Motvind i norske renter

Økte kredittpåslag gjør at alle norske rentefond faller i verdi i september.

Thomas Furuseth 29.09.2015 | 12:46
Facebook Twitter LinkedIn

I forhold til svingninger i aksjefond er utslagene selvfølgelig svært moderate, men så er forventningene til jevnere avkastning også større i denne aktivaklassen. Hittil denne måneden, per 25.9.2015, har 127 fond falt inntil 1,38 %, mens fire rentefond har steget inntil 0,07 %. Da er kun fond i kategoriene NOK Obligasjon, NOK Kort obligasjon og NOK Pengemarked tatt med.

Nordea Asset Managment mener det uvanlige denne gangen hvordan kredittpåslaget endret seg som følge av markedsaktørenes posisjonering (gjengitt med tillatelse, utgitt 22.9.2015):

«Den korte enden av kurvene er hardest truffet. Et godt eksempel er kommunemarkedet som i dag er invertert. Det vil si at man mottar en høyere kredittspread for de helt korte løpetidene enn for lengre løpetider. Dette er et typisk tegn på at markedet tolker det som skjer nå som en forbigående fase.

Mye av grunnen til den markerte utgangen i kommunemarkedet er tilsynelatende bortfallet av en stor investor i dette markedet.»

Naturlig nok flyttes pengene som følge av hendelser i markedene og hendelser i en sektor smitter over på andre sektorer. Videre skriver Nordea;

«I tillegg har basiswappene mellom Euro og NOK økt betraktelig den siste tiden, hvilket gjør at det koster mer for norske utstedere å hente funding i norske kroner i Europa - som igjen legger ytterligere press oppover for kredittspreadene.»

«En tredje faktor som har påvirket kredittmarkedet negativt den siste tiden er den gradvise endringen i forretningsmodell som vi ser at de bankeide meglerhusene gjennomgår. Effekten av denne endringen [meglerne er mer restriktive med å ta risiko på egen bok red.anm.] ser vi godt på meglernes prising i annenhåndsmarkedet for tiden.»

Videre påpeker Nordeas forvaltere at psykologien gjør det vanskelig å kjøpe noe i dag, når man kan forvente å få det billigere i neste uke.

I etterkant ble styringsrenten kuttet til 0,75 av Norges Bank, torsdag 24.9.2015. Et overraskende kutt pleier umiddelbart å treffe lange obligasjonsfond med fast rente. En lavere diskonteringsfaktor og lavere rentebane vil medføre kursstigning. Selv om de korte rentefondene ikke ble vesentlig påvirket på torsdag, ble det et godt hopp opp på de lengre rentefondene.

 

Rentefond september 2015, fallende kurser

Grafen viser Morningstar Kategori-avkastning for rentefondene siste siden slutten av august. Legg merke til at obligasjonsfondene i blått hoppet grunnet rentebeslutningen torsdag 24. september. Kilde: Morningstar Direct

Rentefond er en viktig og stabiliserende del av porteføljen, samtidig har vi hatt meget god avkastning historisk grunnet en vedvarende reduksjon i rentenivået i mange år (lavere rente betyr høyere verdi på obligasjonene med fast rente – alt annet likt, ergo man får lavere rente fremover som følge av økt kurs på obligasjonen i dag). Økende kredittspread, som Nordea peker på i sin kommentar, er påslaget investorer krever for å investere i rentepapirene. Større påslag betyr lavere verdi på obligasjonen. På tross av at du får noe høyere rente i fondene, så må man huske på rentenivået fortsatt er svært lavt, og det er tynne marginer for særlig videre oppgang i obligasjonskursene, samt lav kupongrente. Hvis man tar på seg risiko (sett bort i fra høyrisiko/høyrentefond), kan man få noe rente, men alt i alt er det ganske magert. Det er få gjemmesteder i dagens lavrentemiljø, men samtidig kreves det en andel i lav risiko, som sikre rentefond og bankinnskudd for sparing kort frem i tid. Det er ikke til å stikke under en stol at dagens lave rente er en belastning for sparere og godt nytt for låntakere. Veien til normal rente kan bli lang, og rentefondene kan til tider vise til negativ avkastning, men svingningene er mye lavere enn aksjefond. Selv om avkastningsmulighetene er små i bank og sikre rentefond, så bør man ikke kaste alle aktivaallokeringsreglene ut med badevannet, man trenger en sunn fordeling mellom alle aktiva. Fordelingen bør avhengig av risikoevne, tidshorisont og risikotoleranse. For noen kan et vanskelig sparemiljø faktisk bety at man bør forbruke nå og ikke i fremtiden, men alt med måte.

Facebook Twitter LinkedIn

Om forfatteren

Thomas Furuseth

Thomas Furuseth  var analytiker og redaktør på Morningstar.no i perioden 2006 til og med mai 2020. Han jobber nå i DNB. Han har en mastergrad i økonomi fra Handelshøyskolen BI med spesialisering i finans.

© Copyright 2022 Morningstar, Inc. Alle rettigheter reservert.

Brukervilkår        Personvern        Cookie Settings