Hvis du skal kjøpe et nytt hus om ett år, eller en ny TV om noen måneder, så trenger du sannsynligvis ikke å bekymre deg altfor mye om inflasjon. Hvis du har et budsjett på 2,1 millioner og sluttprisen blir 2,13M, eller om du må betale 5000 kroner i stedet for 4500kroner, så er det absolutt kjedelig, men tross alt overkommelig. Når det gjelder elektronikk så har de blitt billigere og bedre over ganske mange år, mens husprisene har holdt seg sterke i Norge, i motsetnining til mange andre markeder slik som USA.
Når det gjelder pensjonsisttilværelsen så gjør du ikke et kjøp, men mange små over lengre tid. Selv om det kan være mange år før du går av med pensjon, kan det å ikke regne inn stigende priser være forskjellen på en komfortabel finansiell tilværelse, og å måtte skrape sammen nok for å nå målet. Det kan også da være forsent til at det gjør en vesentlig forskjell.
På enkeltstående basis kan inflasjon virke som en liten fiende. Hvorfor skal du bekymre deg over 2 %, 3 % eller kanskje til og med 5 % inflasjon per år?
Årsaken er ganske klar, akkumulert over mange år kan inflasjon faktisk bli en stor svingfaktor, altså noe du må ta hensyn til.
Ta for eksempel en 50 årig person som har gjort en ”bak på konvolutten” kalkulering av hvor mye han trenger oppspart gjennom stat og privat for å ha det ok i pensjonisttilværelsen. Han vil at pengene skal vare fra han fyller 67 til han blir 95. Han bruker standard tommelfingerregel at han trenger minst 80 % av nåværende inntekt på 650 000 kroner (vi bruker et relativt stort og rundt tall for å lette kalkuleringen). La oss si du får 270 000 kroner fra staten (sjekk din pensjon hos NAV ). La oss anta at du mangler 250 000 kroner per år for å klare målet om 80 % bruttolønn. Du må da ha 3,8 millioner i private oppsparte midler(gjort gjennom jobb og egen sparing) for å få samme bruttoinntekt.
Det kan høres håndterbart ut (eller ikke, avhengig av ditt perspektiv). Dessverre er estimatet helt på jordet, fordi kalkuleringen ikke tar hensyn til økte levekostnader (inflasjon). Hvis vi antar dagens verdi til 520 000 kroner, inflasjon på 2,5 % per år, så vil beløpet du trenger vokse til nesten 800.000 kr per år ved fylte 67 år. Dessverre stopper ikke inflasjonen der, når du er 95 vil beløpet ha vokst til 1.6 millioner. Staten justerer opp pensjonen med lønnsvekst – 0,75 %. La oss anta at forholdet mellom utbetaling fra staten og fra egen lomme holdes konstant (før skatt). Pensjonisten trenger da nesten 400 000 kroner ekstra hvert år for å opprettholde likt konsum. Skal du klare å utbetale slike beløp, må du ha 7,6 millioner plassert når du går av med pensjon, med forutsetningene ovenfor, for å kunne opprettholde kjøpekraften. Skal en klare å spare opp et slikt beløp gjelder det å starte tidlig!
Innskuddsbasert pensjon
Mange har innskuddsbasert pensjon gjennom sitt arbeidsforhold, det vil vel hjelpe? Dessverre mottar mange lovens minimum, 2 % av lønnen årlig. La oss fortsette eksempelet, anta videre at det har vært en innskuddsordning siden personen var 26 år, tok lang utdannelse og arbeidet under god lønn til 67 (samme forutsetninger som ovenfor, bare at lønnen økte med inflasjonen og en gradvis opptrapping til 650000 kroner. Videre fikk personen 5 % avkastning, hvor mye sitter personen med i innskuddspensjon ved fylte 67 år? 2,1 millioner. Denne personen har i tillegg drøyt 20 år ekstra med inflasjon som skal gjøres opp. Skal personen, med disse forutsetningene, nå målene sine, må han eller hun finne en måte å øke sparingen på så tidlig som mulig. Hvis personen utsetter å tenke på dette til han er 50, vil det ikke være mulig å unngå fall i forbruk.
