Tilfeldige observatører av finansmarkedene har i disse dager sannsynligvis dannet et ganske klart syn på ting. Vanlige oppfatninger er at aksjer aldri har vært så ustabil og farlig som nå, at de gode tidene er bak oss, og at vi alle bør lære å leve med mye lavere avkastning i våre porteføljer fremover. Videre hevdes det at fysisk gull er det eneste vi virkelig kan kalle en trygg investering. Det som er slående om disse vedtatte sannheter, er at de er for det meste er grunnløse påstander.
Perioden etter den globale finanskrisen i 2007-2008 er urokkelig blitt tenkt som en "ny normal" hvor det forventes lavere avkastning på risikable aktiva. I virkeligheten har det vært en av de sterkeste perioder med aksjeavkastning i mange av aktørenes karriere. I februar 2012 hadde S&P 500 en tre års akkumulert avkastning på hele 97,9 %, avkastningen er riktignok en følge av reversering av knusende tap under krisen. De eneste gangene vi har sett sammenlignbare gevinster er “go-go” dagene på midten av 80-tallet og de ekstreme høydene nådd av IT-boblen på slutten av 90-tallet. Enhver investor som skydde aksjer i 2009 på grunn av deres "nye normale" lavere avkastningsforventninger ble svært rammet finansielt av beslutningen. Sentimentet minner om den kjente BusinessWeek førstesiden "The Death of Equities" utgitt i 1979, kort tid før et 20-årig oppgangsmarked i aksjer.
Dette er også et miljø som preger dekningen i media, der man får oppfatningen av ekstrem volatilitet for verdipapirer. Hodene våre kan spinne rundt med alt snakket om risiko på / risiko av, høyfrekvent handel, flash-krasj, og så videre. Og kapital har blitt pløyd inn i minimum varians og lave betaprodukter for å få noe dekning fra markedets pisking. Men med denne bakgrunn har VIX-indeksen (et mye brukt barometer for volatilitet) vært nede på laveste nivå på flere år. Etter å ha seilt nord for 80 på slutten av 2008, har VIX falt ned til bare 12,5 i 2013 midten av januar, et nivå den ikke vært på siden januar 2007. Dette stupet i har vært litt av et tilbakeslag for volatilitet-linkede børshandlede produkter (ETP) slik som Ipath S & P 500 VIX Short-Term Fut ETN (VXIS), som ble lansert i slutten av 2009 for å kapitalisere på en gjennomgripende følelse av frykt i markedet. Fondet har mistet mer enn 96 % av sin verdi siden 2009.
Søken etter "Gullstandarden"
Med mange av de tidligere trygge statsobligasjonsutstedere i trøbbel, har investorene flyktet til fysisk gull som, vel, gullstandarden for trygge investeringer. Men hvordan skal vi måle "sikkert"? Den månedlige avkastningen fra en investering i spotprisen på gull har vist annualisert volatilitet på 18,9 % i løpet av de siste 10 årene. Det er høyere standardavvik enn MSCI World-indeksen (sistnevnte måler avkastningen/risikoen til globale aksjer). Selvfølgelig har den totale avkastningen til gullet tilnærmet tråkket på MSCI World, men svingningene er lærerike og påminner oss om at uansett hvilke spesielle egenskaper vi tillegger dette edle metallet, kan dens pris like lett gå ned så vel som opp. Vi bør ta en pause før vi erklærer noe for den sikreste delen av vår portefølje, når det har vært mer volatilt enn aksjer over en 10-årsperiode.
En annen bred antagelse er knyttet til at de overlegne ferdigheter og tilgang av «de som vet» i kapitalforvaltningsselskapene er hedgefond-forvalterne. De erbetraktet som "smarte penger", og at oppfatningen er absolutt forsterket av avgiftene de belaster. Rart er det da, at disse "smarte pengene"-målt ved Morningstar Broad Hedge Fund Index-har dårligere avkastning enn S&P 500 i syv av de siste ti kalenderår. Når alt kommer til stykket er det ingenting magisk over hvordan den gjennomsnittlige hedgefond-forvalter investerer; investorer som er forsiktig med kostnader, er disiplinerte, og fokuserer på svært lang sikt har all mulig sjanse til å gjøre det like godt.
Stor forskjell mellom antagelser og virkelighet
Disse eksemplene illustrerer den enorme kløften som har utviklet seg mellom den generelle stemningen rundt markedene, og realiteten av hvordan de har utviklet seg. En av de beste aktivaklassene i 2012 var greske statsobligasjoner. Tenk på det i sammenheng med alt du leste gjennom hele fjoråret.
De globale finansmarkedene har blitt svært komplekse. Det er veldig enkelt og beroligende for oss å klamre seg til den enkle og intuitive historien, og å lytte til forståsegpåere som bringer små biter av informasjon. Men vitale elementer i å lykkes med å forvalte vår finansielle helse er evnen til å skjære gjennom mye av den konvensjonelle visdommen, og holde fokus på våre langsiktige mål uten å la hverdagsdrama få oss ut av kurs. Når "alle vet" at noe er tilfelle, kan du vanligvis innkassere på at det motsatte er sant.
