Vanskelig for aktive forvaltere

Vær selektiv når du velger aktive forvaltere.

Thomas Furuseth 11.02.2013 | 10:29
Facebook Twitter LinkedIn

Morningstar følger et stort antall verdipapirfond (både UCITS og ikke-UCITS). I dagens klima er det interessant å se at aktive forvaltere har hatt en svært vanskelig tid, ikke bare over kortere tider slik som 3 og 5 år, men også de siste 10 årene. Det er noen forskjeller blant indeksfond i de ulike kategoriene, blant annet gjør indeksfondene det dårligere i markeder hvor kategoriene er mindre homogene, det vil si at visse kategorier inneholder fond som investerer i alt fra småselskaper, verdiselskaper, vekstselskaper, også videre. Det gjelder blant annet Morningstar Kategori Norske aksjer og Nordiske aksjer.

Kort om metode.

Jeg trakk ut alle fond som er tagget som indeksfond i Morningstars europeiske database. I tillegg til verdipapirfond, tok jeg også med børsfond. Så tok jeg vekk de fondene som var dyrest, det er absolutt ingen grunn til å betale aktive kostnader for passive indeksfond. Jeg var riktignok ikke spesielt streng, så jeg satte grensen ved 1% p.a. Deretter benyttet jeg Morningstar Rating og persentil av Morningstar Riskiojustert avkasting for å utregne gjennomsnitt innad i hver kategori.

Vanskelig periode for aktive forvaltere.

Globale indeksfond slo 67 % av alle fond i kategorien Globale Store selskaper, Blanding over 10 år. Det er riktignok noen få observasjoner som ligger langt utenfor de fleste andre. Fjerner man disse (som for øvrig er blant de dyreste gjenværende indeksfondene, men det kan også være andre forhold, som annen indeks osv), så slår indeksfondene hele 75 % av alle fond i Global Store Selskaper Blanding. Denne kategorien har omtrent tusen fond/andelsklasser med 10-årshistorikk, og omtrent 2300 med 3-årshistorikk. Med andre ord er det sterk konkurranse i denne kategorien. Siden det var spredning i indeksfeltet ønsket jeg å se sammenheng mellom kostnader og relativ avkastning. I indeksforvaltning betaler man for det man IKKE får, nemlig konkurransedyktig avkastning. Det vil si høyere kostnader gir deg lavere/svakere avkastning. Ingenting nytt under solen.

Aktive fond som investerer i Europa og USA har tilsvarende utfordringer. For europa-fond, så er det tilsvarende spredning i feltet, og de er et par fond som har vesentlig svakere resultater enn de andre indeksfondene. Tar man vekk disse så har snitt-indeksfondet (22stk) slått 68 % av alle andre fond de siste 10 årene. Det mest interessante med Europa-tallene, er at fondene ikke har like sterk sammenheng mellom kostnadene og avkastning, men ved å kaste et blikk på tallene, så ser det ut til at det er relativt få fond som er i den dyre enden av skalaen og en mer kompakt prisgruppe.

Amerika-fond har kanskje den tøffeste oppgaven av alle, indeksfondene slår i snitt 78 % av alle fondene i kategorien. Altså bare hvert femte fond klarer å holde følge med snittet av indeksfondene. Her finner vi også sterkest sammenheng mellom kostnadene til fondet og resultatene. Høye kostnader = svakere resultater.

De områdene hvor indeksfondene har hengt etter er i kategorier slik som Norge og Norden de siste ti årene. Det er nok flere årsaker til det, men hvis jeg skal peke på hovedårsak så har fondene i disse kategoriene gjerne en bias mot små og mellomstore selskaper. Spesielt i perioden 2003 til 2007 hadde små og mellomstore selskaper veldig høy avkastning. Videre har utvalget av indeksfond i disse kategoriene vært mindre enn i de større markedene. Jeg begrenset ikke utvalget til hva som var tilgjengelig i Norge.

Er indeksfond en uniform gruppe?

Det korte svaret er nei, men forskjellene er ofte mindre enn hva vi ser hos aktive forvaltere. Kort om hva man bør se etter:

Kostnader – hva koster fondet? Høye kostnader er helt bortkastet her.

Hvilken indeks følger fondet? – Forskjellige indekser har forskjellig avkastning, sørg for at indeksen som følges er anerkjent. Indeksen må også passe for din portefølje.

Hvordan gjenskapes indeksen? – Det kan benyttes ulike måter for replikering, alt i fra bruk av derivater (futures, swaps etc) helt eller delvis, full replikering av indeksene (alle aksjene er på fondets dopotkonto), en eller annen sampling-metode (fondet eier visse aksjer, men ikke alle) også videre.

Utlån av verdipapirer. Hvis fondet låner ut verdipapirer, hvordan fordeles inntekten (gjelder spesielt utenlandske fond) mellom forvalter og investor? Hvordan ivaretas sikkerheten?

Hvor dyktig har forvalter vært til å etterape indeksen? Se på grafen til fondet mot indeks, så får du et godt bilde av forvalters dyktighet.

Indeksfond har helt klart vært en attraktiv investeringsmulighet, men avkastningen blekner mot hva de beste slik som SKAGEN’s globale fond har prestert. Og slik vil det kanskje fortsette å være fremover: Du vil ikke få den beste avkastningen i indeksfond, men sannsynligvis ikke den dårligste heller. Du investerer på linje med «gjennomsnittet» i markedet.

Videre bør en huske på at vi har hatt litt spesielle markeder de siste årene, hvor det har vært et sterkt fokus på de største og tryggeste selskapene på verdens børser, dermed vil naturlig nok indeksene og indeksfondene glimre. Du bør være forsiktig å ta det for gitt at indeksfond alltid vil være blant de beste fondene, men hvis du antar rundt regnet gjennomsnittlig avkastning og kanskje litt bedre, så har du forventningene på det rene.

 

Facebook Twitter LinkedIn

Verdipapirer nevnt i artikkel

Navn på verdipapirPrisEndring (%)Morningstar Rating
SKAGEN Global A  

Om forfatteren

Thomas Furuseth

Thomas Furuseth  var analytiker og redaktør på Morningstar.no i perioden 2006 til og med mai 2020. Han jobber nå i DNB. Han har en mastergrad i økonomi fra Handelshøyskolen BI med spesialisering i finans.

© Copyright 2022 Morningstar, Inc. Alle rettigheter reservert.

Brukervilkår        Personvern        Cookie Settings