Merk: artikkelen er skrevet for amerikanske forhold, men inneholder interessante betraktninger rundt rebalansering. Den er også noe forkortet og omskrevet.
Du har angitt dine beholdninger, gjennomgått porteføljens X-Ray, og sammenlignet dine aktiva-allokeringsvekter med dine mål. Så snart du har utført dine sjekker blir det smertelig åpenbart: Det er på tide å rebalansere tilbake til obligasjoner.
Tross alt har det brede amerikanske aksjemarkedet steget 14 % (USD) på årsbasis i løpet av de siste tre årene, mens Barclays Aggregate Bond Index har gitt litt mer enn 5 % (USD). Det betyr at en portefølje som var balansert 50/50 mellom aksjer og obligasjoner for tre år siden nå vil ha 55 % i aksjer og 45 % i obligasjoner. For de som tar sikte på gradvis å ta risiko av bordet i påvente av pensjon kan det siste aksjerallyet medført at porteføljevektene er ute av kurs i forhold til sine mål.
Problemet er at obligasjoner ikke er spesielt attraktivt på dette tidspunktet. Selv om du ikke har en krystallkule hendig tilgjengelig, er det lett å se at det blir vanskelig med sterk avkastning fra obligasjoner. Gjeldende renter (Yield) har historisk vært en god indikator på avkastning, og avkastningen på Barclays Aggregate Bond Index er i dag mindre enn 2 %. Med renter så lave som de er akkurat nå, er det ekstremt usannsynlig at obligasjoner vil nyte den samme verdistigning fra fallende rente fremover som vi har sett de siste tiårene. Grantham Mayo Van Otterloo gir prognoser med negativ realavkastning for de fleste typer obligasjonslån, bortsett fra vekstmarkedesgjeld.
Hvorfor rebalansere?
Hva skal du gjøre når en fornuftig porteføljepraksis – jevnlig rebalansering - kolliderer med en aktivaklasse som fremstår som uattraktiv? Bør du søke i deler av obligasjonsmarkedet med bedre forutsetninger fremover, eller vurdere alternative aktivaklasser som utbyttebetalende aksjer i stedet for å kjøpe obligasjoner? Eller skal du bare avlyse hele rebalanseringen?
For det første, avblåse en rebalansering – i alle fall denne gangen - kan virke som riktig fremgangsmåte. Aksjer skriker ikke kjøp ifølge aggregert pris/fair value for aksjer som Morningstars analytikere dekker, men de er heller ikke dramatisk overvurdert. Hvorfor selge en ikke-urimelig verdsatt aktivaklasse i favør av en som kan være i en boble?
Det kan også være vanskelig å forstå den langsiktige grunn til rebalansering, spesielt når du tenker på at praksisen kan utløse skatt og transaksjonskostnader. Det er også det faktum at aksjer generelt har gitt høyere avkastning enn obligasjoner over lange tidsperioder. I en Vanguard studie der de benyttet historiske markedsdata fra 1926 til 2009, ville en ikke-rebalansert portefølje som startet som 60 % aksje/40 % obligasjoner gitt en noe høyere årlig avkastning, 9,1 %, enn en som ble rebalansert periodevis. For rebalanserte porteføljer ville annualisert avkastning i løpet av samme tidsrom variert fra 8,5 % (rebalansert månedlig), 8,9 % årlig avkastning ved kvartalsvis rebalansering og der rebalansering ble utsatt til porteføljen avvik med 10 prosentpoeng fra 60 % aksje-/40 % obligasjonsfordeling.
Den største fordelen med rebalansering kommer i form av risikoreduksjon. Den ikke-rebalanserte porteføljen oppnådde et standardavvik på 14,4% mellom 1926 til 2009, mens de rebalanserte porteføljene hadde alle et standardavvik på ca 12%. Det er betydelig reduksjon i volatilitet uten et tilsvarende fall i langsiktig avkastning.
«Just Do It »
Rebalansering er vanligvis mer fornuftig fra et intuitivt ståsted enn det er i dag. Man er dog avhengig av å være komfortabel med å ha en motsyklisk tilnærming. Klarte du å flytte til obligasjoner på toppen av tech boomen eller flytte inn i aksjer når det blåste som verst i årsskiftet 2008/2009? Psykologisk sett er det vanskelig, men fornuftig sett fra et verdivurderingsstandpunkt. I dag, derimot, kan investorer som flytter til obligasjoner på dagens komprimerte avkastningsmuligheter virke som en grønnskolling.
Likevel har flere finansielle planleggere og eksperter jeg har snakket med uttalt at det er uklokt å revurdere din rebalanseringsstrategi når aktivafordelingen endrer seg vekk fra dine gjennomtenkte mål. Det forutsetter at du har bestemt deg for å bruke en aktivaallokerings-tilnærming som er strategisk og ikke taktisk. Morningstars leder innen analyse av (amerikanske) pensjonsordninger, David Blanchett, sa: "Mitt generelle tema på rebalansering kan oppsummeres med Nikes slagord « Just do it."
Leisa Brown Aiken, en finansiell planlegger på Veo Financial Counsel i Chicago: "Vi anbefaler konsekvent disiplinert rebalansering fordi vi ikke kan forutsi aksjemarkedet avkastning, men basert på historien forventer vi at aksjer skal ha høyere avkasting enn obligasjonsmarkedet over tid."
Til tross for obligasjonenes lavere avkastningpotensial er nøkkelen å dra nytte av rebalanseringen og dens risikoreduserende og diversifiserende effekt de kan ha for en egenkapital-tung portefølje. "De fleste investorer "trenger" obligasjoner fordi potensialt sett har aksjer en mye større nedside enn obligasjoner og mesteparten av tiden beveger ikke avkastningen i aksjer og obligasjoner side om side."
Men selv da disse økonomiske eksperter advarer mot å tvile på rebalansering på dette tidspunktet, sa de fleste at de ville anbefale noen justeringer på renteinvesteringene.
Roger Wohlner, Asset Strategy Consultants i Arlington Heights sier: "En ting som jeg gjør til en viss grad med kunder er å korte inn på durasjonen [et mål for rentefølsomhet] til obligasjonsfond og børshandlede fond. Tidspunktet for dette kan være tidlig, men dette er en måte å kontrollere risiko. "
Se på andre investeringer
Blanchett har en fast tiltro til konseptet rebalansering, men bemerker seg at investorer ikke trenger å flytte all rebalanseringspengene til obligasjoner. "For noen investorer kan det være verdt å se nærmere på andre investeringer som ikke er så konservative som obligasjoner, da de potensielt kan tilby en høyere avkastning. For eksempel high-yield obligasjoner, råvarer, eiendom og aksjer med høyt utbytte er noen eksempler. "
For å hjelpe og oppveie en større nedside ved å legge til disse ikke-obligasjons aktivaklasser, tilbyr Blanchett løsningen nedenfor: "Et alternativ er å kutte ned på de super-høy-risiko aktivaklasser, som for eksempel nye markeder, dersom du kommer til å øke allokering til annet enn obligasjoner."