Det er en enorm forskjell mellom inflasjonsjustert lønn og målt i dagens kroneverdi. Sparing til pensjon er rimelig fryktinngytende i utgangspunktet, og samtidig smyger inflasjonen seg på oss, så er det mange pensjonister som ikke tar hensyn til eller tenker over stigene priser når de planlegger hvor mye som må settes til side til pensjonen. Dermed kan man få en falsk trygghetsfølelse når en ser porteføljen vokser. I tillegg kan mange glemme å sikre seg mot inflasjon slik at man kan opprettholde kjøpekraften.
Her er noen punkter som kan være til hjelp når man planlegger pensjon:
Tenk helhetlig (og realistisk)
Hvis du sparer for et mål som er langt i fremtiden eller at du skal bruke av sparingen over en årrekke, begynn med å kalkulere hvor mye du trenger og dermed gå derifra til å finne ut hvor mye du må spare hver måned. Finn et verktøy som er så helhetlig som mulig, veldig grunnleggende kalkuleringer vil komme til kort. Du bør i tillegg til å tenke over inflasjon, ha en fornuftig forventet avkastning på porteføljen (4-5 % er et greit utgangspunkt for en balansert portefølje). Gode pensjonskalkulatorer burde ta hensyn til både pensjon fra staten, men også fra innskudd/ytelsespensjon, samt hvilken skatt du må betale.
Skreddersøm
Husk at inflasjonen kan være individuell! Tenk litt over om det er forhold som gjør at du bør vurdere høyere eller lavere inflasjon enn resten av samfunnet. Hvis du planlegger å være gjeldfri når du går av, vil du ha lavere levekostnader enn om du har igjen restgjeld.
Har du beskyttelse?
Pensjonen, etter pensjonsreformen, i Norge følger lønnsveksten med et fradrag på 0,75 %. Det vil si at over de årene du er pensjonist, vil du henge stadig lenger etter den generelle lønnsutviklingen. Akkurat nå er det overgangsordninger. Det er overgangsordninger for opptjening til ordningen, men personer født senere enn 1962 vil følge den nye pensjonsordningen helt.
Husk at ”sikkert” kan bety sørgelig
Etter finanskrisen og nedsmeltningen fra 2007 frem til tidlig 2009 har mange investorer gått over til kontanter og obligasjoner, i den tro at en liten men sikker avkastning er bedre enn de ville kastene som skjer i aksjer. Nå, når rentenivået er så lavt, samt at du har inflasjonen lurende i bakgrunn, er det viktig å huske at sikkerheten i renteinvestering kan være en illusjon, siden skatt og inflasjon kan ta vekk all avkastning og litt til.
Skatt
Innskuddspensjon skattes som vanlig pensjonsinntekt, og det er ingen skatt før utbetaling, verken formue eller avkastningsskatt. Hvis du sparer utenfor pensjonsordninger med skattefradrag, vil rentedelen av porteføljen belastes årlig med 28 % skatt av renteinntekt. Aksjefond har en utsatt skattefordel, samt at du får fradrag for risikofri rente. Samtidig er det viktig å huske at du sparer etter at du har betalt skatt i dag, altså av nettolønningen din, hvis du da ikke investerer i IPS.
Har du en kombinasjon av innskuddspensjon og privat sparing utenom pensjonsordninger, bør du ta rebalansering inne i pensjonsordningen (ingen skatt). Det betyr at så mye av aksjeandelen i din totaløkonomi er utenfor ordningen for å redusere skattebelastningen.
Løsning?
Finnes det noen løsning på utfordringen?
Et par korte huskepunkter:
- Start sparingen tidlig
- Be om høyere innskudd i innskuddspensjonen fra jobben
- Tilpass aksjeandelen i forhold til horisont, lang horisont bør bety mer aksjer (men ikke bare aksjer)
- Vurder om det er mulig å redusere forbruket i pensjonisttilværelsen
- De nye reglene vil gjøre at privat ansatte kan jobbe i pensjonisttilværelsen. I tidlig fase kan dette være en god måte å spe på inntekten
- Utsett pensjonsavgangen. Ved å vente, vil man etter de nye regelene få mer utbetalt fra staten, i tillegg sparer man opp mer penger.
.jpg)
