2012 resultater, og prising av utvalgte aksjekategorier

Et kort tilbakeblikk på 2012, med verdsettelse av de ulike kategoriene.

Thomas Furuseth 22.01.2013 | 10.19
Facebook Twitter LinkedIn

Morningstar forsøker etter beste evne å klassifisere aksjefondene der de naturlig hører hjemme basert på faktisk porteføljebeholdning som er mottatt fra forvalter. I tillegg samler vi inn massive mengder med data globalt som kan sammenstilles på forskjellige måter. Målet vårt er å hjelpe deg og andre investorer med å gjøre bedre investeringsbeslutninger.

Det er riktignok ikke lett, da alle investorer har forskjellige behov. Derfor er mye av websidene lagt opp til å gi dere som investorer mye informasjon. Kanskje det til og med er for mye informasjon eller for mange fond?

I artikkelen videre har jeg gruppert noen topp- og bunnlister basert på Morningstar sine kategori-data for 2012.

 

Kategorier med lav PE

 

Kategorier med lav PE
Navn Gj.sn. M. Cap (mil) EUR P/E (TTM) P/B (TTM) ROE % (TTM) Avkastning 2012 Avkastning 2011
UK Large-Cap Blend Equity 21,353 9.9 1.8 21.7 10.7 -3.5
BRIC Equity 20,824 9.5 1.5 20.0 4.8 -24.0
Emerging Europe Equity 8,007 7.7 1.2 19.1 15.0 -27.7
Africa Equity 2,978 7.3 2.0 20.8 14.0 -24.6
Russia Equity 7,320 6.5 0.9 19.6 4.7 -26.6

Husk, vi viser kun gjennomsnitt for P/E for de verdipapirene vi har. Morningstar benytter både interne og eksterne kilder for fundamentalverdier. Ikke overraskende finner vi vekstmarked-kategorier hvor fondene har lavest P/E. Samtidig var det blandet avkastning for fondene i disse kategoriene i 2012. Investorene var forsiktige med risiko under store deler av 2012 og i visse markeder kan det tenkes at investorene vil fortsette med å være forsiktig.

Kategorier med høy PE

Kategorier med høy PE
Navn Gj.sn. M. Cap (mil) EUR P/E (TTM) P/B (TTM) ROE % (TTM) Avkastning 2012 Avkastning 2011
Global Large-Cap Growth Equity 27,625 14.8 2.2 20.3 7.1 -8.3
Asia-Pacific inc. Japan Equity 19,601 14.8 1.4 13.6 7.6 -15.8
US Large-Cap Blend Equity 50,664 14.8 2.1 21.1 5.1 0.2
Japan Large-Cap Equity 10,902 13.9 1.0 7.3 0.0 -12.2
Global Large-Cap Blend Equity 34,469 13.8 1.7 17.4 6.3 -8.4

Fondene som klassifiseres som globale har gjerne en stor porsjon plassert i amerikanske aksjer, slik at det er ikke unaturlig at disse fondene har en del til felles. Samtidig er det verdt å se på japanske aksjer, som opplevde 0 i avkastning i fjor og har gjennomsnittlig ROE på 7%. 

Høyest avkastning

 

Kategorier med høyest avkastning
Navn Gj.sn. M. Cap (mil) EUR P/E (TTM) P/B (TTM) ROE % (TTM) Avkastning 2012 Avkastning 2011
Norway Equity 4,269 10.7 1.2 13.2 15.7 -18.2
Emerging Europe Equity 8,007 7.7 1.2 19.1 15.0 -27.7
Nordic Equity 4,616 10.8 1.7 19.1 14.2 -20.1
Africa Equity 2,978 7.3 2.0 20.8 14.0 -24.6
Asia ex Japan Equity 16,628 12.9 1.6 17.9 12.5 -17.6

Norske aksjer ligger gjerne enten på pallplass eller så nekter vi nesten å fullføre ”løpet”, med andre ord havner på bunnplass. Avkastningen i 2012 var blandet, og mye drevet av markrorelaterte hendelser. Men, når året ble gjort opp så fikk en rekke markeder noe som må beskrives som god avkastning. Vekstmarkeder leder an. Husk at vi ser på avkastning i norske kroner og at den norske kronen styrket seg mot mange valuta i 2012. Hvis vi hadde sett på avkastning i lokal valuta ville resultatlistene sett annerledes ut.

