Den norske modellen

Den norske modellen er den rake motsetning av «The Yale Model», sier professor Elroy Dimson.

Thomas Furuseth 28.04.2014 | 11.45
Facebook Twitter LinkedIn

Dimson forklarte under Morningstars årlige europeiske investeringskonferanse rettet mot institusjonelle investorer i Amsterdam at den norske modellen har mange fordeler i forhold til Yale-modellen.

Yale modellen har blitt kjent verden over, etter at investeringsdirektøren David Swenson og Dean Takahashi på mange måter redefinerte porteføljeforvaltningen ved å gå vekk fra tradisjonelle verdipapirer slik som aksjer og obligasjoner, og investerte heller i private selskaper og alternative investeringer. Mange investorer har forsøkt å kopiere Yale’s modell og selv her i Norge har jeg sett rådgivere anbefale porteføljer som etterligner Yale.

Dimson beskrev blant annet Yale-modellen som illikvid, ugjennomsiktlig, kompleks, vanskelig å replisere, og hvor en unngår aksjer og obligasjoner, mens «The Norway Model» er dens rake motsetning, hvor en høster risikopremier ved å investere i likvide aksjer og obligasjoner. I tillegg rebalanseres porteføljen slik at man har et motsyklisk element, ved å kjøpe aktiva som faller i verdi og selge det som stiger i verdi. Yale-modellen på sin side har vanskelig for å rebalansere de illikvide eiendelene.

Dimson roste også Statens Pensjonsfond – Utland for dets åpenhet og lave kostnader (0,07 % totalkostnad per år), og mente det var enkelt for vanlige mennesker å etterligne. I Norge er det KLP Kombinasjon som kommer nærmest oljefondet; 

Professor Elroy Dimson er mest kjent som en av personene bak Dimson, Marsh og Staunton dataserier på verdens finansmarkeder (aksjer og renter) som starter tilbake i 1900. Han viste også det nye av året, at han har gjenskapt tidsserier for land som ble slettet fra finanskartene og som ikke oppstod igjen før på 90-tallet. Han hadde også tidsserier som viste påvirkningen av disse finansielle jordskjelvene og effekten var helt klart størst i vekstmarkedsavkastningen. Totalavkastningen for verden ble også noe redusert, men rokket ikke særlig ved konklusjonen om at det er risikopremie forbundet med å eie aksjer. For utviklede markeder gav de siste 113 årene en gjennomsnittlig årlig avkastning på 8,3 %, mens vekstmarkedene, grunnet den store dippen rundt Andre Verdenskrig hvor finansmarkedene ble opphevet i en rekke land, oppnådde 7,4 % p.a.

Bemerk, Morningstar distribuerer DMS-data, men du kan også lese og se grafer i Credit Suisse Global Investment Returns Yearbook 2014 (ekstern lenke).

Elroy Dimson mente riktignok at oljefondet kunne gjøre noe annerledes, blant annet høste risikopremier gjennom å kjøpe verdiselskaper og småselskaper. I tillegg mente han at en kunne tilføre likviditet når likviditet var knapphetsfaktor og hente likviditet når det var overskuddsvare, men at alt burde gjøres som en tilt som tar fondets størrelse, kostnader og andre forhold med i betraktningen.

Facebook Twitter LinkedIn

Om forfatteren

Thomas Furuseth

Thomas Furuseth  var analytiker og redaktør på Morningstar.no i perioden 2006 til og med mai 2020. Han jobber nå i DNB. Han har en mastergrad i økonomi fra Handelshøyskolen BI med spesialisering i finans.

© Copyright 2024 Morningstar, Inc. Alle rettigheter reservert.

Brukervilkår        Personvern        Cookie Settings          offentliggjøringer