Hvorfor velger vi de fondene vi gjør?

Morningstar har sett på hvilke faktorer som gjør at investorer velger ett fond foran et annet. 

Tim Strauts 19.11.2015 | 9.25 Lee Davidson
Facebook Twitter LinkedIn

Før vi går i gang med hovedfunnene fra denne rapporten er det verdt å merke seg at det benyttes statistiske metoder for å kunne si noe om hva som påvirker innskudd eller uttak fra fond globalt. Ett av de viktigste metodegrepene er å benytte vekst i kapital (vekst er alltid enklere fra et lavt utgangspunkt). I tillegg har mange av faktorene forskjellig størrelse, slik at man har konvertert tallene til statistiske størrelser (z-score og standardavvikenheter). For ytterligere detaljer henvises det til den fulle rapporten (klikk her). 

Lave kostnader viktig for amerikanere

Morningstar estimerer at det billigste kvintilet mottok 95 % av all nytegning i USA det siste tiåret, og mange journalister i USA har følgelig skrevet om ‘priskrig’ på fond. Fra 2009 til 2014 gikk det vektede gjennomsnittlige totalkostnadstallet ned fra 0,76 % til 0,64 %. Morningstar har forsøkt å ta hensyn til andre faktorer (stil-tilt, fondsstruktur, forvalterprofil, historiske resultater og kvalitet på forvaltningsselskap) og finner at investors preferanse for lavkostnadsfond er svært sterk i USA, mens den er tilnærmet ikke-eksisterende i markeder som i Europa.

Indeksfond mottar innskudd, men kun aksjefond

Indeksfondene (børsfond/ETF-er ikke del av denne rapporten) har vokst betydelig de siste årene. Mellom 2008 og 2014 vokste indeksfondene i alle markeder med 132 %, mens aktive fond vokste kun 18 %. Riktignok mottok de aktive fondene mer i kronebeløp, mens indeksfondene vokste mest i prosent av aktiva. Vår studie viser at det er de indekserte aksjefondene som mottar innskudd, mens det ikke er noen sterk trend mot indeksering av rentefondene. Det gir mening at man observerer denne trenden, fordi det kan argumenteres for at indeksering virker best i effisiente, likvide markeder, mens renteplasseringer ofte gjøres ‘over skranken’ og er generelt mindre likvid og dermed mindre egnet til indeksering.

Sosialt ansvarlige fond mottar store innskudd

ESG er et polarisert emne i forvaltningsindustrien. Noen hevder at begrensninger i investeringsuniverset vil også begrense avkastningsmulighetene, mens ESG-tilhengere mener det finnes tungtveiende hensyn man bør ta utover avkastnings- og risikobetraktninger. Uavhengig av syn, sannheten er at investorer synes å ha en stor preferanse globalt for fond som investerer på sosialt grunnlag. Tendensen er sterkest i USA og Europa, mens det er en negativ trend i Asia. Vi vet ikke årsaken til denne forskjellen, men vi ser at trenden er innarbeidet og vedvarende.

Morningstar Rating og Morningstar Analyst Rating

Våre undersøkelser viser at investorer har en sterk preferanse for fond som har 5 stjerner, mens det er motsatt for fond som har en, to eller tre stjerner. I tillegg viser tallene at Morningstar Analyst Rating har en positiv effekt på innskudd dersom de er ‘Morningstar medaljør’ (Bronze, Silver, Gold). Spesielt Morningstar Rating er basert på historisk avkastning, så det kan være fristende å anta at det er god historisk avkastning som er årsaken, men vi finner at dette kun er deler av historien. Årsaken er at vi forsøker å kontrollere for historisk avkastning ved å bruke historisk alfa og beta som kontrollvariabler i denne analysen. Til sammen burde historiske alfa og beta plukke opp mye av meravkastningsfaktoren alene. Dermed burde stjerneratingen bli representativ for innskudd utover hva meravkastningen alene kan forklare.

Stiltilt

Fond med stiltilt (strategisk beta) later til å få mer aktiva enn andre fond, men effekten er sterkest i USA.

Effekten av forvalterbytte kan ikke ignoreres

Våre funn har viktige implikasjoner på hvordan forvalterselskapene bør håndtere forvalterendringer. Vi finner en statistisk signifikant og økonomisk sterk sammenheng mellom hvor lenge en forvalter har styrt fondet og graden av innskudd. Siden fond kan ha flere forvaltere, benytter vi den forvalteren med lengst tid i fondet. Merknad, dette trenger ikke å bety forvalters totale erfaring, Morningstar har kun testet forvalters tid i det aktuelle fondet.  Aksjeforvaltere med høyere enn gjennomsnittlig tid i sitt fond, mottar innskudd på omtrent 0,29 % mer per måned. Effekten er der over hele fondsverden. Hvis en aksjeforvalter med 15 års erfaring fra et gitt fond slutter, vil det være en reduksjon i månedlig innskudd med 1,5 % eller mer.

Investorer foretrekker unge fond

Det er en negativ sammenheng mellom fondets alder og nettotegning. Aksjefond som er eldre enn gjennomsnittet opplever uttak på 2,77 % per måned, mens tilsvarende for rentefond var negativt 2,66 % per måned, mens kombinasjonsfondene mistet 3,47 %. En del av konklusjonen her er at unge fond har større sannsynlighet for å motta innskudd. Fondslanseringer skjer ikke tilfeldig, de gjennomføres for å møte opplevd og forventet etterspørsel. Derfor kan man se at dette representerer markedsføringsavdelingenes effektivitet til å fange opp nye muligheter med nylanseringer av fond. Det kan ikke utelukkes at fondets alder er korrelert med andre faktorer, som for eksempel; introduksjon av nye strategier, fond som er bedre posisjonert i distribusjonskanaler, eller at fondene har fått nye eller høyprofilerte forvaltere.

For full forklaring av begrep, metode og dypere innsikt i hvert enkelt tema (og andre tema utelatt her), vennligst se hele rapporten her.

 

Facebook Twitter LinkedIn

Om forfatteren

Tim Strauts  

© Copyright 2024 Morningstar, Inc. Alle rettigheter reservert.

Brukervilkår        Personvern        Cookie Settings          offentliggjøringer