Dårligst avkastning

 

Kategorier med høyest avkastning
Navn Gj.sn. M. Cap (mil) EUR P/E (TTM) P/B (TTM) ROE % (TTM) Avkastning 2012 Avkastning 2011
Brazil Equity 9,322 12.3 1.8 17.2 -2.6 -22.0
Japan Large-Cap Equity 10,902 13.9 1.0 7.3 0.0 -12.2
Russia Equity 7,320 6.5 0.9 19.6 4.7 -26.6
BRIC Equity 20,824 9.5 1.5 20.0 4.8 -24.0
US Large-Cap Blend Equity 50,664 14.8 2.1 21.1 5.1 0.2

Prisen du betaler for selskapet har en betydning for resultatene. Men i visse land kan det være gode grunner til at investorer krever høyere avkastning for pengene, fordi den oppfattede risikoen er høyere. Om det er reelt eller ikke, må være opp til hver enkelt investor å bedømme. Et tegn i tiden var det kanskje at de kategoriene hvor fondene oppnådde høyest direkteavkastning i 2012 også var de kategoriene som hadde høyest sluttavkastning. Det var ikke en perfekt sammenheng, men tendensen var klar. Og mens vi snakker om jakten på direkteavkastning, så leder det oss videre til rentefondene

Renteavkastning

Det som skjedde i rentemarkedene i 2012, er det som kanskje var mest interessant. Investorene var forsiktige med å kjøpe aksjefond, mens pengene flommet inn i ulike typer av rentefond. Det kan være flere årsaker til det, men noe som kan nevnes er at renten i obligasjonsfond, og da spesielt utenfor Norge. Selv i kategorien Rente, NOK Obligasjoner er renten moderat, fra 1,7% til drøyt 3,7% og dette var høst/vinter 2012. Vi ønsker oss bedre rentedata og sender jevnlig forespørsler om dette til forvalterne i Norge. Forskjeller i forventet rente henger sammen med ulik kredittkvalitet i porteføljene, der statsobligasjoner har lavest avkastningsmuligheter. Før du kjøper rentefond, spør rådgiver/forvalter om rentenivået i fondet og kredittkvaliteten. Dette bør danne et grunnlag for hvilke forventninger til fondets avkastning du bør legge til grunn i det mellomlange bildet. I fjor hadde vi også en nedgang i rentenivå, slik avkastningen i Rente, NOK Obligasjon ble 5,3 % og noe lavere med 2,9% for Rente, NOK Kort Obligasjon og tilsvarende i pengemarkedsobligasjonkategorien. Husk at det er stor forskjell på fondene også innenfor disse kategoriene.

Vær forsiktig med å forvente verdistigning på obligasjoner i 2013, og invester primært basert på forventet rente /kupongrente. Vær også forsiktig med å ta på deg for høy kredittrisiko i et forsøk på å øke avkastningsmuligetene. Det er fort gjort å la seg blende av avkastningene som har vært innenfor spesielt High Yield (søppelobligasjoner), men husk at disse obligasjonene kan falle 20-30% i et dårlig år. Og etter et godt år som i fjor, er avkastningsmulighetene lavere. Forsøk å sette lave forventninger til avkastning i obligasjoner.

Facebook Twitter LinkedIn

Om forfatteren

Thomas Furuseth

Thomas Furuseth  var analytiker og redaktør på Morningstar.no i perioden 2006 til og med mai 2020. Han jobber nå i DNB. Han har en mastergrad i økonomi fra Handelshøyskolen BI med spesialisering i finans.

© Copyright 2024 Morningstar, Inc. Alle rettigheter reservert.

Brukervilkår        Personvern        Cookie Settings          offentliggjøringer