke er tilstrekkelig eller effektivt tilsyn kan det oppstå utfordringer. For eksempel hvis man har fraværende investorer, et styre som ikke er uavhengig av toppledelsen. Selskapsstyring er ikke et enkelt område, og det kan være ganske vidtrekkende.
Sammenkobling
Det kan være en sammenheng mellom ESG-forholdene, men det kan selvfølgelig også være enkeltstående tilfeller. Noen ganger er det investors preferanser som avgjør, for eksempel personlige forhold, kultur eller religion. Dette kan med andre ord være subjektive vurderinger av faktorer som er rapportert gjennom ulike kanaler. Sustainalytics, som vil være tilbyder av ESG data på selskapene som Morningstar vil benytte til å aggregere opp på fondsnivå, vurderer omtrent 70 ulike faktorer. Morningstar og Sustainalytics ønsker å gi investorer et helhetlig bilde av hvordan fond kan sammenlignes på ESG forhold, i tillegg til å ta hensyn til selskapet og da fondets bærekraftighet.
I tillegg ønsker investorer sjelden å gi avkall på for mye avkastning. Akademiske studier er ikke helt entydige på dette området, men en metastudie av 200 andre studier gjennomført ved Oxford, fant en klar overvekt av sterke resultater fra selskaper som var bærekraftige. Morningstar Rating av fond som er merket ‘Socially Responsible’, viser en noe positiv bias. Men når investorer ser på enkeltfond, må man ta høyde for at det er mange elementer utenfor ESG som spiller inn, for eksempel forvalters evne til å velge verdipapirer.
Det vil alltid være indikatorer på det motsatte. For eksempel blir ofte tobakk ekskludert fra investeringsuniverset, og denne industrien har gitt sterk meravkastning i forhold til MSCI World de siste 15 årene. KLP er eksempelvis en norsk indeksforvalter som gjennomfører negativ filtrering. Fondet følger en variant av MSCI World, justert i henhold til KLPs egne ESG-kriterier, og fondet henger kun etter indeksen med 23 basispunkter per år siste 10 år (0,23 %), og dette inkluderer også 10 basispunkter årlige avgifter. Det ser ut som et lite offer for god nattesøvn.
.jpg)
